test: ikko OH1

In-ear hodetelefoner – eller ørepropper – er en kategori som vi tester mange av. Men de fleste er enten treningspropper eller helt trådløse (eller begge deler). Gammeldags kablede ørepropper til hi-fi-lytting er en sjeldenhet. Og med en kombinasjon av balanserte armaturer og dynamiske drivere. Og så i tillegg fra en for oss ukjent kinesisk produsent.

Skepsisen fordufter imidlertid når man åpner esken. Ikko OH1 er utført i blå anonisert, frest aluminium, og det følger med seks par øreputer: tre par i silikon med betegnelsen «balanced» og tre par i gummi med betegnelsen «vocal». Kabelen, som er avtakbar, er myk og flettet, og angivelig utført i forsølvet, oksygenfritt kobber. Alt sammen ser riktig lekkert og lovende ut.

Ikko kaller selv OH1 for «in-ear-monitors», en betegnelse som er hentet fra den profesjonelle verden. Men ut fra materialet på deres hjemmeside ser de imidlertid ut til å henvende seg mer til hjemmebrukere enn til musikere.

Det følger med et transportetui til ikko OH1, noe som også er helt nødvendig. Men når selve øreproppene er så lekre, burde ikko ha spandert litt mer på kvaliteten av etuiet – og kanskje ha spandert en hel femmer eller til og med en tier på saken!

Da vi har med passive, kablede ørepropper å gjøre, er det enkelt å ta dem i bruk. Finn det settet med øreputer som passer, og press dem inn i øret. Det er viktig at de sitter helt tett, ellers forsvinner bassen. Med en impedans på 18 ohm og en følsomhet på 106 dB, kan de fint drives av en mobiltelefon, men en dedikert hodetelefonforsterker trekker ut flere detaljer.

Ikko OH1 er en toveis-konstruksjon. Bassen ivaretas av en 10 mm dynamisk driver, noe som er stort i en ørepropp. Diskantområdet dekkes av balansert armatur av samme type som bl.a. brukes av FiiO. Det er imidlertid litt av et særsyn å se det i så billige ørepropper. Man må som regel opp til den dobbelte prisen, for eksempel Sony XBA-N3AP, for å finne balanserte armaturer.

Lyden av ikko OH1

Bassen er overraskende slagkraftig til en ørepropp å være. Her er ingen tendens til spinkel lyd. Den tunge bassen på Arys The Sea går rett i ryggmargen, og det er lett å rocke med. Det er nesten så det blir for tungt, spesielt i den øvre bassen. Men også bare nesten. Og heldigvis er lyden i bassen ren og kontrollert.

Diskantområdet er der OH1 ikke gjør seg spesielt bemerket. De lynraske balanserte armaturene gir en veloppløst og detaljert topp, som både kler high-hat-detaljer og åpner opp for romakustikken. Og selv om frekvensgangen for ikko OH1 ikke er lineær, har den ikke den spissheten som noen armatur-ørepropper lider under.

Mellomtonen holder ikke helt følge med den fornemme gjengivelsen i ytterkantene. Det er ikke noe galt, men den er nivåmessig litt under bassen og diskanten. Nyanseringen på stemmer og perkusjon er fin, og Leonard Cohens stemme på You Want It Daker er like ru og raspete som den skal være. Men selvfølgelig ikke så naken og frigjort som på de flere ganger dyrere AKG N5005. Sammenligner man med mer nærliggende konkurrenter, Audiofly AF100W, er ikko OH1 langt mer veloppløst og åpen.

Konklusjon

Ikko OH1 er en overraskende nordisk debut fra en produsent hvis eksistens har vært en velbevart hemmelighet for oss. De lekre aluminiumkapslene sitter godt i øret – og det gjør lyden i den grad også. Toveiskonstruksjoner med balanserte armaturer er bestemt ikke hverdagskost i mellomprisklassen. Hvis du er ute etter bærbar lyd, som ligger klasser over de billige øreproppene, uten at det skal koste resten av månedsbudsjettet, er OH1 et riktig interessant alternativ.