Etter mange år med små og store Bluetooth-høyttalere, er det endelig duket for Marshalls første partyhøyttaler. Og for en høyttaler det er blitt. Det er ikke mange partyhøyttaler som kombinerer et så potent lydtrykk, med så klar lyd. Det er hvert fall ingen høyttalere som ser så gjennomført rock’n roll ut som Marshall Bromley 750.
Høyttaleren ligner åpenbart en av Marshalls gitarforsterkere, og du kan selvsagt plugge en gitar inn her også. Eller en mikrofon. Eller begge deler, samtidig. Kontaktene for XLR og jackplugger finner man under et gummiert deksel på baksiden.
Der er det også en stereo RCA-kontakt for keyboard, USB-C for kablet strømming, og lading av mobilen, og en minijack ut og inn for kablet tilkobling til en ekstra høyttaler.
Det avtakbare batteriet spiller i opp til 40 timer på en lading, og høyttaleren kan plugges i strømkontakten hvis batteriet er tomt. Bare 20 minutters lading, skal gi fem timer spilletid, og lading fra tomt til fulladet, tar cirka 3,5 timer.
Et hendig uttrekkbart håndtak, og store hjul, gjør det enkelt å flytte på høyttaleren som veier tett på 24 kilo. Skylden for den høye vekten, må nok tilskrives alle høyttalerelementene Marshall har dyttet inn i Bromley 750.
To 25 cm store basselementer, et foran og et bak, sørger for det massive trykket i bassen. Høyttaleren har mellomtoner og diskanter plassert på sidene, på toppen, og foran og bak, og de spiller stereolyd i 360 grader rundt høyttaleren.
Marshall Bluetooth App
Det finnes en app, så klart, med grunnleggende betjening av høyttaleren, og her kan man velge hva slags funksjon den bittelille M-merkede knappen på fronten skal ha. Men det finnes ingen eq-innstillinger i appen, og man kan ikke koble sammen to høyttalere trådløst i stereo, men høyttaleren støtter Auracast slik at man kan strømme musikken til flere høyttalere samtidig.
På fronten har Bromley 750 potmetere for volum, bass og diskant, og volum for tilkoblede i instrumenter, og en effektpot i midten. Helt til høyre har den et potmeter som endrer lydkarakteren. Drei den helt til venstre for en tørr studiolyd – Dynamic, og mot høyre for stadionlyd med mer trøkk og klang – LOUD. Man kan slå av og på alle LED-lampene med en knapp, og f.eks. bruke M-knappen til å slå på stroboskoplys hvis man foretrekker det.
Massivt trykk
Med to 100 W klasse D forsterkermoduler til bassene, 2 x 50 W til mellomtonene på sidene, og 4 x 50 W til diskantene foran, bak, og på toppene, er det ikke rart høyttaleren spiller så enormt høyt.
Men det er litt pussigere at den klarer å lyde så pass klart, med så lite forvrengning, når man spiller høyt. Det er ikke vanlig for noen partyhøyttaler, egentlig.
Marshall sier at Bromley 750 er i stand til å nå et lydtrykk på 127 dB, og det ikke bare høres slik ut, det føles slik også.
Med Khalids Out of Body strømmende ut av høyttaleren, fristes man til å skru opp volumet. Lyden man presenteres for er varm og behagelig, det stikker ikke i ørene, og det er ikke noe behov for å stille bass eller diskant. Men med Kungs og PNAUs Light Me Up, må jeg dempe diskanten litt, og når jeg samtidig skrur opp effektpoten til høyre, forvandles stuen til et en nattklubb. Bassen dundrer ut i rommet, men er stram og kontrollert tross det massive trykket. Sudan Archives medrivende Come And Find You, masserer de indre regioner, samtidig som lydbildet er klart fokusert.
Joe Bonamassas gitar på There Must Be A Better World Somewhere, lyder litt skarpt hvis jeg har på for mye effekt (les klang), men det er bare å kompensere ved å dreie potmeteret motsatt vei.
Bromley 750 fikser sakte jazz også. Klaverklangen er tydelig gjengitt, og ikke så slank og spiss som fra en Sony ULT Tower 9, men heller ikke like varm og fyldig som på en JBL Ultimate. To av partyhøyttalerne i tilsvarende klasse som Bromley 750. Det nærmeste du kommer Marshall-høyttalerens lydmessige egenskaper, er Soundboks 4, men den har hverken hjul eller belysning – og heller ikke Bromley 750s ikoniske design.