Creative Zen Hybrid SXFI prøver å skille seg ut med sin Super X-Fi-funksjon, som flytter lydbildet «ut av hodet» og simulerer en mer romlig lytteopplevelse. Designen er noe Bose-aktig i utseendet, og har fysiske knapper for både av/på, lydnivå, støydemping og aktivering av Super X-Fi-funksjonen.

Hodetelefonene gir god passform og sitter komfortabelt, men har en irriterende tendens til å klikke og klakke i plastopphengene hvis du går med litt tunge steg. Denne slarkelyden forplanter seg inn i hodet via kinnbeina, noe som kan være forstyrrende i bevegelse.

Støydempingen fungerer ok, og hodetelefonene har også omgivelseslyd (ambient mode), så du kan høre verden rundt deg uten å ta av hodetelefonene. Vindstøy er ikke et stort problem, selv om det ikke finnes en egen innstilling for dette.

Lyden av Creative Zen Hybrid SXFI

Lyden byr på mer krisphet i diskanten enn både Sudio K2 og Argon Soul 3, så cello får mer definisjon og piano mer snert i tangentene. Og med Super X-Fi-funksjonen flyttes lydbildet ut av hodet ditt, for en mer naturlig lytting. Men det kommer med en kostnad.

Basstromma mister noe av sin kraft og stramhet, siden teknologien må tukle med fasegjengivelsen for å skape den romlige effekten. For rytmisk EDM-musikk eller dansbar elektronisk popmusikk kan dette være problematisk. Sangstemmer lyder også litt unaturlig med Super X-Fi aktivert, og mellomtonen dempes i overkant mye.

Derfor foretrekker jeg å deaktivere Super X-Fi. Da blir lydbildet både energisk og detaljert, om enn ikke like åpent som med dyrere modeller, eller som de beste i denne gruppetesten. Popsopraner som Caroline Polachek og Aurora og får ikke helt den luften de fortjener.

Talekvaliteten under samtaler er helt grei. Undertegnedes stemme låter litt lukket, men uten den harde noise gaten som plaget Sudio K2. Det er på ingen måte supertydelig, men det fungerer.