Kerr Acoustic er britiske. Faktisk er de så hjemmemarkeds-britiske at selskapet på sine kontaktsider tar det som en selvfølge at folk kan finne Woodlands Farm i Ely. Og også at de ikke har bruk for en landkode foran det lokale telefonnummeret. Men til orientering for oss utlendinger fra kontinentet, er det er altså i Cambridgeshire i England. Og hvis du vil ringe til dem, må du ha 44 foran telefonnummeret.

Kerr Acoustic er et familieselskap med røtter i musikkindustrien, og deres høyttalere er ganske populære i innspillingsstudioer. Men de kan definitivt også brukes til hjemlig musikklytting.

I klassisk britisk tradisjon er kabinettet laget i baltisk bjørketreskryssfiner, som enten er finert eller sprøytelakkert. Kabinettet virker solid, men er overraskende lett når man tenker på konstruksjonsprinsippet. Kerr Acoustic K300 MK3 er nemlig et transmisjonslinje-kabinett.

Transmisjonslinje

Transmisjonslinje er et konstruksjonsprinsipp som er ganske sjeldent i dag, men spesielt britiske PMC har imidlertid vært med til å utbre det de siste årene.

Der de allestedsnærværende bassrefleks- og slavekabinettene bruker en port eller en passiv enhet som utgjør en resonanskrets med luften i kabinettet til å gi et tilskudd i bunnen, beror transmisjonslinje-kabinettet på tidsforsinkelse i en lang labyrintgang inne i kabinettet.

Gangen i kabinettet er så lang (opptil flere meter), at baksidestrålingen fra bassenheten kommer i fase med lyden fra forsiden av enheten ved systemets resonansfrekvens. Resultatet kan på gode systemer bli en dyp og nyansert bassgjengivelse. Og resultatet er nesten uunngåelig et kabinett som er større enn et bassreflekskabinett med samme nedre grensefrekvens og samme høyttalerenhet vil være.

Klassisk bestykning

Bestykningen i Kerr Acoustic K300 MK3 er velkjent, på grensen til klassisk: en 6,5” Scan-Speak Revelator bass/mellomtoneenhet og en NeoX 2.0 bånddiskant fra kinesiske Fountek. Noe som på ingen måte er dårlige valg.

Høyttaleren skal klare et frekvensområde fra 33 Hz og helt til 45 kHz. Følsomheten er oppgitt til respektable 89 dB. Det, sammen med en impedans på 6 Ohm, burde gjøre den til en forholdsvis enkel oppgave for de fleste forsterkere. Noe som imidlertid ikke betyr at den er ukritisk overfor hva den kombineres med.

Kabinettet er ganske smalt (19,5 cm.), men vel dobbelt så høyt og også nesten dobbelt så dypt. Så gode stativer med en stor støtteflate er nødvendig.

Stilfull finish

Finishen er virkelig stilfull. Testeksemplaret var finert med ekte valnøtt og høyglanslakkert. Høyglanslakk koster imidlertid ekstra. Utover trefiner kan man få K300 MK3 i enhver farge i RAL-skalaen. Mot en pris. Men da det ikke er noen teknisk forskjell, oppgir vi her basisprisen på en utgave i eik eller valnøtt, men uten høyglanslakkering. Den flotte finishen betydde imidlertid at vi var ekstra forsiktige med ikke å dytte til de ganske store kompakthøyttalerne når de balanserte på gulvstativene.

Lydkvaliteten

Transmisjonslinje-høyttalere har tradisjonelt hatt et rykte for å være ineffektive. Det er delvis ufortjent, og handler mer om de høyttalerenhetene som er blitt brukt i de klassiske modellene fra ikke minst IMF.

Vi har tidligere testet den større modellen i samme serie, Kerr Acoustic K320 MK3. K300 MK3 bruker samme enheter, men er både mindre og billigere.

Det mindre kabinettet betyr nødvendigvis en kortere labyrintgang – og dermed et mindre ustrakt frekvensområde i den dypeste enden. I praksis er forskjellen bare 9 Hz (K320 MK3 går ned til 24 Hz), men da høyttaleren samtidig er fri for de tendenser til imponatoreffekter som visse mindre samvittighetsfulle produsenter kunne finne på å etterstrebe i bassrefleks- og slavebasskabinetter, kan Kerr Acoustic K300 MK3 godt virke bassfattig.

Det er den ikke. Faktisk er bassen både (relativt) dyp og nyansert. Men den oppleves ikke som et drønn, men som et overbevisende fundament. Noe som er fint, men ikke noe vi er vant til.

Når det er sagt, er det selvfølgelig fortsatt en fysisk grense for hvor korporlig gjengivelsen fra en 6,5” bassenhet kan bli.

Det som til gjengjeld er åpenlyst, er klarheten og presisjonen. Kerr Acoustic K300 MK3 er en høyttaler som blottlegger detaljene i produksjonen. En høyttaler som man lytter mer gjennom, enn man lytter til den.

Det man får høre er en stor og detaljert akustisk scene, hvor det er tydelig plass mellom de medvirkende.

På de rette opptakene kan de små høyttalerne avdekke nye detaljer i kjente musikkstykker og avkorte avstanden mellom opptaksrommet og lytterommet. En testklassiker som MTV live-utgaven av Hotel California fikk litt mer atmosfære og storhet enn vanlig.

Generelt sett ga de gjennomsiktige englenderne lyst til å høre mye mer yndlingsmusikk uten å ha annet formål enn å nyte det. Selv et eldgammelt opptak som Musical Box fra Genesis Live, som bestemt ikke er overprodusert og glattpolert, ble vekket til live. Og uansett om det neppe er en tone over 10 kHz på det gamle opptaket, får den en ny luftighet når den gjengis via bånddiskantene.

Den nøyaktige og gjennomsiktige gjengivelsen gjør det imidlertid også lett å utpeke inkonsistens i de enkelte opptakene som er inngått i miksingen. Ikke på den påfallende måten som vi er vant til å kalle monitorlyd, men på en uanstrengt og naturlig måte. Noe som er langt mer praktisk til profesjonell musikkproduksjon.

Et eksempel på dette er Hans Nielsen og Zhao Congs Moonlight on Spring River, som låter eksotisk fasinerende, men hvor man her får tydelig avslørt at det er et lappeteppe av opprinnelige feltopptak i Kina, orkesteropptak i Prag og senere elektroniske tilføyelser i lydstudioet i Vanløse.

Konkurrenter

Kerr Acoustic K300 MK3 ligger i en prisklasse hvor man kan tillate seg å stille ekstremt høye krav. Dynaudio Contour 20 Black Edition har mer kraft og eksplosjonsevne, paret med en like stor akustisk scene.

Raidho X1.6 har ikke samme dynamiske evne, men til gjengjeld en nesten magisk oppløsningsevne.

Om valget skal falle på en av de to eller Kerr Acoustic K300 MK3, blir et spørsmål om preferanser. For alle tre gir fantastisk lyd for alle pengene.