Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

: M-Audio DSM1

Digitalhøyttaleren som elsker musikk

Noen høyttalere skal gi forbrukeren best mulig lyd hjemme. Andre er laget som et verktøy for lydprodusenten. Denne kan brukes til begge formål.

Skrevet av / 24.09.10 - 14:00
M-Audio DSM1
Marius Siste artikler:
Marius

I hi-fi-sammenheng betyr god lyd evnen til å gjenskape musikken fra lydmediet slik den opprinnelig var ment fra lydprodusenten. Dette stiller store krav til frekvenslinearitet fra bass til diskant, dynamikk og – ikke minst – timing. Med timing menes faserespons. Altså at alle frekvenser treffer øret på samme tid. Når alle disse kriteriene er møtt, kan man nyte et høykvalitets-lydbilde med høy troverdighet.

Det høres kanskje enkelt ut, men i virkeligheten er det ikke mulig å lage en helt korrekt høyttaler. Høyttalerelementene vil aldri kunne reagere like raskt som det elektriske signalet de får inn fra forsterkeren. De vil dessuten vibrere noe og tilføre en porsjon forvrengning. Det samme vil høyttalerkabinettet. Resultatet er at høyttalerne nødvendigvis vil farge lyden noe.

Noe som kanskje er enda mer skadelig for lyden, er om faseresponsen ikke er på stell. Dersom lyden fra diskantelementet treffer øret litt tidligere eller senere enn mellomtone- eller basselementet, vil lydbildet oppfattes som langt mer snevert og unaturlig, med dårlig sammenheng i lyden fra instrumentene. Dette er en av grunnene til at hodetelefoner ofte kan oppleves som langt bedre enn høyttalere (vel, det og at man slipper rommets negative påvirkning på lyden).

Ulik bruk
I studiosammenheng kan det virke som om det aller viktigste med en høyttaler er at den er frekvenslineær. God faserespons og dynamikk over hele linja er selvsagt en stor fordel, men trenger ikke være fullt så kritisk. Noen studiohøyttalere vil derfor oppleves som kjedelige når de skal brukes til musikklytting i stua. I hi-fi-sammenheng er gjerne faserespons og dynamikk viktigere, og på mange høyttalere nedprioriteres derfor en lineær frekvensrespons. Slike høyttalere låter gjerne mer underholdende, men er ubrukelige for en lydtekniker. Derfor finnes det altså ulike høyttalere til forskjellig bruk.

Kompakt høyttaler
Skal man kombinere alle egenskapene som kreves for ”perfekt” lyd, blir det fort svinedyrt. Imidlertid er ikke alt håp ute. For det første kan du bare ved å kaste den dypeste bassoktaven over bord sørge for at høyttalerkabintettet får mindre vibrasjoner å hanskes med, i tillegg til at det kan være mindre og dermed stivere, uten at det koster altfor mye. Dette vil sørge for et lydbilde med lite farging. M-Audios studiomonitor DSM1 er en stativhøyttaler med mindre kabinett enn en gulvhøyttaler, og som ruller pent og pyntelig av ved 49 Hz (mellom en tubas og en cellos laveste grunntone).

Fullaktiv drift
Det er imidlertid bare starten på M-Audios problemløsning. Den er fullaktiv, hvilket betyr at den har all forsterkning innebygd: én forsterker til hvert element. Den har elektronisk delefilter, noe som frarøver langt mindre energi enn et passivt. Og ved å ha forsterkerne etter delefilteret i signalkjeden, sørges det for enda mindre tap. En annen fordel med aktive høyttalere er at forsterkeren kan spesialtilpasses elementets impedanskurve og frekvensrespons. Den trenger dermed ikke alskens kondensatorbank eller høy effekt for å kunne drive det. Om elementet måler nominelt 4 ohm, er det irrelevant om forsterkeren kan drive et 2 ohms element like stabilt, bare den oppfører seg optimalt i 4 ohm. Dette er en stor fordel, samtidig som det er kostnadsbesparende. Resultatet er en langt bedre kontroll over elementet og en bedre dynamikk generelt. Her er fremdeles ikke høyttaleren spesiell, for mange studiomonitorer er aktive og med god dynamikk.

Digitalteknologi
M-Audio-høyttalerne avviker imidlertid fra mange andre ved å være digitale. Dette er utnyttet til fulle ved at både høyttalerens frekvensrespons og faserespons er digitalt korrigert. Spesielt viktig er faseresponsen ved delefrekvensene, for en best mulig overlapping mellom høyttalerelementene. For å få til alt dette må signalet innom det digitale domenet, før det igjen gjøres om til analogt. Sendes signalet analogt til høyttalerne, noe som er fullt mulig i dette tilfellet, vil det gjennomgå to konverteringer, noe som gir et lite signaltap. For å hindre dette er derfor hver høyttaler i tillegg utstyrt med en koaksial digitalinngang. Koble lydkilden, for eksempel CD-spilleren, til den ene høyttaleren, og trekk en ny kabel fra denne til den andre. En bryter på baksiden av den enkelte høyttaler bestemmer om den skal dekode venstre eller høyre kanal i digitalsignalet.

Vær klar over at disse høyttalerne i utgangspunktet er ment for å være nærfeltsmonitorer i et studio og dermed være plassert med ca. en til halvannen meters avstand fra lytteposisjon, og at de derfor ikke nødvendigvis er tiltenkt å fylle en stue med høy lyd.


Lydkvaliteten
På tide å finne ut hvordan høyttalerne låter. PS Audio Perfect Wave drivverk (28 000 kroner) kobles til for best mulig lyd, og lyden justeres på baksiden av hver høyttaler. Dessverre har vi ikke i testperioden tilgjengelig en digitalkilde med variabelt lydnivå, så vi gjør det på denne måten når vi vurderer lydkvaliteten fra beste utgangspunkt (vi har også med godt resultat koblet forforsterkeren Rotel RC-1082 analogt, som lar oss styre lydnivået med fjernkontroll).

Kvinnevokal stiller store krav til faseresponsen mellom diskant og mellomtone, derfor starter vi det hele med Himmelblå-sangerinne Anne Marie Almedal, som rett før sommeren slapp sitt nyeste studioalbum, ”Blue Sky Blue”. Første låt, ”Safe From Harm”, er nydelig melankolsk, og starter med forsiktig fingerspill på klassisk gitar før den utvides med en stålstrenger og så den sensuelle og luftige stemmen til Anne Marie (eks. Velvet Belly).  Høyttalerne spikrer vokalen i midten, med et stort landskap rundt. ”Space echo” brukes meget effektivt og pakker instrumentene inn i luft. Overtonene er luftige og behagelig myke, hvor en del andre nok vil kunne trylle frem enda flere detaljer helt i toppen, men på bekostning av en mer pågående og fremoverlent karakteristikk. Disse høyttalerne er rett og slett fabelaktig bra. Når kontrabassen kommer inn, er det overraskende hvor stort den låter. Høyttalerne får med en hel bråte klangfarger, og helheten i lydbildet er så komplett som vi noensinne har hørt fra et høyttalerpar til denne prisen. I hvert fall når vi tar i betraktning at forsterkeren er inkludert i prislappen! Musikken fortsetter, lydbildet får stadig flere elementer og vokser i størrelse. Høyttalerne bare gjenskaper det som er der, uten å tilføre sin egen klangsignatur. Dette må rett og slett kalles high-end-lyd, for slikt hakeslepp kan jeg ikke huske å ha fått av høyttalere i denne klassen før.

Ingen forskjellsbehandling
Fordi frekvensresponsen fra bass til diskant er meget jevn, er det ingen kvalitetsforskjell mellom lyden av kvinnelige og mannlige sangere (Leonard Cohen gjengis både troverdig, stort og oppløst), eller for den saks skyld andre instrumenter. Det hele låter meget troverdig, med imponerende dynamikk. Høyttalerne er med på selv de raskeste skifter, og bortsett fra den dypeste bassen, som nødvendigvis er fraværende, kommer jeg ikke på noe jeg savner. Faktisk savner jeg egentlig ikke dypbass heller, for bassen fra DSM1 låter usedvanlig stort.

Til og med hiphop gjengis rytmisk og engasjerende. Bassen på Lars Vaulars ”Rett opp og ned” er meget nyansert og kjapp, samtidig som vi opplever den som fyldig og relativt hardtslående. Men det er også her vi merker at det er nærfeltsmonitorer disse høyttalerne er laget for å være. For denne musikken har man lyst til å spille litt høyt, og det skal ikke spesielt mye til før den blå lysdioden i front av høyttalerne blinker rødt og indikerer overstyring. Det er fullt mulig å ha vorspiel på dette lydnivået, men du vil neppe klare å trekke folk bort fra en annen fest for å komme og danse.

Det som er imponerende med M-Audio-høyttalerne er hvordan de aldri gir tegn til forvrengning eller mistrivsel før dioden begynner å blinke, og selv da oppleves de bare som om de komprimerer forsiktig.

Konklusjon
M-Audio DSM1 er navnet på en aktiv studiomonitorhøyttaler som takket være digitalteknologi låter usedvanlig lineært, og med en imponerende faserespons og dynamikk. Forvrengning er det fint lite av, og høyttalerne gjengir instrumentene på en meget troverdig måte. Ingen frekvensområder stikker seg frem eller mangler, bortsett fra den aller dypeste bassen som nødvendigvis er fraværende.

Dette er rett og slett et høyttalerpar som låter LANGT bedre enn prisen skulle tilsi. Bare du kan leve med et litt begrenset lydnivå. Ønsker du dessuten dypbass, kan du alltids koble til en subwoofer.

Lyd & Bilde mener

Dønn ærlig Dynamikk Faserespons Kunne godt spilt høyere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Lyd & Bilde
Scroll to Top