Da jeg var med en kompis for å hente ut en Model X Plaid (uttales plæd, for de som lurer) en dag før jul, var vi slettes ikke alene i Tesla-køen i Drammen.
Ute i bakgården hos Tesla sto rad på rad med Model S og X – alle Plaid, må vite – og ventet på sine eiere. Som sto som sild i tønne inne i de ellers åpne kontorlokalene, og ventet utålmodig mens deres 14-avtaler ble forskjøvet til skumring.
Nøkler ble overlevert på samlebånd, til kunder som hadde betalt tett opp mot halvannen million for sin splitter nye doning. Ville man inspisere bilen før overtakelse, fikk man pent beskjed om at det var det ikke mulighet for, her hadde man ikke tid til å gå bilene etter i sømmene for hver kunde.
Den noe spesielle situasjonen hadde oppstått, fordi man hadde gjort en siste innspurt for å få overlevert så mange biler man kunne før nyttår, da norske avgifter endelig også skulle tilkomme elbiler. Man hadde selvsagt sørget for å skvise så mange inn i løpet av noen få dager i førjulen og romjulen, at selve overtakelsen føltes omtrent like spesiell og personlig som en tur i Billigkroken på IKEA en lørdag formiddag.
Da det endelig var kameratens tur, fikk han nøkkelkortene, med beskjed om: «Si fra om det er noe du lurer på. God tur!»
30 hodeløse Teslaer
Vi fant X-en vår, satte oss inn, og la straks merke til at noe manglet. At rattet var av typen «yoke», altså ikke et helt ratt, visste vi på forhånd. Men hvordan pokker fikk man bilen forover? For ikke å si bakover?
Det var åpenbart flere som hadde problemer med å finne ut av dette, for ute i snøføyken på parkeringsplassen var det vel ca. tretti «verdens raskeste» vogner som ikke kom seg av flekken. Og når to biler kom møtende litt for tett, fordi begge sjåfører endelig hadde skjønt hvordan bilen gikk forover, så var det tydeligvis ikke bare-bare å få dem i revers. Vi brøt ut i rungende latter, bare tidvis avbrutt av nervøsiteten av å skulle manøvrere en bil til prisen av ti tonn smågodt ut av en glatt parkeringsplass sammen med tretti andre hodeløse Teslaer.
Girspak mangler
Grunnen til forvirringen er en løsning vi aldri hadde sett i en bil før: Dra en virtuell spak oppover på infotainment-skjermen for å kjøre forover. Dra den ned for å kjøre bakover. Det er nemlig ingen fysisk girspak i bilen. Noe som tok tid å finne ut av, siden ingen ansatte informerte oss om dette på forhånd. Og siden vi jo var stolte menn, så benyttet vi oss selvsagt ikke av tilbudet om å «si fra om det er noe dere lurer på». Da er det tross alt bedre å se ut som to voksne idioter.
Der det hadde vært lyst da vi stilte oss i kø, var det blitt blåtime i det vi fikk overrakt nøklene, mens kveldsmørket hadde rukket å senke seg da vi endelig kom oss ut av parkeringsplassen.
Rundkjørings-nøtt
Når latteren hadde lagt seg, ble det alvor. Blodig alvor. Det viste seg nemlig at disse bilene ikke er laget for rundkjøringer. Et fenomen det ikke er manko på i Drammen by. Du skjønner, det finnes ingen spak for blinklys. I stedet er oppgaven gitt til to taktile knapper med haptisk feedback på venstre side av det halve rattet. Den øverste blinker til høyre, den nederste til venstre. For å avbryte blinkingen, trykk en gang til – eller vent på at bilen gjør det automatisk etter en avsluttet sving.
Idet man skal blinke seg ut av en rundkjøring, sitter man med rattet opp-ned i fanget, og for å finne høyreknappen som blinker bilen ut igjen for å fortelle bilisten som venter på å komme inn at banen er klar, må man ta øynene vekk fra veien og ned på rattet. Der er den, på høyre side av rattet nå, og nederst i stedet for øverst. Sikt, trykk – og håp på det beste.
Der du så er vant til å sakte, men sikkert slippe taket på et rundt ratt og la det gli silkemykt gjennom hendene mens bilen rettes opp ut av svingen, har du nå to valg: drei det halve rattet stegvis tilbake ved å skifte grep flere ganger, eller slipp hele greia og la det stå til.
At du har 1020 ville hestekrefter i ryggen som kribler etter å slippes løs, gjør saken bare enda litt mer spennende.
Galskap på fire hjul
Ute på hovedveien ble det straks morsommere. Her kommer også yoke-rattet til sin rett, for du slipper at toppen av rattet dekker til instrumentpanelet. Du har fri sikt!
Og for en kraft, for en fart! Med bilen i Plaid-modus (det siste nivået, over Sport) skal du ikke ha en veldig tung fot på wattpedalen før du blir fotgjenger resten av veien, og må møte opp i tingretten for å gråte dine modige tårer, i håp om at dommeren gir deg samfunnsstraff. «Tilgi meg, dommer, for jeg visste ikke hva jeg gjorde.»
Smell pedalen ned, og føl 2,5 tonn som plantes inn i ryggen med momentant kraft! At det er aldeles tøysete, får bare være. Jeg kan selvsagt ikke komme på et eneste reelt behov for at en 6-seters familie-SUV skal akselerere fra 0-100 km/t på 2,6 sekunder. Egentlig heller ikke de 3,9 sekundene den samme sprinten tar med den «vanlige» Model X-en, som man nå får til 150.000 kroner lavere pris enn Plaid. Men bare Plaid er Plaid, og det å vite at man kjører verdens raskeste masseproduserte SUV, gjør noe med følelsene.
Får «vanlig» ratt, men …
Etter hvert blir man mer og mer vant til «yoke»-rattet. En ekstra god nyhet for mange er likevel at man nå kan bestille Plaid-bilene med et helt ratt. Faktisk er det nå standard, og du må aktivt velge «yoke» i konfiguratoren. Da uten ekstra kostnad. Har du allerede kjøpt med halvt ratt, så kan du fra mars få ettermontert et helt hos Tesla til drøyt 9000 kroner ekstra.
Det er likevel ikke den manglende grepsonen som er det største problemet, men plasseringen av blinklysene. Blant annet. Jeg liker heller ikke løsningen på vindusviskerne, hvor man aktiverer dem med en taktil knapp med høyre tommel, mens intervallet stilles med hjulet på venstre side. Det virker lite gjennomtenkt, og er lite intuitivt.
Den dårlige nyheten er at denne funksjonaliteten også gjelder på det «vanlige» rattet. Dermed vil det største irritasjonsmomentet med styringen på Tesla Plaid fortsatt vedvare.
Dette kunne blitt bedre med progressivt rattutslag, men det finnes ikke pr. i dag. Her kunne Tesla lært av Toyotas steer-by-wire-prinsipp, som sitter på bZ4X til langt under halve prisen. Tesla ser visst på muligheten, men det hjelper dagens Plaid-eiere lite.
Tesla-eiere er ikke som andre eiere
For å oppsummere førsteinntrykket av Tesla Model X Plaid: Det er en fantastisk kul bil å kjøre. Med romsligheten til en diger familie-SUV, kombinert med sportsligheten til en racerbil. Og et ratt som skal dra assosiasjonene til nettopp en racerbil-kupé. Med fordelene av å se hele instrumentpanelet når man kjører. Men dessverre med flere ulemper enn fordeler.
Med helt vanlig rattutslag må man dreie opptil flere runder i lave hastigheter – for eksempel på en parkeringsplass. Og med styringen av blinklysene helt latterlig plassert på venstre side av rattet, kan du nesten bare glemme å blinke deg ut av rundkjøringer. Du vil gjøre så godt du kan til å begynne med, men erkjenne at det er tryggere for oss alle at du bare lar det være.
Derfor, når du ser en Tesla som ikke blinker seg ut av en rundkjøring, er det ikke fordi Tesla-eiere er arrogante. De bare får det ikke til.