Sjelden har vekten av et testprodukt vært så talende for ytelsen. Med en vekt som minner mer om en kraftig forsterker, er Rotel Michi Q5 en av de tyngste CD-spillerne vi har testet. 

Den er også unik på flere måter, og da tenker vi ikke på de sjenerøse målene og fotavtrykket spilleren setter på benken, men den er konstruert annerledes enn hva som er vanlig – selv for dyre spillere. 

Rotel selv kaller den en transport DAC, fordi den har både digitale inn- og utganger, og analoge utganger slik CD-spillere har. Det er i og for seg ikke så unikt. Det er mange CD-spillere som har digitale innganger for andre lydkilder, men toppmatede spillere er det langt i mellom.

Spilleren, som hører til Rotels high-end Michi-serie, har fått en påkostet avspillemekanisme, som ikke er hentet fra delekatalogen til hvem som helst. 

Kjernen i den mekaniske avspillingen er basert på komponenter fra Toshiba, som styrer selv avspillingen og feilkorreksjon og dekoding, men styringen av laserlesingen, servokontrollen av motor, er sydd sammen med Rotels egen kode. Laser-mekanismen henger på undersiden av en CNC-frest plate i metall, og en 1,1 kilo tung stabilisator legges oppå avspilleren etter at man har lagt på en CD.

Alt dette er montert i samme type kabinett som Rotel bruker på de øvrige komponentene i Michi-serien. Med to ringkjernetransformatorer, en skjermet strømforsyning og en frontplate i glass, får alt dette vekten opp i 23,5 kilo. Det er ikke så langt unna vekten til den integrerte Michi X3 Series 2, en 2 x 350 W forsterker.

Ethernet med en tvist 

Alle som har ønsket seg strømming i Michi-serien, vil nok bli skuffet over å høre at Michi Q5 har Ethernet, men ikke streaming. Det er ikke Bluetooth her heller, og ikke Wifi. Ethernet-kontakten brukes faktisk til nettverkstilkobling, men bare for å hente ned CD-data fra en server. I praksis betyr det at fargeskjermen viser albumcover, artist, låt og så videre, og det er det. 

De øvrige tilkoblingene, foruten balansert og ubalanserte analoge utganger, er optisk og koaksial inn, en PC-USB-inngang for opp til 32-bit/768 kHz DSD- og PCM-filer, og støttefunksjoner som 12V trigger, RS232 og kablet fjernstyring av flere Rotel-produkter. 

SACD? Det støtter den ikke, og det gjør heller ingen andre CD-spillere fra Rotel. 

Den digitale kjernen i spilleren, er en åttekanals 32-bit / 768kHz DAC-krets som vi kjenner fra før (ESS Sabre ES9028PRO).  

Spilleren er også testet med Roon, slik at man kan koble til en Roon-klient for avspilling, hvis man foretrekker det.

Betjening

Det finnes en system-meny her hvor man kan stille lyset i displayet, endre navn på innganger, koble til nettverk, oppdatere fastvare, osv. Det er også her man kan stille PC-USB inngangen til DSD, MQA og PCM, opp til de vanlige 24-bits/192 kHz, eller PCM opp til 32-bit / 768kHz.

Den gedigne spilleren gir et massivt og tillitvekkende kvalitetsinntrykk, men har noen betjeningsmessige pussigheter. Den minimalistiske fjernkontrollen har ingen stoppknapp. Man må holde pause/start-knappen inne i noen sekunder, så stopper platen. Glassfronten har kun en innfelt strømbryter. Betjening av avspillingen foregår altså ikke på fronten, men med skjulte knapper under glassplatens høyre side. Man blir kanskje vant til det, men det gir ikke full score på brukervennlighet.

Det gjør derimot lyden, som er en åpenbaring fra første takt.

Raffinert lydbilde og stram dynamikk

Med våre tester av de øvrige komponentene i Michi-serien, i minnet, var det ingen av oss som ble overrasket når musikken strømmer ut i rommet. Her ble musikken presentert på et dypsort lerret med god plass til et helt orkester. Klangen er naturlig varm, med enestående god dynamisk kontrast. Spilleren graver dypt i bassen, og skaper et solid fundament for større instrumenter. 

Det er ikke bare dynamikken som er i toppsjiktet her. På en av Mozarts serenader for orkester, Gallimathias Musicum – KV32, med Adacemy of St. Martins in the Field, dirigert av Sir Neville Marriner, presenteres strykerne med en uvanlig fylde. Lydbildet er åpent nok til at man hører dypt inn i klangbunnen til instrumentene, og så fokusert og gjennomsiktig at det er en glede.

Charlie Hadens Waltz for Ruth, med Pat Metheny på gitar, fra Beyond The Missouri Sky, viser både hvor utrolig stram kontroll spilleren har på bassen, og hvor ekstremt godt spilleren får fram alle klangfargene. Både fra de grove, og de finere strengene. Hadens bass er behagelig avrundet, men fokusert, Methenys gitar er markert, men ikke skarp.

Emmylou Harris vokal på Gold, fra albumet All I Intended to Be, er gåsehudfremkallende. Den drivende rytmen farges vakkert av harmonier fra Vince Gill og Dolly Parton, og ingen av dem har vært så nær å stå foran meg å synge, noensinne. Spilleren legger nennsomt vokalharmoniene i det dype lydbildet, og steelgitarens skingrende klang er skarpt fokusert og stødig plassert. 

2Ls krystallklare opptak av Jan Gunnars Hoffs klaverspill på Magma, fra albumet Home, er balsam for både ører og sjel. Her hører man tydelig hvor ekstremt bra dynamisk kontrast Michi-spilleren har. De dype tonene dirrer i rommet, man skvetter nesten av Hoffs artikulerte spill, og kjenner de dypeste strengene resonnere i kroppen. Rommet fylles med klaverklang så naturlig fyldig som jeg sjelden har hørt det. 

Makeløst.

Spilleren er også en meget habil DAC. En god nettverksspiller eller TV-lyden vil trives godt her, og gjør spilleren mer anvendelig enn bare som en rendyrket CD-spiller. Apropos rendyrket. Alle som har kjøpt en nyere Rotel forforsterker eller integrert i Michi-serien, har allerede den samme DAC-en som i Q5, innebygget. Det vil si, flaggskipet P5 Series 2, har to av dem, som strengt tatt gjør DAC-en i Q5 overflødig.

De vil trolig være bedre tjent med en rendyrket transportversjon av Q5, uten DAC.