Forskere har lenge lurt på hvorfor vi mennesker reagerer så sterkt på musikk – nå mener de endelig å ha funnet svaret. En ny, omfattende studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications viser at 54 prosent av gleden vi føler når vi hører musikk, er knyttet direkte til genene våre.
Dette er konklusjonen fra forskere ved Max Planck-instituttet for psykolingvistikk, som har gjennomført den største tvillingstudien noensinne om hvordan musikk påvirker oss.
Arv veier tyngre enn miljø
Ved å studere over 9000 tvillinger – både eneggede og toeggede – kunne forskerne skille mellom genetiske faktorer og miljøpåvirkninger. Resultatene var oppsiktsvekkende klare.
Hvis du blir rørt til tårer av en vakker klaversonate eller får frysninger nedover ryggen av et kraftfullt gitarriff, skyldes dette i stor grad arvelige trekk. Og det viser seg at genene som gjør at vi nyter musikk, er helt forskjellige fra genene som styrer andre typer nytelse.
Studien viser at hele 70 prosent av den genetiske innflytelsen er unik for musikkglede, og ikke knyttet til generell belønningsfølsomhet eller musikalske ferdigheter. Dette antyder at musikkopplevelse har sin egen særskilte genetiske basis.
Den genetiske innflytelsen er særlig sterk for hvor følelsesmessig engasjert vi blir av musikk – noe som kan forklare hvorfor noen gråter til visse sanger mens andre forblir uberørt.
Ditt musikalske DNA: Tre atskilte systemer
Det kanskje mest overraskende funnet er at forskjellige aspekter av musikkopplevelsen styres av helt ulike genetiske systemer. Forskerne identifiserte tre separate genetiske spor, som påvirker hvordan vi opplever musikk:
- Emosjonelt engasjement – hvordan musikk vekker følelser
- Rytmisk respons – hvor sterkt vi reagerer på rytme og om vi får lyst til å danse
- Sosial musikkglede – hvor mye vi setter pris på å lage eller oppleve musikk sammen med andre
Dette forklarer hvorfor noen elsker å danse til musikk, mens andre foretrekker å lytte dypt og følelsesmessig, eller hvorfor noen elsker konserter mens andre helst nyter musikk alene med hodetelefoner.
Studien utfordrer den etablerte oppfatningen om at kulturelle faktorer, som hva du vokste opp med å høre på, er avgjørende for musikksmaken din. Forskningsresultatene tyder på at din genetiske sammensetning spiller en vesentlig større rolle enn tidligere antatt.
Har felles røtter med språk
Forskerne fant også indikasjoner på at musikkglede deler genetiske røtter med språkevner, noe som støtter teorier om at musikk og språk utviklet seg sammen gjennom menneskets evolusjonære historie.
Dette kan forklare hvorfor spedbarn reagerer på musikk lenge før de lærer å snakke, og hvorfor musikk synes å være et universelt språk som krysser kulturelle grenser.
Studien gir nye perspektiver på hvorfor noen mennesker blir profesjonelle musikere, mens andre knapt hører på musikk. Forskerne antyder at noen genetiske varianter gir mer intens musikkglede, noe som kan motivere mennesker til å bruke tusenvis av timer på å øve på et instrument. Eller som får enkelte til å svi av flere månedslønner på et lydanlegg …
Funnene kan få betydning for både musikkutdanning og musikkterapi, siden det tyder på at det finnes biologisk baserte forskjeller i hvordan vi reagerer på musikk.
Nye muligheter for helsevesenet
Kunnskapen kan åpne for mer personlig tilpasset musikkterapi. Musikk brukes allerede i behandling av ulike lidelser som smerter, angst og nevrologiske sykdommer som Parkinson og Alzheimer, og disse nye funnene kan potensielt gjøre slik behandling mer målrettet.
Studien kaster også nytt lys over musikkens evolusjonære rolle. Siden Charles Darwin har forskere undret seg over hvorfor mennesker er så opptatt av musikk, når det tilsynelatende ikke har noen direkte overlevelsesverdi. Denne nye forskningen antyder at musikk kan ha spilt en viktig rolle i menneskets utvikling, kanskje knyttet til sosial samhørighet eller språkutvikling.
Påvirker musikkstrømmetjenestene
Man kan også spekulere i om funnene vil få betydning for hvordan musikktjenester som Spotify og Apple Music tilpasser anbefalinger til brukerne.
Algoritmer som kun baserer seg på hva du har hørt på tidligere, overser muligens en viktig del av bildet. I fremtiden kan vi kanskje se strømmetjenester som tar hensyn til biologiske faktorer for å lage bedre anbefalinger, selv om dette selvsagt reiser viktige spørsmål om personvern.
Forskerne bak studien understreker at selv om genetikk spiller en stor rolle, betyr det ikke at miljøfaktorer er ubetydelige – de utgjør fortsatt nesten halvparten av variasjonen i musikkglede.
Vi er produkter av både arv og miljø, men denne studien gir oss et helt nytt perspektiv på hvorfor noen av oss elsker musikk så intenst, mens andre knapt bryr seg.
Kilde: Nature Communications