TEST: B&W Formation Duo

Trådløs lyd er i vinden som aldri før. Og det er vel og bra, for de mest hendige trådløse høyttalerne går det tradisjonelle stereoanlegget en høy gang hva brukervennlighet angår. Men hva hvis man er vant til skikkelig hi-fi og har dertil store krav til lydkvalitet? Jeg kjenner flere som har hatt et stereoanlegg til både femti- og hundretusen kroner, men som etter å ha flyttet sammen med kjæresten (eller av andre grunner) har måttet selge anlegget av plassproblemer eller andre interiørhensyn. Erstatningen har fort blitt en Sonos-høyttaler. Jeg har ingen vonde ord om Sonos eller andre lignende trådløshøyttalere, tvert imot. Men jeg ville aldri hatt det som husets hovedanlegg. Jeg er for glad i musikk til å gi avkall på ekte hi-fi. Det gjelder nok egentlig flere av de jeg kjenner også, men de har ikke sett de helt reelle alternativene.

Skikkelig hi-fi uten en tråd

Hadde de spurt meg først, skulle jeg nok likevel kunne kommet med ett og annet tips. For heldigvis skjer det ting på trådløsfronten også blant seriøse hi-fi-aktører. Etter at selv high-end-produsenter har innsett at de konkurrerer med små Bluetooth- og wifi-høyttalere om plassen i stua, har flere skjønt at noe må gjøres. For det er ikke nødvendigvis kjøpekraften det står på, og mange er villige til å betale for gode produkter, bare de innfrir på brukervennlighet og interiør.

Devialet har spennende høyttalere, fra relativt rimelig og opp til over 50.000 kroner for et par. KEF har meget gode trådløshøyttalere i form av LS50 Wireless, og Dynaudio Xeo 20 har også gode hi-fi-egenskaper. De to sistnevnte er imidlertid ikke helt i Sonos-klasse når vi snakker brukervennlighet.

Endelig kommer B&W

For Bowers & Wilkins sin del, var de tidlig på ballen med sin Zeppelin trådløshøyttaler, men når det kommer til høykvalitets hi-fi har de ikke hatt et reelt trådløs alternativ. Før nå. Men for noen høyttalere de nå har kommet med!

Formation er navnet på den trådløse serien, som har tydelig arvestoff fra 800 D3-serien så vel som den nyere 700-serien. Men som også tilfører noe helt eget på både design og innmat.

 

Runde former

Kabinettene på stereoparet Formation Duo, som testes her, er mye mer avrundet enn tidligere serier. Her er ikke en eneste rett kant! I tillegg til å være lekkert og moderne, hindrer det også diffraksjoner som oppstår idet lydbølgene spres hist og pist når de når kantene på kabinettet. I tillegg til at stående lydbølger på innsiden holdes til et minimum. Les: lyden blir renere, mer attakkfull og med et mer fokusert stereoperspektiv.

Dråpeformet diskant

Diskanten på toppen sitter i sitt eget dråpeformede kabinett, akkurat som på toppmodellene i de dyre 700- og 800-seriene. Å frakoble denne fra hovedkabinettet hindrer interferens mellom diskanten og øvrige høyttalerelementer, som igjen skaper innbyrdes forvrengning. Som membranmateriale har valget falt på karbon, som i 700-serien. Karbondomen dannes ved å «skyte» karbonatomer mot en domeform i en partikkelakselerator, hvorpå nok atomer over tid klistrer seg til å forme diskantmembranen. Temmelig high tech!

 

Karbondiskanter har fordelen av en meget høy oppbrytingsfrekvens (47 kHz), over dobbelt så høy som den teoretisk høyeste hørbare frekvensen, og tett opp mot hva høyttalerne kan motta fra et høyoppløst 96 kHz lydopptak. Med andre ord ligger ting til rette for en ren og luftig diskantgjengivelse, fri for hørbar forvrengning.

Continuum-bass

Mellomtonebassen er spesiell, med en 6,5 tommers membran B&W kaller Continuum. Det er en slags forbedret variant av Kevlar, hvor materialet i membranen også her er vevet, men selve materialet er et hemmelig kompositt som B&W brukte åtte år på å utvikle. Forvrengningen er lavere enn med Kevlar, og stående lydbølger langs membranen dør mye raskere ut. Noe som kraftig forbedrer timing og dynamikk. Selve navnet kommer av at membranen går i ett med opphenget, slik at hele elementkonstruksjonen fungerer som en enhet. Det er ingen gummiring her.

 

Formation Duo er første trådløse høyttalermodell med Continuum-element, og den første høyttaleren i det hele tatt hvor dette sitter beskyttet bak et gitter.

Kraftig innmat

De to høyttalerelementene drives av en digital forsterker på 125 watt. Hver! Diskanten kunne egentlig klart seg med langt mindre enn bassen, men ved å bruke lik forsterker til begge oppnår man en mer stabil og faseriktig drift. Relevant for opplevelsen av stabilitet og dermed tilstedeværelse i musikken.

DSP

Et ess Formation har i ermet, som du aldri får med passive høyttalere, er basskontroll med digital signalprosessering (DSP), som gir utstrakt dypbass ved moderate lydnivåer. Formation Duo er oppgitt til å gå helt ned til 25 Hz! Til sammenligning går de passive 705 S2 «bare» til 33 Hz (-6 dB) og vil derfor aldri være i nærheten av Formation-høyttalernes dypbassgjengivelse, jeg blåser i hvor god forsterker du putter på dem.

Digital oppløsning

Høyttalerne er helt digitale og dekoder musikksignalet med 192 kHz oppløsning. Som er dobbelt av det man i gamledager kalte CD-kvalitet. De kan motta høyoppløst musikk inntil 96 kHz trådløst over hjemmenettverket, dette krever inntil videre avspillingsprogrammet Roon for Mac eller PC. For høyttalerne er nemlig Roon Ready. De andre trådløse tilkoblingene er AirPlay 2 i standard «CD-kvalitet» og Bluetooth i komprimert kvalitet.

En Tidal Direct-funksjon blir tilgjengelig med en kommende oppdatering, som bør bety at Tidal Masters kan spilles av høyoppløst direkte fra mobilen til Formation Duo. Det blir i så fall spennende!

Oppkobling – såre enkelt!

Så til moroa. For det første er Formation Duo latterlig enkel å koble opp. Plugg høyttalerne i hver sin stikkontakt, og last ned appen Bowers & Wilkins Home. Appen finner høyttalerne i rommet og tar deg i hånden gjennom tilkoblingsprosessen mot det trådløse hjemmenettverket. Trykk på knappen på forsiden av venstre høyttaler, deretter høyre, og alt er oppe og går. Nå er det bare å spille musikk, enten fra mobilen over AirPlay – eller åpne Roon på din PC eller Mac, velg Formation som lydkilde, og spill i vei.

Tilkobling av Bluetooth krever en ekstra operasjon, men det er meget enkelt det også.

Eminent lydkvalitet

Jeg fikk tilsendt høyttalerne med et par gulvstativer, som koster 8.000 kroner ekstra. De er enkle å montere, og får høyttalerne til å oppføre seg fra sin beste side. Jeg vil klart anbefale stativer fremfor å dytte høyttalerne inn i en bokhylle. Ikke minst kan den dype bassen bli et problem i en trang hylle, men for all del, prøv deg frem. Og, nei, det er slettes ikke nødvendig med originalstativene, du får fullgode alternativer til godt under halvparten.

Høyttalerne viser seg straks som noen eminente musikkformidlere. Ta den fantastiske pianisten Maurizio Pollino, og hans tolkninger av Chopins «Nocturnes op. 55», utgitt på Deutsche Grammophon i 2018. Ikke minst tilgjengelig på Tidal i Master-kvalitet (96 kHz). Åpningen, No. 15 i F moll, er forsiktig og følelsesladd, med et flygel som låter like klangrikt som stort. Etterklangen fra konsertsalen (Herkulessaal i München) brer seg utover i testrommet vårt på naturligste vis, nesten som om jeg har blitt teleportert direkte til Den kongelige residens i München, hvor konsertsalen befinner seg. Så punktlig og korrekt tegnes stereobildet.

Flygelet låter så uanstrengt, med full kontroll på hver tone, og hvor fundamentet i klangbunnen er så støtt og utstrakt, at det er vanskelig å tro at dette er et par stativhøyttalere av beskjedne mål, og ikke et par store gulvhøyttalere. Da vi testet og spesielt anbefalte 705 S2 i våres, tok vi et ørlite forbehold om at dypbassen ikke var klassens dypeste. Også 805 D3 «mangler dybden i bassen som trengs for å få med hele den laveste oktaven i et konsertklaver». Takket være DSP går derimot Formation Duo dypere enn de begge, og selv om flygelet får enda større klangbunn med et par store gulvhøyttalere, så er Formation Duo så gode i dette henseendet, at en subwoofer føles overflødig.

Opera

Hva med sangstemmer? Ja, hva med det? Den ungarske sopransangeren Emöke Baráth låter intet mindre enn fabelaktig på Voglio cantar, også den i masterkvalitet i Tidal. Stemmen hennes er spilt inn med mikrofonen et stykke unna, slik at mye av rommets akustikk kommer gjennom mikrofonen. Det hele gjengis av Formation Duo med akkurat riktig «trøkk» i mellomregisteret og oppover, og plukkingen på cembaloen er attakkert og likevel med fin fylde. Balansen er rett og slett utsøkt.

RnB med dypbass

Når vi så kjører på med Janelle Monáe, en av mine favoritter innen RnB, så opplever jeg for første gang en direkte svakhet med Formation-høyttalerne. Det er ikke det, også her blir jeg imponert over det svært godt fokuserte sentrum av lydbildet, med stort klangrom rundt stemmen til Janelle. Hvis stemme også kommer meget godt ut. I forhold til andre trådløse høyttalere er Formation i en egen klasse når det kommer til hi-fi lydgjengivelse. Det gjelder også når man sammenligner med Devialet Phantom – både Reactor, Silver og til dels også Gold, som alle har en mer steril gjengivelse og dessuten med en mer monoton bassgjengivelse. Uansett hvor imponerende dyp og kjapp den måtte være.

Nei, Formations svakhet ligger i at de dypere basstonene ikke er kontrollert nok. Den dypeste synthbasstonen på sangen I Like That blir for forsiktig, selv om man hører godt at den er der. Når så neste tone over kommer, blir den så kraftig at den nesten tvinger seg inn i kroppen på lytteren (ok, da, så spiller jeg vel kanskje litt høyt). Dette har med fysikken å gjøre. I 90 prosent av tiden spiller høyttalerne musikk med moderat lydstyrke, og med musikk uten veldig dyp bass. Og da fungere de helt brillefint. Men fordi de tvinges til å gjøre ting de egentlig normalt skal kunne, så blir begrensningene plutselig tydelige når man gir dem for mye å gjøre. Da kan det bli litt blodfattig i bassen likevel.

Det skal raskt påpekes at Devialets Phantom-høyttalere gjør dette i enda større grad. De låter direkte slankt når man skrur opp lydnivået, noe jeg aldri vil anklage B&W Formation for. De beholder fylden og varmen, og er i enda større grad high-end hi-fi, hvor Devialet er mer imponerende med høy lyd og lynraske transienter, men hvor lydbildet ikke er like klangrikt og komplekst.

Behersket diskant

Lydmessig kommer jeg egentlig ikke på andre svakheter enn den ene, hvis man da ikke er forelsket i diskantenergien man får fra bånddiskanter. For Formation Duo er noe mer behersket i de øvre sjiktene, enn enkelte andre. Men det kan like gjerne være fordi forvrengningen er så lav, at diskanten ikke oppleves som diskant i samme grad. Bare som en naturlig del av helheten.

Ingen kabler – en annen svakhet

Det er derimot en annen svakhet, og det har med tilkoblinger å gjøre. Man kan nemlig ikke koble til noen lydkilder med kabel. Og mens jeg nok ikke kan tenke meg at veldig mange potensielle Formation-kunder vil ha behov for å koble til en platespiller, så er det et merkelig valg at man ikke skal kunne koble til TV-en sin. Dette er tross alt stereohøyttalere, som skapt for å stå på hver sin side av TV-en i stua.

Du kan riktignok koble til TV-en med Bluetooth, men siden høyttalerne bruker BT 4.1 kan de bare kobles til én enhet om gangen. Som igjen betyr at om du har koblet til TV-en, så går det ikke for Android-brukere å koble til mobilen samtidig. Dessuten, hver gang TV-en slås på, må Bluetooth-tilkoblingen lenkes på nytt. Hvis TV-en da ikke har Bluetooth aktivert under standby.

TV-brukere henvendes i stedet til lydplanken Formation Bar, som har optisk digitalinngang (men ikke HDMI).

Separat mottaker

Så, ja, selv om Formation Duo er laget for å være svært brukervennlig, så vil nok mange savne enkelte bruksområder som man ellers ville tatt for gitt. Det finnes riktignok en løsning, i form av å kjøpe den separate strømmemottakeren Formation Audio. Den har både optisk og analog lydinngang, i tillegg til digitale utganger. Den er egentlig ment å kunne koble ditt eksisterende, analoge stereoanlegg i system med Formation-serien, men kan også brukes til å løse nevnte problemstilling. Den fordyrer dessverre det hele med 7.000 kroner, og du får en ekstra boks du må plassere et sted. I think not …

Konklusjon

Bowers & Wilkins Formation Duo er hvert grann så brukervennlig som noe Sonos har gitt oss, og lydkvaliteten er hinsides alt annet vi har hørt fra slike høyttalere. Enten det står Sonos, Bluesound, EC Living eller til og med Devialet på alternativene, så har alle sine svakheter som Formation fnyser av. Ja, det koster, men gud bedre som det smaker! Til og med dypbassen er på plass!

Dypbassen mister noe kontroll når man spiller høyt, det kan nok løse seg med subwooferen Formation Bass, noe vi gjerne tester ut i fremtiden. En annen svakhet er at det ikke finnes kablede innganger. TV-en må dermed tilkobles med Bluetooth, som er lite brukervennlig og gir dårligere lyd.

Likevel, blant trådløse høyttalere vi har hørt, er det ingen over eller ved siden av B&W Formation Duo, når vi snakker den komplette opplevelsen. For de er virkelig fantastiske.