: Avance K3

Avance er et dansk høyttalermerke, med kinaproduserte produkter. K3 er en storvokst treveis-høyttaler på over 40 kilo. Pianolakkert med svart front og røde sider, med et formidabelt kvalitetsinntrykk. Synsinntrykket tilsier at den kunne kostet det dobbelte.

25 000 kroner setter krav
Det er ikke bare bare å lage et høyttalerpar som skal forsvare prislappen på 25 000 kroner. Dette er en meget vrien prisklasse, da det er innstegsklassen til high-end, og tydelige kompromisser ikke godtas. En gulvstående til 25 000 kroner må ha en storslagen bass, som er tonalt god nok til å gjengi bassinstrumenter troverdig. Billigere høyttalere kan gjerne låte fyldig og stort i bassområdet, men de evner ikke å skille mellom de ulike klangene i kontrabassens, tubaens og flygelets dypeste toner.

Dype basstoner krever blant annet et superstivt kabinett og et høykvalitets-element med stor magnet. Dette koster penger, i hvert fall når basselementet i tillegg ikke skal ødelegge oppover i toneregisteret. Kun når mellomtonen får spille fritt uten påvirkning fra bassen, vil tonene låte rent og klanglig riktig. Jo større høyttalerkabinetter, desto vanskeligere er det å gjøre dem stive nok til å holde jerngrep om basstonene. Men et stort kabinettvolum er nødvendig for å gjengi dype toner, og dermed blir høyttaleren dyr.

Tonal balanse og timing
Foruten å besitte en høykvalitetsbass, må mellomtonen og diskanten spille uten tegn til forvrengning, selv når man spiller høyt. Det handler om tonal balanse, kun da kan man høre klangen fra gitarkassa som den var tatt opp, sangstemmene som er befridd fra høyttalerkabinettene, og pianoet som strekker seg helt fra dypeste bass til de luftigste overtoner.

Men enda viktigere enn at tonene er rene, er det at timingen mellom elementene sitter som støpt. At bass, mellomtone og diskant treffer øret samtidig. Delefiltrene må være godt tilpasset elementene og kabinettet, slik at timingen blir riktig. Kun når denne sitter vil man oppleve et tredimensjonalt lydbilde, med flere lag av musikk utenpå hverandre.

Kompromissene må være så små og velvalgte at man ikke setter spørsmålstegn ved det man hører. Det er ikke så viktig at bassen går helt ned til 20 Hz, så lenge man tror på det man hører. Sammenhengen er viktig. Samspillet mellom bass, mellomtone og diskant, både innbyrdes og i forhold til rommet høyttalerne står i.

Elementene
Avance K3 har to voksne 8-tommers basselementer montert over hverandre, med noe så spesielt som en 2,5-tommers mellomtonedome ovenfor disse. Denne har fordelen av å samarbeide bedre med diskantelementet, enn en vanlig mellomtonemembran. Ulempen kan være at den strever med å spille langt nok ned i frekvensområdet til å fungere sømløst med 8-tommers basselementer. Dette gjenstår å finne ut av.

Diskantelementet bruker silkedom og er montert i sitt eget lille kammer på toppen, à la B&Ws dyreste modeller. Dermed slipper den å påvirkes av de øvrige elementene, og bidrar til en renest mulig diskantgjengivelse.

Testprosedyre
Noen kjøper rimeligere elektronikk enn andre. Et 25 000-kroners høyttalerpar vil enkelte velge å pare med CD-spiller og forsterker til under 20 000. Andre bruker over 50 000 på elektronikken. Vi vil teste begge løsningene.

I dette tilfellet er det Abrahamsen som står for CD-spiller og forsterker til under 20 000 kroner. Test av disse kan leses et annet sted i bladet. For å få det optimale ut av høyttalerne, kobles de også til dyre produkter fra Primare, nemlig CD-spilleren CD31, forforsterkeren PRE30 og det svære beistet av en effektforsterker, A32, på 2 x 250 watt. Elektronikk som til sammen koster 66 000 kroner.

Et høyttalerpar i denne prisklassen bør kunne forventes å gjøre en god jobb med alle musikkstiler. Avance K3 får derfor bryne seg på tung metal fra Rammstein, så vel som krevende croonermusikk av Richard Hawley, med krevende akustiske instrumenter og et stort, detaljert lydbilde.

Dypbassrytmer er en utfordring som høyttalerne bør kunne mestre. Elektronika-prosjektet Massive Attack står derfor også på dagsordenen.

Richard Hawley
Høyttalerne kobles først sammen med rimelig elektronikk fra norske Abrahamsen (les test i dette nummeret).

Den rolige stemningsplata ”Coles Corner” av crooner-artisten Richard Hawley bruker jeg på grunn av dens åpne lydbilde, den er fantastisk godt mikset med strykerne lagvis oppå hverandre og Richards stemme i midten, spøkelsesaktig gjennomsiktig. Kun høyttalere av topp kvalitet gjengir plata med alle lagene intakt. Jeg ønsker å høre et pustende lydbilde hvor man kan gå inn og plukke ut hvert instrument og fokusere på dets helhet. De beste budsjetthøyttalerne gjengir musikken uten store feil, men man må opp i K3s prissegment før de uendelig mange klangene virkelig begynner å åpenbare seg og sige innunder huden.

Avance-høyttalerne presenterer det store lydbildet på en overbevisende måte. De mange lagene kommer godt frem, fiolinene og celloene ligger oppå hverandre uten å krangle. Her er det plass til alt. Richard Hawleys stemme er også meget klangrik og detaljert. Akkurat som kabinettløse elektrostathøyttalere, klarer K3 å befri musikken som brer seg ut i lufta, som gass. Dårligere høyttalere gjengir lydbildet mer tettpakket og hermetisk.

Øvre mellomtone, hvor mesteparten av energien i sangstemmen og strykerne ligger, hektes perfekt til diskanten, slik at instrumentene høres med sin overtonestruktur intakt.

Litt tynn nedre mellomtone
Nedre mellomtone, hvor brystklangen til Hawley  ligger, er på sin side litt tynn. Eksempelvis er Yamaha Soavo-1 til 21 500 kroner fyldigere, noe både Hawleys stemme og celloene nyter godt av.

Bassområdet på sin side låter meget nyansert med Avance. Kontrabassen på Richard Hawley-plata låter naturtro, spesielt i overtonene. De ulike klangfargene i bassområdet skildres flott, det låter organisk og deilig. Sammenliknet med eksempelvis System Audio Ranger til 22 000 kroner, er Avance-høyttalerne vesentlig mer raffinerte i bassen.

Når man ser de store kabinettene og ditto basselementene, skulle man ledes til å tro at høyttalernes store styrke ligger i dypbassen. Det er derfor overraskende at høyttalerne er ganske slanke her. Kontrabassens dypeste toner kommer ikke skikkelig ut, og selve fundamentet blir litt spinkelt.

Elektronikkbytte
Når Abrahamsen skiftes ut til fordel for Primare, skjer det saker og ting med lydbildet. Den klanglige balansen blir langt bedre. Spesielt høres en mye bedre innbyrdes sammenheng mellom mellomtone- og basselementene, slik at de ørsmå forskjellene mellom to nesten like instrumenter skilles godt.

Metalbandet Rammstein er et godt eksempel. De to tøffe vrenggitarene som ligger i hver sin høyttaler er mikset ganske likt på plata, men glimrende utstyr evner å skille klangene deres fra hverandre. Og med Primare-elektronikkens skiller låter gitarene mer forskjellig, fordi høyttalerne responderer så bra på elektronikkens gjengivelse av alle klangfargene. Det tas ingen snarveier.

Effektforsterkerens ekstreme kraft tyner også mer dypbass ut av høyttalerne. Bassinstrumenter låter større og mektigere. Legg til et godt løft i diskantområdet, og det kan lett forsvares å bruke masse penger på elektronikk.

Massive Attack
Rytmisk musikk med mye energi i dypbassen, kan på sin side by på problemer. Den vakre låta ”Teardrop” av Massive Attack har saftige bassrytmer som går meget dypt. Høyttalernes massive størrelse og store lydbilde fremmer lysten å spille høyt.

Dette skaper problemer i form av kabinettresonanser som forplanter seg oppover til det øvre bassområdet. Det blir nokså svulstig og mister troverdighet, sett i forhold til referansene Yamaha Soavo-1 og T+A TS 300. Også System Audio Ranger takler bassrytmene bedre. Synd, for i mellomtonen og oppover er Avance i absolutt referanseklasse. Mellomtonen og diskantgjengivelsen tilhører en langt dyrere prisklasse, og gir skarptrommekantslag en snert som kakker godt i øret, men uten at det blir plagsomt. Bare deilig. Men den stressede bassresponsen trekker totalinntrykket ned til der prisklassen hører hjemme.

Konklusjon
Avance K3 krever skikkelig elektronikk og rikelig med forsterkerkraft. Da kvitterer de med et superluftig lydbilde og rikelig med klangfarger. Musikken gjengis i flere lag utenpå hverandre, og sammenhengen er meget god. Sangstemmer og strengeinstrumenter låter fantastisk! Klassisk musikk låter også storslagent, takket være god dynamikk og masser av detaljer.

Bassen låter naturlig og troverdig, selv om den ikke går dypest i klassen. Problemene oppstår når musikk med dyp og massiv bass spilles høyt. Da oppstår kabinettresonanser som forplanter seg godt opp i det øvre bassområdet og skaper en svulstig og plastisk bass.

Høyttalerne gjør mye riktig og gjør ikke skam på prislappen. Hadde de hatt en enda bedre bassrespons, ville de vært blant de klare favorittene. Mellomtonen og diskanten er nemlig i mesterligaen.