For fem år siden forlot Carl Pei OnePlus, og startet i stedet Nothing Technology. Han tok inn svenske Teenage Engineering for å stå for merkets grafiske profil og produktenes design. Dermed ble Nothing Phone (1) født, en av de mest spennende mobilene på år og dag. Den ble logisk fulgt opp av Phone (2), og i fjor kom den billigere varianten Phone (2a). Mindre logisk får vi nå Phone (3a) uten å ha sett snurten av Phone 3, men den er lovet å komme senere i år.
Utseende og konstruksjon
Pro-modellen avviker litt fra estetikken hos både tidligere Phone og a-modellene. På den ene siden ser baksiden mindre ut, som et vindu inn til kretskortet og mer som et kretslignende mønster. På den andre siden har kameramodulen blitt reelt mye større, og ser nesten aggressiv ut sammenlignet med de tidligere litt søte ”øynene”. Både mindre og mer teknisk altså, men fortsatt vel nerdete for den vanlige mann. Den har hyggelig nok fått en skikkelig glassbakside i stedet for polykarbonat, og har blitt helt støvtett, selv om den fortsatt bare tåler vannsprut (IP64).
Skjerm
Siden forrige modell har skjermen bitt anelsen høyere, og dermed fått noen flere bildepunkter, samt mindre avrundede hjørner. Ellers er det fortsatt en AMOLED-skjerm med 120 Hz oppdateringsfrekvens og støtte for HDR+-fargespekter. Det som skiller seg ut, er at lysstyrken har økt til 1300 i automodus, og at deler av skjermen kan toppe på 3000 nit ved visning av HDR-materiale. Den ligger dermed nærmere Phone 2 enn Phone 2a.
Kamera
Billige telefoner pleier å ha et normalt og et vidvinkel kamera (Honor), og toppmodellene legger til et telefotokamera. I mellomklassen prøver de ofte å late som om du får tre kameraer ved å legge til et verdiløst makrokamera (Samsung, Redmi). Men Nothing gjør noe så uvanlig som å ikke bare gi deg en enkel 2x tele, men en periskoplinse med 3x zoom. Dessuten har det hele 50 Mp oppløsing for ekstra detaljrikdom. Det takker vi for.
Vi er derimot forbløffet over at vidvinkelkameraet har fått betydelig lavere oppløsning! Og vi er ikke spesielt imponert over bildekvaliteten. Den er faktisk som forventet i klassen, men med tanke på hvor mye Nothing har hypet kvaliteten, hadde vi ventet oss mer. Standardkameraet får stryk av iPhone, og zoomen er bedre enn hos Redmi. Generelt sett bruker Nothing for mye bildebehandling, som gjør at bildene ser unaturlige eller uskarpe ut. Vi likte imidlertid resultatene av mørkebildene hvor sensoren kunne samle inn mye lys.
Bruk
Det unike Glyph-grensesnittet har bare tre lamper som siste a-modell, i stedet for det komplekse mønsteret med 11 lamper fra 2-modellen. Men når lampene blinker på baksiden, kan du være sikker på at folk omkring deg blir nysgjerrige på mobilen din. Blinkemønsteret når noen ringer, er mer en kul greie, men nedtellinger og fotobelysning er virkelig brukbart.
Selv grensesnittet NothingOS skiller seg ut fra mengden. Spesielt om man bruker retrotemaet der fargeskalaen blir gråskala og grafikken blir gammeldags pikselert. Når det gjelder AI, støtter Nothing seg på den nye Essential-knappen på siden som aktiverer en smart notatbok. Enten man tar skjermdump eller gjør stemmeopptak, samler, analyserer og katalogiserer Essential Space notatene dine.
Om man ikke bruker det, blir knappen imidlertid mest en distraksjon, og jeg ønsker at Nothing-knappen kunne brukes til alt mulig. Omtrent som action-knappen på iPhone som blir stadig mer brukbar med tiden.
Ytelse
Nothing har satt inn den siste generasjonen av Snapdragons mellomklasse-systemkrets. Det gir mange moderne funksjoner man venter seg, inkludert helt akseptabel AI-ytelse i prisklassen. Av en eller annen grunn presterer den litt bedre enn Redmi, og klarer seg derfor bra blant Android-mobilene, men må se seg slått av Samsung med deres egne Exynos-kretser. Vi kan ikke påstå at noe føles langsomt ved daglig bruk. Batteritiden ligger på middels nivå i testen, og mobilen lader til 50 prosent på 19 minutter.
