test: Samsung HW-N460

Samsung HW-N460

Småslapp

HW-N460 er sprek nok, men en ullen subwoofer trekker ned totalinntrykket.

Lyden er klar nok, og man har mulighet til å guffe opp ganske høyt, som er en fordel på innspillinger med lavt lydnivå.
Subwooferen er litt for slapp, og vi må skru opp diskanten for at lyden skal åpne seg nok.

Etter at Samsung har tatt pallplasseringer og da helst gull i nært sagt alle lydplanketester vi har gjort de siste par årene, er vi spent på å se hva man får når man går ned i det mange omtaler som bruk-og-kast-segmentet.

Prismessig plasserer HW-N460 seg i øverste sjiktet i denne testen, men 4.500 kroner kan likevel ikke sies å være dyrt. Som de andre i klassen er det en ren 2.1-lydplanke, som med digitalprosessering forsøker å simulere surroundlyd. Alternativt kan man kjøpe et bakhøyttalersett, for ekte surroundlyd.

Ingen HDMI 2.0-innganger betyr at man i praksis bør koble alle videokilder til TV-en og hente signalet ut igjen til lydplanken via HDMI lydretur.

Fjernkontrollen har litt begrenset med knapper, for å velge kilde trykker man samme knapp flere ganger, det samme med lydmodus. Dette er likevel problemfritt, siden Samsung-planken har display i front. Riktignok med begrenset plass til tegn, så teksten rulles bortover for at man skal kunne lese.

Lydkvalitet

Helt siden Samsung åpnet sitt amerikanske lydlaboratorium i 2015 har de fleste lydprodukter derfra vært gull. Der sitter ingeniører i verdensklasse, headhuntet fra noen av verdens mest respekterte selskaper innen hi-fi- og studiolyd, og finlytter på alt av lydprodukter som kommer fra utviklingsavdelingen.

Det er imidlertid vanskelig å lage gull av gråstein, og i tilfellet HW-N460 merker vi oss først og fremst en småslapp bassrespons. Såpass at vi skrur ned subwooferen to hakk på musikk i stereo. Billie Eilish sin popkule You Should See Me In a Crown har heftige rytmer, som blir litt i overkant gjengitt av Samsung. Vi drar også opp diskanten til +3 for å få tydelige nok overtoner. Da låter det balansert nok, selv om bassen fremdeles er i mykeste laget, og mangler både dynamikk og tonestruktur. Det er ikke stramt og definert nok.

På film drar vi suben opp igjen, da det ellers blir for blodfattig i bassen. Alien: Covenant trenger litt trøkk her for å bli spennende. Dialogene er klare, og lydbildet funker med diskanten dratt opp. Dessuten er det høy nok gain til at man kan guffe opp lydnivået bra høyt. Men lydbildet har ikke samme surroundeffekt som med LG og Yamaha, det blir litt snevrere her.

Konklusjon

Samsung HW-N460 er en lydplanke som treffer prisklassen helt greit. Den låter som man forventer når man beveger seg nedover i budsjettklassen, men vi hadde håpet på en positiv overraskelse. Bassen er for ulineær, svulstig og slapp til at det blir helt greie på ting, og selv om resten av lydbildet er lineært nok, minnes vi i for stor grad på at dette er Budsjettklassen med stor B.

picture1
<
>
(Foto: Produsenten)

Bli abonnent for å lese videre. Abonnér på Lyd & Bilde