Bruce «The Boss» Springsteen har de siste tiårene vært en av de store artistnavnene som har tilbrakt mest tid på landeveien; reisende verden rundt enten solo eller med sitt E Street Band for å spre sin unike musikkskatt.
For tiden turnerer Springsteen Europa med tredje del av sin pågående verdensturné – som opprinnelig var til støtte for Letter to You-albumet, men som nå, i lys av at det sitter en fascist bak The Resolute Desk, har omdøpt til: «The Land of Hope and Dreams Tour».
I sommer avslutter han verdensturneen i Milano, Italia, den 3. juli (hvor L&B vil være tilstede).
Vi besøkte Det forjettede land, våren 2023, for å ta pulsen på Springsteen anno 2023 – og reiste så visst ikke skuffet hjem.
Tidligere i år annonserte Columbia Records lanseringen av monsterboksen Tracks II – The Lost Albums, men i fjor kom det en helt annen stor nyhet knyttet til Springsteen.
Variety avslørte at den amerikanske regissøren Scott Cooper (Crazy Heart) jobbet med et filmmanus til Deliver Me From Nowhere.
Fans av The Boss vil umiddelbart gjenkjenne tekstlinjen «Deliver Me From Nowhere» fra hans sang Open All Night, fra klassikeren Nebraska (1982).
Ikke nok med at det nå kommer en film rundt et av musikkhistoriens mest myteomspunnede album, et album som Springsteen spilte inn på soverommet, på en knirkete stol på sin 4-spors kassettspiller, og planla å spille inn i studio med fullt band; men som Columbia Records til slutt endte opp med å utgi råmaterialet av.
Nei da, Cooper gikk sporenstreks i forhandlinger med en av vår tids fremste, og versatile, karakterskuespillere: Jeremy Allen White, kjent fra dramaserien The Bear.
Etter kort tid ble det bekreftet at Allen White heldigvis fikk hovedrollen, som Springsteen.
Regien står Cooper selv for, mens manuset baseres på Warren Zanes’ bok Deliver Me From Nowhere: The Making of Bruce Springsteen’s Nebraska (2023); et album som, til slutt, endte opp som Springsteens sjette studioalbum.
I forbindelse med filmen har Zane uttalt:
….it will be different from most biopics as it doesn’t start before success – it starts in the middle.
Filmen dypdykker ned i den trange fødselen til Nebraska, og Springsteens sinnstilstand tidlig på 1980-tallet.
Deliver Me From Nowhere var ferdig innspilt allerede den 11. januar i år, og kinopremieren blir den 23. oktober i høst.
I tillegg til Allen White får vi blant annet se Jeremy Strong (Succession) som Springsteens legendariske manager Jon Landau, Marc Maron som produsenten Chuck Plotkin, Johnny Cannizzaro som Little Steven, Gaby Hoffmann som Springsteens mor, Adele, og Stephen Graham (Adolescence) som Springsteens beryktede far, Doug Springsteen.
I dag slapp 20th Century Studios den første traileren:
I traileren hører vi Jon Landau (Strong) si:
When Bruce was little, he had a hole in the floor of his bedroom. It’s supposed to be solid. He’s supposed to be able to stand on. Bruce didn’t have that.
Bruce is a repairman. What he’s doing with this album is he’s repairing that hole in his floor.
I et intervju med britisk GQ uttalte Allen White seg om innspillingen:
I’ve got a really talented group of people helping me train vocally, musically, to get ready for this thing. I’m also really lucky that Bruce is really supportive of the film, and so I’ve had some access to him and he’s just the greatest guy.
Etter megasuksessen med Born to Run (1975), som etablerte Springsteen som verdenskjent artist, og det røffe rockealbumet Darkness on the Edge of Town (1978), kom rockefesten The River (1980).
Verdensberømt, nyrik og med stor suksess, satte The Boss en fot i bakken, og begynte å se seg i bakspeilet.
Smått desillusjonert, fremmedgjort, innesluttet og deprimert, stengte Springsteen seg inne på soverommet i Colts Neck, NJ, og skrev et knippe (meget) dystre musikkspor.
Sanger som tok for seg den amerikanske underklassen, desillusjonerte og desperate mennesker, denne gangen ofte uten håp og fremtidsutsikter, og med tekster som søkte en dypere mening med livet.
Et nedstrippet akustisk album, rått, autentisk, sårt, nakent og søkende.
Han begynte med å grave seg ned i saken til seriedrapsmannen Charles Starkweather, som drepte 11 vilkårlige mennesker i 1958, samt inspirasjon fra sin egen, fattigslige, barndom, med en totalt fraværende far.
They declared me unfit to live said into that great void my soul’d be hurled
They wanted to know why I did what I did
Well sir I guess there’s just a meanness in this world
Et musikalsk mesterverk var født!
Personlig er vi nærmest euforisk over at Allen White skal portrettere en 32-årig Springsteen, fra en av hans mest kreative perioder. Og, som vi skrev i anmeldelsen av The Bear, sesong 1:
Jeremy A. White er et regelrett gullfunn som desillusjonerte, forsmådde og tidvis dypt fortvilte Carmen Berzatto. At ingen store regissører har huket tak i ham tidligere er fullstendig ubegripelig; spesielt med tanke på at han i nesten ti år har overbevist i rollen som i Lip Gallagher i komidramet Shameless.
Han har er unik tilstedeværelse, får frem alle de små nyansene i den komplekse personen, og det konfliktfylte livet til, Carmy. Monologen han holder under et avhengighetsmøte er alene verdt en Emmy-pris!
Med regissøren av en av de mest emosjonelle portrettene av en musiker vi har sett på film, Crazy Heart, med på laget, er dette dømt til å bli uforglemmelig filmkunst.
Springsteen selv har vært delvis involvert i filmprosjektet, og uttalte seg nylig til en Variety-podkast:
They pitched the idea, and I said, ‘It sounds like fun. It’s an interesting concept, because it’s only a couple of years out of my life. It’s ’81, ’82, and centred around the creation of that particular record while I was simultaneously recording ‘Born in the USA’ and also going through some personal difficulties that I’ve been living with my whole life. But it’s fantastic.