Det er klart at batteriet må sitte et sted, men det å både ha en stor batteriboks midt på ledningen, og en stor fjernkontroll på den ene siden, er ikke direkte elegant. Det føles ikke mer eksklusivt når alt er laget av billig plast. I denne prisklassen burde man i det minste få en følelse av kvalitet. Takket være tre størrelser på putene finner man lett noe som passer. Og siden proppene er fjærlette, sitter de bekvemt på plass. Tilkoblingen er også lett, takket være støtte for NFC.

Tross fjernkontrollens størrelse er det vanskelig å føle knappene med fineren. Med et trykk kan man dele lyden med en annen BT-hodetelefon som støtter MusicChain. Noe som imidlertid ikke er spesielt vanlig. Selv lyden er i lettvektsklassen, med en betydelig mangel av substans i bassen. Diskanten er ikke mye bedre med en anstrengende skarphet, som ofte forstyrrer inntrykket. Men fremfor alt er de veldig ubalanserte, noe som gjør at selv når de ikke låter direkte dårlig, så låter musikken helt enkelt feil.

 

Konklusjon

Om man ikke ser på prislappen, er det lett å forestille seg at dette er et par billige hodetelefoner. Alt tyder på det, fra den litt klumpete formgivningen og den plastaktige utførelsen, til mangelen på fornuftige funksjoner og den ubalanserte lyden. Men de koster jo faktisk like mye som de andre produktene i testen, og da blir det vanskeligere å tilgi. Da hjelper det ikke at de er lette å koble til, og at man kan dele musikken med en annen tilsvarende hodetelefon.

Også i denne testen:

7 trådløse ørepropper