Å ha hyllemeter med CD-plater, DVD- og Blu-ray-filmer ser kanskje imponerende ut, men er ikke spesielt praktisk. Når man skal se på noe, kan du være sikker på at noen har lånt DVD-en, laget riper i den, satt den på feil plass eller i feil cover. Da er det betydelig mer praktisk å ha musikk, filmer og bilder på en harddisk i nettverket. For å senere nyte dem gjennom hjemmekinoen, må man ha en mediaspiller som kobles til tv-en og lydanlegget. Ved hjelp av fjernkontrollen kan man bla i innholdet som vises på skjermen og deretter finne passende musikk, fine bilder eller en spennende film bare noen tastetrykk unna. Mange foreldre har fortalt at de har lagt inn alle barnefilmene på mediaspilleren da skjøre plastskiver og barn ikke går spesielt bra sammen. Gjennom å legge inn omslagsbildene, trenger ikke ungene engang å kunne lese for å bruke mediaspilleren. Da kan de bare velge bildet av Pippi, så kjører filmen i gang og familiefreden er reddet.

Harddisk eller nettverk
Grovt sett kan man sette et skille mellom mediaspillere som har plass for innebygd harddisk, og de som ikke har det. Med sistnevnte er det meningen at man skal ha mediafilene sine liggende på en harddisk i nettverket. Det er praktisk å ha alt tilgjengelig på den måten, men man må være klar over at høyoppløst film kan hakke når man streamer den over nettverket. Spiller du ofte slike filmer, er det bedre å ha den på en harddisk i mediaspilleren. Man kan riktignok koble til en ekstern harddisk til nettverksspillerne, men da er det vanskelig å få til en pen installasjon. Forskjellen fra testen vi gjorde av mediaspillere for nesten to år siden og til i dag, er slående. Nå kan man regne med at de klarer de fleste formatene for film og musikk, samt at man får tilgang til nettbaserte tjenester. Laveste nivå har ganske enkelt hevet seg, og risikoen har sunket betraktelig for at man får en dårlig spiller – så lenge man kjøper en av de nyere modellene, selvsagt.