Henriette Steenstrups selvkomponerte hjertebarn, Pørni, tok så vel nordiske (og internasjonale) seere som kritikere med storm for fire år siden.

Opprinnelig en Viaplay-serie, men senere solgt til Netflix; som i august i fjor lanserte den smått skuffende fjerdesesongen.

Nå er Pørni (Steenstrup), og hele familien Middelthon, tilbake med sin svanesang. Og vi kan gledelig konstatere at finalesesongen sitter som et skudd – som en av Nordens fremste emosjonelle TV-serier.

 

Det krevende hverdagslivet

Nok engang får vi bli med på innsiden av familielivet til den høyst gjennomsnittlige Oslo-familien Middelthon. Bestående av den hardtarbeidende, omsorgsfulle og lett bekymrede alenemoren Pernille/«Pørni», hennes selvsentrerte medisinstudent-datter Hanna (Vivild Falk Berg), det aspirerende fotballtalentet Sigrid (Ebba J. Öberg) og morfar Ole Johan (Nils Ole Oftebro).

Pørni ble for år tilbake skilt fra den komplett egosentriske Finn (Jan G. Røise), og strever fortsatt med sin relasjon til menn, samtidig som hun så absolutt ikke er kommet over sorgen etter sin søsters alt for tidlige bortgang.

Nå er hennes tidligere av-og-på-flamme, Kommune-Bjørnar (Gunnar Eiriksson), blitt hennes sjef i barnevernet. En stadig mer krevende arbeidsdag, som både er fysisk og mentalt utmattende. På hjemmefronten strever hun med en våryr 80-årig pappa, som nylig kom ut av skapet, og nå planlegger et bryllup på størrelse og omfang med en kongelig vielse.

Autentisk

Steenstrup er både serieskaper og manusforfatter, og har skapt en usedvanlig genuin og tvers gjennom autentisk dramakomiserie. Forfattere av amerikanske familiedrama-serier bør valfarte til det Steenstrupske hjem for å lære seg å skrive troverdig, ektefølt, jordnært og intelligent drama.

Jovisst blir det litt overtydelig at Pørni og Bjørnar igjen bør «finne tonen», noe alle andre enn hovedpersonene ser, og handlingens sentreres stort sett rundt de samme konfliktlinjene som de foregående sesongene.

Men det er da også noe forfriskende nytt denne sesongen, der både vi seere og (etter hvert) Pørni selv, innser at noe større står på spill.

Det hviler et «nå-eller-aldri»-slør over hennes livssituasjon, og med barna ute av redet, en (snart) nygift pappa og en stadig mer krevende jobbsituasjon (inkludert utmattende nattevakter) står Pernille på et vippepunkt. Kan hun igjen stole på en mann, eller er hennes avdøde søster den eneste hun kan betro seg til?

 

Hele følelsesregisteret

Tilnærmet ingen nordiske skuespillere er bedre til å formidle et komplekst følelsesregister enn Steenstrup. Hun har et ansikt som en åpen bok, og utstråler hele sitt emosjonelle kartotek, fra bunnløs sorg, fortvilelse til glede og opprørthet.

Om det er hudløse sjalusi overfor sin svogers nye flamme eller venninnenes «perfekte» parforhold, genuint raseri over «udugelige» kollegaer eller irritasjon over «håpløse» menn, så formilder Steenstrups varme karakter noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i, fra det helt ordinære, kompliserte og uperfekte hverdagslivet.

Når hun så suppleres med en fyrrig Falk Berg, som er eksepsjonelt leken i sin nonchalante livsførsel, selvsentrert og egoistisk men like fullt godhjertet og unghoppe-usikker, samt en godslig Oftebro og sterkt sjarmerende Eiriksson, blir det inderlig godt TV-drama.

Legg så til nydelig foto, subtilt klipp og en sømløs dramaturgi, toppet med et fengende musikalsk lydspor – og Steenstrup & Co har oss solid hektet på den emosjonelle kroken.

Tusen takk for at du delte denne reisen med oss, Steenstrup. 5 stjerner til et usedvanlig vellykket, samtidig høyst ordinært, mellommenneskelig drama.

Finalesesongen bestå av seks episoder, som alle slippes den 15. mai. Anmeldelsen er basert på hele sesongen.