: HTC Desire S

På utsiden har Desire fått en skikkelig oppussing med sitt solide metallskall, frest ut av ett eneste stykke aluminium på Applevis.  Den har til og med fått et ekstra kamera slik at man kan ta selvportrett eller forsøke å finne en app som støtter videosamtale.  Men ellers har man bare pusset på spesifikasjonene.  Litt hurtigere, litt mer minne, noe bedre batteritid.  Både skjermen og kameraet tilhører forrige generasjon og blekner sammenlignet med konkurrentene.

På innsiden har det hendt saker.  Den kjører siste versjon av Android og får dermed litt bedre fart og nye funksjoner.  Men også det allerede utmerkede Sense-grensesnittet har fått forbedringer.  Appene kan man klare seg uten, men håndtering og Widgets er utmerkede, og gjør mobilen til en fornøyelse å bruke.  Men det holder ikke.  Sammenlignet med siste generasjon smartmobiler føles det likevel litt halvseigt, og den vekker ingen ”desire” hos oss.

Konklusjon
Har man fått en kjempehit gjelder det at oppfølgeren ikke skuffer kundene.  Derfor har HTC levert samme sak igjen, bare litt bedre.  Det er på den ene siden klokt, men likevel litt feigt.  Visst er den penere og anelsen raskere med et bedre grensesnitt.  Men man skulle vel kunnet få til en bedre skjerm og kamera?  Det er fortsatt en meget dugelig mobil, men ikke samme klokkerene fulltreffer som Desire.  Det finnes nå flere rimelige og mer moderne alternativer.