Versjon 2.0 av den populære Beoplay E8 er har et par små, men for enkelte viktige, forbedringer fra forgjengeren på lager. For det første har den fått støtte for trådløs lading. Enten med Beoplay-ladeplaten på 10 W, som koster 1200 kroner ekstra, eller med en hvilken som helst annen Qi-ladeplate. Mikro USB er dessuten erstattet med USB C, som gir hurtigere lading.

Hva er ikke fikset?

Vi likte svært godt E8 da den kom, ankepunktet til artikkelforfatteren var at passformen kunne vært bedre, og at batteritiden var for kort. Akkurat disse to tingene er uforandret på versjon 2.0.

Det som ikke ble påpekt, var mangel på aptX-støtte, som også gjelder E8 2.0. Lydforsinkelsen er dessuten ganske drøy. Lyden er ikke i synk med leppebevegelsene om du ser film på mobilen, og det er enda verre med spill: krasjer du en bil på skjermen, tar det nesten et kvart sekund før lyden kommer, som fjerner virkelighetsfølelsen.

Passform og brukervennlighet

Trådløs rekkevidde dårligst i klassen. 10 meter var alt jeg kunne gå ute i friluft – en femtedel av rekkevidden til de aller beste.

Passformen til 2.0 er identisk med forgjengerens. I mine ører sitter de godt, men jeg har lest at andre synes de er litt trøblete. Brukervennligheten med knappene på høyre og venstre er dessuten litt knotete. Trykk én gang på høyre ørepropp for å starte og pause en sang. To trykk hopper til neste. Men hva skjer når du trykker tre ganger? Da aktiveres plutselig telefonens taleassistent. Skal du tilbake en låt må du i stedet trykke to ganger på venstre ørepropp. Trykk én gang på venstre, og lyder fra omverdenen slippes inn i øret så du hører hva som foregår. Akkurat det er meget praktisk.

Lydkvalitet

Lyden står det derimot bra til med. Dette var heller aldri forgjengerens problem. Bassen er fyldig og dyp. Rytmene på Billie Eilish’ Bury a Friend låter både tøft, men samtidig behagelig. Det finnes ikke skarpe toner noe sted. Stemmen hennes kunne kanskje kommet enda lengre frem i lydbildet, det holdes igjen litt i området hvor lysere stemmer har mest energi.

På klassisk musikk beholder øreproppene fatningen, også under kraftigere crescendo-partier. Men det mangler litt fraspark i mellomtoneområdet, øreproppene er aldri helt aggressive nok. Det låter litt for speilblankt og finslipt til tider.

B&O har for øvrig en app hvor man kan finne en lydsignatur som passer ens egen smak, og hadde lydkvaliteten vært det eneste kriteriet ville BeoPlay E8 2.0 kjempet helt i toppen.

Konklusjon

Beoplay E8 2.0 er et par flotte ørepropper, med flott lyd og stort preg av luksus. Akkurat som sin forgjenger E8. Et par småting er nytt, som trådløs lading og USB C-kontakt.

De viktigste ankepunktene er derimot ikke fikset. For selv om lyden er meget god (om dog kanskje noe forsiktig), så er aptX fraværende, og proppene har dessuten en ganske drøy forsinkelse (ca 200 ms?), som gjør det plagsomt å se film og spille actionspill.

Også i denne testen:

Helt trådløse ørepropper