: Samsung NX10

Midt mellom kompaktkameraet og speilrefleksen, finner vi hybridkameraet. Som kombinerer speilrefleksens funksjonsnivå og utskiftbare optikk med kompakte mål. Hittil har Olympus og Panasonic vært alene i dette markedet, med sine PEN- og Lumix G-kameraer. Siden har Ricoh meldt seg på med et modulbasert hybridkamera kalt GXR. Med Samsungs – og nå også Sonys – inntreden i det voksende hybridsegmentet, kan mye tyde på at hybridene vil spise seg innpå markedsandelene til speilreflekser fra Canon og Nikon. For hybridene frister med små kamerahus, kompakt optikk, relativt hyggelige priser, og like god bildekvalitet som tilsvarende priset speilreflekskameraer. Snart er det bare argumentene for eller mot elektronisk søker kontra optisk søker som er relevant for diskusjonene om speil kontra hybrid. Samsung NX10 er det første av Samsungs hybridkameraer. Utseendet ligner veldig på en liten speilrefleks, men der den optiske søkeren sitter på speilrefleksen, sitter det en elektronisk LCD-søker på NX10. I det kompakte huset sitter også en 14,6 megapiksler bildesensor, som er like stor som på en Canon EOS 550D, til tross for at både kameraet og zoomobjektiver er betydelig mindre enn Canon-kameraet.

NX10 byr ellers på de samme funksjonene som de fleste speilreflekser – og hybridkameraer. Stillbilder kombinert med 720p HD-video, levende søkerbilde på skjerm og  i søker, høyt funksjonsnivå og fysisk størrelse midt mellom kompakt og speilrefleks. Med det medfølgende 18-55m zoomobjektivet med optisk bildestabilisator, koster NX10 6.000 kroner. Bare Olympus PEN E-PL er billigere. Samsung-kameraet er nesten like kompakt som Olympus-kameraet, men har integrert elektronisk søker med 0,9 Mp oppløsning. LCD-søker til E-PL1 koster 2.000 kroner ekstra, men søkerbildet er større og har 50-prosent høyere oppløsning. Til prisen virker NX10 som en meget tiltalende pakke. Samsung har også en 30mm ”pancake” lysstyrke f2.0, og en 50 -200mm telezoom med optisk bildestabilisator (tilsv. 35 mm filmformat brennvidde 75-300mm) lysstyrke f4,0-5,6. Legger man til at NX10 kan bruke en objektivadapter som gjør det mulig å bruke Pentax/Samsung K-optikk, mangedobles utvalget av optikk til NX10.

Kamerahuset er virkelig kompakt. Håndgrepet er lite for store hender, men knapper og ratt faller naturlig på plass under fingrene, når man griper rundt det slanke kamerahuset. Samsung har åpenbart jobbet med ergonomi, og gitt skjermmenyene en behagelig og oversiktelig grafikk som gjør det kjapt og lett å finne fram i de mange funksjonene. Utenpå kamerahuset er det den lyssterke og høyoppløste skjermen man legger først merke til når kameraet er påslått. Skjermen er også meget godt i sollys, men søkeren har ikke like god kontrast og lysstyrke som søkeren på hybridkameraet Panasonic Lumix G2. En sensor registrerer når øyet nærmer seg søkeren, og slukker skjermen for at man ikke skal bli blendet når man kikker i søkeren.

Bildekvalitet og ytelse
Skuddhastigheten er moderate 3 bps –  nok for de fleste – men bufferen er alt for treg, Skyter man bildeserier, skal man vite at NX10 stopper etter tre eksponeringer med råfiler, og 10 jpeg-filer. Så må man vente – spesielt på råfiler –  til bufferen har tygget seg ferdig før neste bildeserie kan tas. Fokushastigheten er langt bedre enn vi er vant med fra hybridkameraer, med kjapp og nesten lydløs fokus også i relativt lite lys, men autofokusen fungerer ikke under videoopptak.

Lite er det å utsette på bildekvaliteten. Kameraet leverer meget god og mettet fargegjengivelse, lysmåler og hvitbalansekontrollen er helt klart i toppen, og bildebrikken plager deg ikke med mye bildestøy heller. Oppløsningen er også utmerket, om enn ikke all verdens bedre enn fra de fleste 12 megapiksler speilrefleks- eller hybridkameraer.

Går man bildene nærmere i sømmene, ser man at jpeg-filenes fargeprosessering gir litt overmettede farger, slik at landskapsbilder med mye grønt får litt ekstra fargemetning. Og portretter gir fort roser i kinnene, som egentlig ikke er der. Men dette kan man justere selv i kameraets Picture Wizard, eller velge en av sju ferdiglagede fargeoppsett i kameraets redigeringsmeny.

Bildestøy er ikke noe tema før man passerer 800 ISO lysfølsomhet. Da kan man se småkornet støy på forstørrelser, som blir tydeligere ved 1600 ISO og relativt grovkornet – og med synlig fargestøy – på 3200 ISO. Dette er fullt på høyden med resultatene fra de beste hybridkameraene, og de rimeligste speilrefleksene, og absolutt akseptabelt for et kamera i denne klassen, om enn ikke klasseledende. Men ulempen er at kameraets støyreduksjon demper detaljgjengivelsen og skarpheten på høye ISO-verdier. Kontrast og bildedynamikk er også bra, men kameraets bildebrikke kan brenne ut høylys til hvitt i motiver med høy kontrast. Man kan delvis kompensere for dette ved å undereksponere -0,7/ -1,0 trinn.

Videokvaliteten i 720 HD-oppløsning holder i massevis for alle som ikke skal lage spillefilmer. Den innebyggede mikrofonen plukker opp en del vindstøy, men fargegjengivelsen og oppløsningen på opptakene er meget bra. Man må prefokusere, eller velge manuellfokus på objektivet under opptak, for som så mange andre hybrider og speilreflekser, er det ingen autofokus under opptak. Noen små lyter er det dog, diagonale mønstre opptrer med brutte linjer – sagtagger – under avspilling.

Den optiske kvaliteten fra det medfølgende zoomobjektivet er kanskje kameraets svakeste punkt. Objektivet er langt fra dårlig, men sammenlignet med hva Olympus og Panasonic får til med tilsvarende optikk, er det mye fortegning og tap av hjørneskarphet fra Samsungs 18-55mm på korteste brennvidde. Det hjelper ikke så veldig å blende ned heller, men skarpheten i hjørnene (også) tar seg veldig opp når man passerer 35mm brennvidde, dessverre fortsetter fortegningen som endrer seg fra tønneform til puteform når man øker brennvidden til 55mm (tilsv. 88mm).

Objektivets optiske bildestabilisator er ikke like effektiv som Olympus E-PL1s integrerte, og jeg vil anslå maksimalt to trinns effektiv stabilisering, sammenlignet med Olympus-kameraets tre til fire trinns stabilisering.

De tre tilgjengelige objektivene er 30mm f2,0, 18-55mm f3,5-5,6 og telezoomen 50-200mm f4,0-5,6.

Konklusjon
Samsung NX10 er et friskt pust i markedet. Kameraet er aggressivt priset og søkklastet med funksjoner. Med svært kompakte mål, en knallfin skjerm og utmerket ergonomi, er det en lek å bruke selv for en nybegynner. Bildekvaliteten er svært god, de færreste vil bli misfornøyd med NX10, som helt klart har det som skal til for å slåss om markedsandeler i det voksende hybridmarkedet. Zoomobjektivet som følger med trekker ned kvalitetsinntrykket litt når man går gjennom bildene, men bilder tatt med Samsung 30mm f2,0 viser at Samsung har truffet blink med NX10. Så gjenstår det å se om markedet mener det samme.