Mens de fleste hodetelefoner bruker dynamiske elementer, lager noen sine egne elementer, som bruker et annet driftsprinsipp. Hifiman Sundara er blant dem, og her er membranflaten også større enn vanlig. Sundara bruker planmagnetiske elementer i åpne øreklokker, det har sine fordeler, men også noen ulemper.

Øreklokkene på Sundara er overlegent størst i denne klassen, og hver av dem er koblet sammen men en kabel som er lett utskiftbar. Det følger også med en kortere 1,5m kabel, men tross den lave impedansen, er de ikke spesielt godt egnet på mobilen. Men de kan utstyres med balanserte kabler, hvis man har en hodetelefonforsterker med balanserte utganger.

Hifiman Sundara i praksis

Med lav Impedans og lav følsomhet, er Sundara relativt fin å drive med en Audioquest Cobalt, koblet til mobilen, selv om den ruvende fysikken til hodetelefonene, ikke er særlig egnet til bærbart bruk. De egner seg bedre i godstolen, plugget til utgangen på en Hegel H190, eller den prisgunstige hodetelefonforsterkeren Shiit Magni 3+.

Den høye vekten kompenseres elegant av de store, skråstilte øreputene og det brede bånden under hodebøylen. Her lekker lyden i rikt monn fra gitteret på øreklokkene, men i mindre grad fra øreputene. Som bruker kunstskinn på sidene, og stoff på innsiden. Sundara er de klart stiveste hodetelefonene i testen, og tilpasning er ikke lett. Man kan bye forsiktig på metallbøylen hvis man må, men jeg opplevde at de satt tett og godt på hodet uten fysiske modifikasjoner.

Den planmagnetiske konstruksjonen i Sundara har lavere bevegelig masse. En såkalt Neo Supernano membran som er mellom 1 og 2 mikron tykk, er lettere enn en dynamisk membran, og i teorien skal det gi mer presis og raskere transientrespons.
Det funker som bare rakkern i Sundara. I tillegg til en gnistrende dynamisk respons, har den faktisk meget overbevisende bassgjengivelse. Stram og potent på samme tid, og bassen driver rytmen i musikken på forbilledlig vis. Den går heller ikke hær særlig dypt, men det merkes ikke så godt fordi den er superdefinert og slett ikke redd for å trøkke til.

Men det er på oppløsning, transientrespons og detaljgjengivelse Sundara virkelig utmerker seg. Vokalgjengivelsen er nøytral, åpen og smekkfull av klangfarger. Strykere lyder mer troverdig her enn på noen annen åpen hodetelefon i denne klassen, og klaverklangen får den desidert mest klangfulle gjengivelsen i Sundara.

Konklusjon

Hifiman Sundara er det beste hi-fi-kjøpet i denne klassen. Lyden er mer raffinert, luftigere og dynamisk enn hos konkurrentene. Diskanten er silkemyk, bassen potent, og mellomtonen er glassklar og nøytralt gjengitt. Lydbildet oppleves som stort og åpent, og de trives like god på Brockhampton som Beethoven. Sundara rett og slett et kupp til prisen, og perfekt for hjemmebruk, om enn ikke særlig mobilvennlig.

Også i denne testen:

9 hodetelefoner i premiumklassen