1970-tallsgenerasjonen vil huske Stone Temple Pilots for alltid. Et av verdens største grunge-band, som sto bak noen av de største perlene på 1990-tallet. Med sanger som Plush fra det legendariske debutalbumet Core fra 1992 og det enda bedre albumet Purple fra 1993, med røffe låter som Vasoline, Meatplow og Interstate Love Song. Og la oss ikke glemme den flotte balladen Big Empty, som ble bedre kjent fra soundtracket til The Crow, filmen hvor Brandon Lee gjorde sin siste hovedrolle før han døde på settet bare 28 år gammel, som følge av en ulykke med en revolver.
Etter den ikke like store suksessen Tiny Music…Songs From The Vatican Gift Shop i 1996 (selv om den hadde noen gode låter som Big Bang Baby, Lady Picture Show og Seven Caged Tigers) gikk det i rykk og harde napp med Stone Temple Pilots. Mye på grunn av Scott Weilands narkotikamisbruk. Bandet kom aldri mer i rampelyset, og albumene No. 4 i 1999 og Shangri-LA DEE DA i 2001 havnet begge rett i backkatalogen.
Velvet Revolver
I 2002 ble Scott Weiland frontmann for supergruppen Velvet Revolver, med musikere bestående av Guns n’ Roses-medlemmer som ikke lenger orket å henge med Axl Rose. Deriblant både Slash, Duff McKagan og Matt Sorum. I 2004 ga de ut albumet Contraband, mens Libertad så dagens lys i 2007. Et band som smalt ganske hardt ned i musikkscenen, sidestilt med blant andre Foo Fighters og Audioslave, en annen supergruppe med Chris Cornell som frontmann for musikerne i Rage Against the Machine.
Weiland klarte ikke å holde seg unna heroinen, og måtte forlate bandet i 2008. Han klarte å samle Stone Temple Pilots igjen for det som skulle bli deres aller siste plate i 2010, den selvtitulerte Stone Temple Pilots. Heller ikke denne klarte å skape de store dønningene.
Selv om Scott Weiland ikke har gjort noe verdt å huske siden debutalbumet til Velvet Revolver, har han klart å sette et uutslettelig spor etter seg, ikke minst med de legendariske to førsteplatene til Stone Temple Pilots. Undertegnede er veldig glad for å ha fått overvære konserten med Velvet Revolver på Roskildes hovedscene i 2005, med Scott Weiland som en sprek og utrettelig frontmann, dog foran et halvdaft band som ikke gjorde forsøk på å følge med på krumspringene.
Hvil i fred, Weiland. Endelig er du ”Dead and bloated”. Du vil bli savnet.
Artikkelfoto: Creative Commons 2.0