Dette er bare en test av kameraet. Her er hele testen av Samsung Galaxy S20 Ultra.
Galaxy S-serien var vår favoritt i mange år når det gjaldt kameraet. Inntil Huawei begynte sitt samarbeide med Leica og i fjor passerte Samsung. Nå er det full krig når det gjelder antall kameraer og spektakulære finesser. Noe som merkes på at Samsung nå også har en periskoplinse for å få større zoom-omfang, samt at man setter ny rekord i oppløsning med sitt litt gale 108-megapikslers sensor. Selv telelinsen har overlegent den høyeste oppløsningen i testen.
Appen
I standardmodus finnes hurtigvalg for blits, selvutløser, bildeforhold, bevegelige bilder samt filter. Den eneste lett tilkommelige motivmodusen er «single take» som tar mange varianter av bilder på motivet og lar deg velge i ettertid. Nattmodus og Pro kunne godt fått være med, men de skjuler seg dumt nok under en undermeny sammen med panorama, time-lapse og slow motion. Det finnes faktisk så mange finesser og funksjoner av vi ikke har plass til å liste dem opp her, så i stedet anbefaler vi at du leser vår artikkel om det her.
Bildekvalitet
I sine beste stunder tar Ultra utmerkede bilder med stor dynamisk omfang og utmerkede eksponerte bilder. Men iblant får automatikken hikke og får problemer med hvitbalansen. Og den har problemer med å fokusere både i makromodus og i svakt lyd, hvor de senere dessuten er for varme i fargene. Når det gjelder telefoto stoler den seg vel mye på hybridzoomen, noe som iblant gir uventede resultater. Dessuten har ultravidvinkelen problemer med motiv som både har skygge og skarpt lys.
Konklusjon
Vi føler oss splittet over resultatet fra Samsungs mest avanserte kameramobil noensinne. På den ene siden får man ofte helt fantastiske bilder under normale forhold, og på den andre siden kan automatikken helt plutselig stelle til problemer. Det føles derfor som om man ikke helt kan stole på resultatet. Mye av det er avhengig av programvaren, og Samsung har sluppet en rad oppdatering siden lanseringen. Men hovedproblemet virker å være at man har forsøkt å finne på altfor mange finesser uten å fokusere på det viktigste – konsekvent bra bildekvaliteten.