Mye av vår moderne teknologi fungerer takket være kommunikasjon med satellitter. Det er vanskelig å gå en dag uten å ha brukt en kommunikasjonssatellitt minst én gang. Når man ser på TV, hører på radio, bruker mobiltelefon eller internettet, er sjansen stor for at kommunikasjonen har foregått via satellitt i ett eller annet ledd i signalveien.
Andre typer
Andre typer satellittbruk er til astronomi og romforskning, som Hubble- og Kepler-teleskopene, vær- og miljøsatellitter, spionsatellitter, søk- og redningssatellitter, og så videre.
Selv trivielt tidsfordriv er bundet til satellitter. Hvis du for eksempel poster en oppdatering på Facebook fra din mobil, merkes den automatisk med din posisjon i avsenderøyeblikket. En posisjon, som oppdages via signaler hentet direkte fra tre eller flere satellitter i GPS-nettverket.
Pr. oktober 2013 var det 1071 funksjonelle satellitter i bane rundt jorden. Halvparten er i lav bane (Low-Earth Orbit), mens resten er lenger ute.
Vala Afshar, markedssjef for nettverksinfrastrukturselskapet Extreme Networks, postet nylig en perfekt illustrasjon av vår teknologiske klode, på Twitter.
Dette bildet, illustrert av European Space Agency, gir et imponerende innblikk i hvor avanserte vi har blitt, men også hvor sårbar vår teknologi er mot ytre påvirkninger. En stor solstorm kan lett slå ut deler av satellittene, som potensielt kan gi store konsekvenser for den digitale teknologien som nå har blitt vår hverdag.
Tanken bak
Ideen bak kommunikasjonssatellitter er for øvrig uttenkt av den engelske science fiction-fortatteren Arthur C. Clarke, som i 1945 skrev om den i teknologitidsskriftet Wireless World.