Etter ørepropper og mobiler har det engelske design- og teknologiselskapet Nothing nå våget seg inn på det store territoriumet med sin første over-ear hodetelefon, passende døpt Nothing Headphone (1).

Som alltid med Nothing handler det om å være et anti-establishment (og her tenker vi spesielt på et selskap i Cupertino). Og det gjør de ironisk nok ved å være like voldsomt fokuserte på design som det selskapet de vil være motsetningen til.

Førsteinntrykket er tillitvekkende og solid. Øreklokkene er i aluminium, og hengslene, som øreklokkene sitter på, er også av aluminium. Hodebøylen er imidlertid av plast, men den og øreklokkene er utstyrt med en skumpolstret pute som er kledd med kunstlær. Det gir god komfort, og det ligner noe som vil kunne holde lenge. Innstillingen av størrelsen virker også ganske tillitvekkende og er lett å justere. Den sitter forholdsvis stabilt.

Men Headphone (1) heter ikke Nothing for ingenting. Så selvfølgelig er designen alt annet enn kjedelig og fornuftig. Ved siden av Marshall, som har sin egen unike design, kan jeg ikke huske å ha sett firkantede øreklokker noe annet sted.

Oppå denne flate aluminiumskassen sitter så en oval utbygning i gjennomsiktig plast. I den sorte utgaven av Nothing Headphone (1) er plasten røykfarget, noe som er mer kult enn praktisk, da den mørke glatte plasten lynraskt tiltrekker seg fettete fingeravtrykk. Og nettopp på det stedet som er umulig å unngå å ta på.

Gjennom den røykfargede plasten kan man skimte detaljer, inkludert et skilt med teksten Sound by KEF, da det er det engelske selskapet KEF. De har, så vidt vi har fått opplyst, ikke laget elektronikken eller driverne, men står for lyddesignen. Dessverre kan man ikke se helt inn til driverne, noe som ville ha vært virkelig morsomt. Hele designvalget med de firkantede klokkene virker primært som en øvelse i å være annerledes bare for å være det.

Nothing Headphone (1) støtter den tapsfrie LDAC-protokollen som gir mulighet for lyd i en annen klasse enn AAC. Til gjengjeld mangler AptX. Hvis du har en enhet med analog 3,5 mm minijack-utgang, støtter Nothing det også. Men mer interessant for det 21. århundre er tapsfri 96 kHz/24-bit lyd via USB-C.

Batteritiden er virkelig god: 35 timer med ANC og hele 70 timer uten. Det er litt bedre enn både Sony WH-1000XM6

En stor ros for Nothings valg av fysiske knapper fremfor touch-felter. Jeg har ennå til gode å møte en hodetelefon med velfungerende og logisk touch-funksjon.

På Nothing Headphone (1) sitter alle tre knappene på den høyre øreklokken. Det er en vippeknapp som Nothing kaller en «paddle», som brukes til å skifte låt eller spole frem/tilbake ved å holde den nede.

Over den sitter det en sylindrisk rullehjulsknapp. Et trykk starter eller stopper avspillingen, og et lengre trykk skifter mellom aktiv støyreduksjon (ANC) og ambient mode. Rullehjulet styrer lydstyrken. Knappene kan selvfølgelig programmeres i Nothing X-appen slik at de gjør hva man måtte ønske.

En tredje knapp sitter øverst på den høyre øreklokken og brukes til å starte den valgte stemmestyringen, for eksempel Google Assistant.

Best til det rolige livet

Hodetelefonene sitter forholdsvis stabilt og tett på hodet. De er ikke overveldende store, men de er store nok selv til ganske store lytteorganer – som mine. Støyreduksjonen lukker i de fleste situasjoner fint av for omgivelsene. Imidlertid opplevde jeg små problemer med ulyder fra støyreduksjonen når jeg snudde på hodet, og at det dermed oppsto en liten utetthet ved øret.

Men så oppstår problemet som skiller klinten fra hveten, eller rettere sagt: de gående fra de sittende. Det kommer en irriterende, fysisk dunkende støy fra selve hodetelefonene når man går. Denne mekaniske lyden er uavhengig av ANC, og er til stede uansett om hodetelefonene er på eller av. Det er rett og slett en ren mekanisk lyd.

Den dunkende lyden førte til at jeg rett og slett måtte gi opp å bruke hodetelefonene under en normal spasertur i byen. Sitter man på et kontor eller på sykkelen, på toget eller i flyet, er det ikke noe problem. Men Nothings første fullstørrelse hodetelefoner er altså ikke til trening, og de er heller ikke til å gå rundt med.

Lydkvaliteten

Lyden i Nothing Headphone (1) er ganske behagelig, veloppløst og velbalansert. KEFs lyddesign har båret frukter, og Nothing har lyktes med å lage en premium-hodetelefon til en absolutt konkurransedyktig pris.

Benyttet som vanlige Bluetooth-hodetelefoner er lyden fornuftig, og alle toneområdene gjengis balansert og rent – uten å virke direkte interessant.

Bedre blir det når man slår LDAC-kodeken på i appen. Da begynner musikken å komme til live og virke nærværende. Men det blir først virkelig interessant når man setter USB-C-kabelen direkte i datamaskinen eller mobilen og lytter ”med snor.” Da avslører Nothing Headphone (1) seg som en virkelig god Hi-Fi-lydgjengiver.

Aktiv støyreduksjon (ANC) påvirker nesten uunngåelig lyden. Når ANC slås på, blir lydbildet mindre åpent, og det oppstår en liten kleskapseffekt, men hos Nothing er effekten på ingen måte drastisk. Og man må alltid huske at ANC er skapt for å bli brukt i støyende omgivelser, hvor den omgivende støyen vil påvirke opplevelsen mer enn ANC-ens bivirkninger.

En morsom detalj er at når ANC aktiveres, spilles en lyd som minner om en tung lukkende dør – som om man kommer inn i et akustisk lukket rom. Og når den slås av til ambient mode, kvitterer hodetelefonen med et lettelsens sukk.

Som anmelder og lydmann har jeg litt blandede følelser med denne stilfokuseringen. Men den detaljen var faktisk morsom.

Avansert app

Nothing X-appen er forholdsvis veldisponert og følger Nothings design, så ikke forvent det vanlige. Den tilbyr flere funksjoner enn de fleste lignende apper. Det er imidlertid et minus at man må inn i appen for å slå av ANC uten samtidig å velge ambient mode. Nothing sier at støyreduksjonen er variabel, men det er ikke mulighet for selv å velge variasjon; den tilpasser seg omgivelsene med AI-styring. Noe som i praksis fungerte fint.

En av de mest interessante funksjonene er den avanserte equalizeren. Den tilbyr to måter å justere lyden på: en temmelig ugjennomskuelig grafisk sirkel som er mer dekorativ enn meningsfull. Og en mer tradisjonell, men avansert, 8-bånds equalizer. Her kan man ikke bare justere lydnivået (+/- 6 dB), men også frekvensen og Q-verdien for hvert bånd. Det er ganske uvanlig og fortjener all ros. Selv om lyden er velbalansert så man kanskje aldri får bruk for EQ-en, er muligheten der for dem som har lyst til å rote med det selv.

En ut-av-hode-opplevelse

I tillegg byr Headphone (1) på romlig lyd (spatial audio), som alle skal ha i dag. Og på hodesporing som faktisk fungerer. Det er tre nivåer: helt frakoblet (hvor lyden alltid er inne i hodet, som er velkjent), romlig lyd – som gir en opplevelse av høyttalere foran seg, med litt mer åpenhet, selv om effekten ikke er vilt overbevisende). Og hodesporing.

Hodesporing betyr at lyden blir fastlåst på det punktet i rommet hvor den ble aktivert. Snur man på hodet, blir lyden stående samme sted i rommet. Dette virker relativt overbevisende og er fint klart for et produkt i denne prisklassen. Selv om det ikke er på nivå med Audeze Mobius, som på sin side var i særklasse. Hodesporing fungerer bare når man lytter trådløst. Man kan godt få romlig lyd, men perspektivet følger med når man beveger hodet.