Få om noen selskaper i denne bransjen har holdt på så lenge som Dual har gjort. Det tyske selskapet ble grunnlagt så langt tilbake som i 1907, av to brødre i Schwarzwald. 20 år senere, i 1927, byttet selskapet navn til Dual, og den enkle grunn at brødrene lagde doble strømforsyninger, blant annet for platespillere.

Da de senere begynte å lage platespillere selv under navnet Dual i 1935, hadde de allerede skaffet seg nok erfaring, til at de raskt ble et velkjent navn blant europeiske platespillerprodusenter.

I etterkrigstiden starter Dual også med radiokabinetter, og de har en lang historie med båndopptagere, kassettspillere, høyttalere, og forsterkere. Men Dual er mest kjent for sine platespillere, og var størst i Europa på grammofoner etter krigen. 

CS-serien som debuterte på syttitallet, med den etterhvert så kjente 500 serien, ble raskt ansett som noe av det beste man kunne legge vinylplatene på.

Dette var litt før japanske produsenter fikk grepet om platespillerproduksjon, og for alvor begynte å utfordre de etablerte europeiske produsentene av grammofoner.

Tilbake til nåtiden, eller nær nåtid, kan historien fortelle at Dual har levd en turbulent tilværelse, med vekslende eiere og vekslende hell i markedet. Men Dual var tro mot konseptet. Med spillere som hadde tonearmer med lav masse, og elektronisk styrt direktedrift, var Dual-spillerne fremdeles populære i markedet.

I dag produserer Dual bare platespillere, og de lager to serier. Den ene serien er manuelle spillere med rem eller direktedrift, den andre er direktedrevne spillere med automatisk start og stopp. Den nye CS 618Q, er nettopp en slik spiller. Tilsynelatende en enkel og likefrem platespiller med en lettvekts tonearm, som kommer ferdigmontert med en Ortofon 2M Blue. En glimrende MM pickup som vi kjenner fra utallige tester tidligere.

Den nye Dual-spilleren, som forøvrig kan leveres enten i sort eller en lekker valnøttfinér, er bygget for å gi folk en enkel måte å spille platene sine på, og med semiautomatisk operasjon, ferdigmontert pickup og et gjennomførte design, skal den være i stand til å hamle opp med konkurrerende spillere fra Pro-Ject, Technics, og Rega.

CS 618Q

Dette er egentlig en halvautomatisk spiller. Det fungerer slik at man velger hastighet, 33, 45, eller 75 omdreininger per minutt. Når man løfter armen med armløfteren og flytter armen inn mot vinylplaten, starter spilleren. Da tar man bare ned armløfteren så strømmer musikken ut i høyttaleren, og når platesiden er ferdig, løftes armen opp automatisk og spilleren stopper. Akkurat denne funksjonen kan slås av med en bryter på baksiden.

Stort enklere blir det knapt.

Dual-spilleren har innebygget phonotrinn, som er perfekt for de som ikke har en forsterker med platespillerinngang, eller et separat phonotrinn å koble spilleren til. Det innebygde phonotrinnet kan kobles ut, hvis man vil bruke sitt eget, eller et enda bedre phonotrinn enn det innebygde. 

Å sette opp spilleren er i seg selv veldig enkelt. Legg på aluminiumstallerkenen, gummimatter, tre på motvekten følg bruksanvisningen for å stille inn korrekt stifttrykk og antiskating. Koble til strømforsyning og kabler og legg på støvlokket. Det er alt.

Målinger

Med direktedrift er det all grunn til å tro at spilleren generelt sett har noe mer stabil drift, enn en rimelig spiller med remdrift. I våre målinger viste Dual-spilleren seg som et gjennomført produkt, med et avvik fra 33,33-hastigheten, på bare 0,2 %. Svingninger som wow & flutter ble målt til et avvik på 0,40 %, – og det viser at Dual har lyktes godt med å finstille spilleren før bruk.

Det er små detaljer her man ikke ser, som at akslingen tallerkenen spinner rundt, er laget av herdet stål som hviler i et messinglager. Antiskatingen bruker en fjær for å korrigere sporingen, og selve kabinettet er laget i hardt presset MDF, som hviler på dempede føtter.

Hvis man vil oppgradere pickupen, er det enkelt å skru av pickuphuset og sette på en bedre pickup enn den Ortofon-pickupen som følger med, men vår erfaring med 2M Blue tilsier at det neppe er nødvendig.

Konkurrenter

Spilleren ligger i tilsvarende prissjikt som den nylig lanserte Rega Planar 3 RS, som er bitte litte grann dyrere, men utstyrt med separat strømforsyning og Regas nye ND5 MM pickup. Technics SL-1500C, er den direktedrevne konkurrenten i denne klassen, også den utstyrt med en Ortofon 2M pickup, men med den litt dårlig spesifiserte 2M Red. Pro-Ject Debut Pro med Pro-Jects egen Pick it Pro MM-pickup er et tredje alternativ, men ingen av dem har det tiltalende klassiske designet som en CS 618Q har, spesielt når den leveres i valnøttfinér.

Det er nok noe mange vil foretrekke å se etter, særlig siden en platespiller også er et pent møbel.

Lydkvaliteten

Dual har laget flere platespillere enn jeg kan huske, men jeg husker blant annet den dyrere Golden 1 med de gullbelagte detaljene – CS-7000 serien – og ikke minst Golden Stone-spilleren med kabinett i granitt. Og for ikke lenge siden hadde Dual en high-end-spiller kalt Primus Maximus, som dessverre er gått ut av produksjon. Enn så lenge er det CS 618Q som er flaggskipet blant Dual-spillerne, og historisk har den litt av hvert å leve opp til.

Med en så god pickup som Ortofon 2M Blue, er det ikke rart at spilleren leverer en fyldig, varm, og behagelig klang. Sett på vinylpressingen av Jan Gunnar Hoffs Polarity, og så er det bare å nyte den fine klaverklangen, som strømmer ut av høyttalerne, og spillerens kontrollerte dynamiske kontrast.

Bassen har ikke like mye vekt som bassen fra en Technics SL-1500C, men spilleren lyder åpnere og mer raffinert. Kanskje ikke like raffinert som en Planar 3 RS, som også har noe større dynamisk kontrast, men Dual-spilleren glimrer med et åpent og balansert lydbilde som er flatterende for slags musikk.

På Dire Straits album Love Over Gold, presenteres man for et spretten og tiltalende lydbilde, hvor gitarklangen er nydelig fokusert og slagverk gjengitt med en stor grad av skala og dynamisk slam.

Spillerens innebygde phonotrinn kan vel best beskrives som en nyttig nødløsning, og det er heller ikke overraskende at det innebygde phonotrinnet i en Hegel H190V, løfter lydkvaliteten fra spilleren mange hakk. Det samme skjer med det innebygde phonotrinnet i  Yamaha A-S3200, som både lyder varmere og langt mer dynamisk enn spillerens innebygde phonotrinn.

Vokaler, eller skal vi se guddommelige vokaler, som på Radka Toneffs The Moon is a Hard Mistress, lyder rett og slett praktfullt i spillerens kontrollerte og gjennomsiktige lydbilde. Det er rikelig med kvaliteter her, uten noen klangfarger som skjemmer lydbildet, og spilleren viser seg rett og slett fra sin beste side når den får lov til å brette ut akustiske opptak.