Lyd i bil er blitt en viktig tilleggsinntekt for mange hi-fi produsenter. Konkurransen om å komme inn i det store bilmarkedet er enorm, og mange kjente hi-fi-produsenter har fått innpass hos de fleste premium-merkene som ruller på veiene.

Vi har testet en god del av lydanleggene i bil, og med noen få unntak, er det vel verdt å bruke de ekstra pengene på å oppgradere anlegget i bilen. Spesielt hvis man er over snittet interessert i musikk og god lyd.

Men få lydanlegg har vært så overbevisende som anlegget man kan få i en Polestar 3. Den sporty SUV-en leveres i utgangspunktet med et standard Harman Kardon-anlegg på 300 W, fordelt på 10 høyttalere i den romslige kupéen.

Men det er ikke tvil i vår sjel, kjøper man en Polestar 3, er Bowers & Wilkins-anlegget verdt alle pengene. Selv om du ikke kan bestille det utenom Plus-pakken, som B&W-anlegget er en integrert del av.

Anlegget har 1610 W effekt fordelt på 25 høyttalere, det er til og med høyttalere i hodestøttene foran. Med høyttalere i taket og subwoofer i bunnen, får man 3D-lyd i bilen, og Dolby Atmos gir deg en fantastisk surroundopplevelse.

Plus-pakken som inkluderer B&W-anlegget, inneholder også noen nyttige funksjoner som oppvarming i baksetet og ratt, varme i viskerbladene foran, elektrisk regulering av rattstammen, soft close dører, luftsensor og luftfilter, head-up display, laminerte ruter og et foldbart bagasjeromsgulv. Sånn som er kjekt å ha, ikke sant.

Fakta om Polestar 3:

•  Long range Dual motor med 483 hk og 628 km rekkevidde
•  Long range Dual motor med Performance Pack med 510 hk og 561 km rekkevidde
•  Tokammers luftfjæring med adaptive dempere
•  Brembo bremser
•  Soft close dører
•  4,9 meter lang
• Torque vectoring på bakaksel
•  0-100 km/t på 5,0 s, 4,7 s med performance-pakken

Bowers & Wilkins 3D Surround Sound

Men tilbake til B&W-anlegget. Da Geir og meg skrudde opp Santana og Steve Winwoods versjon av A Whiter Shade of Pale, holdt vi på å ramle ut av setene. B&W-anlegget i Polestar 3 truet med å sprenge glasstaket, og det ristet noe innmari i dørene og setene, samtidig som lyden var klokkeklar og ren. Vi kikket måpende på hverandre.

Anlegget i Polestar 3 er ikke tilfeldig satt sammen av B&W-elementer. Det er skreddersydd for Polestar 3, og svenske Dirac har stått for signalbehandlingen av lyden i anlegget. Som blant annet reduserer crosstalk eller interferens mellom kanalene, og støtter Dolby Atmos. 

Her skal jeg ile til med en viktig opplysning: For at Dolby Atmos skal fungere, må man installere Tidal eller Apple Music i bilens infotainmentsystem. Det nytter ikke å streame fra Spotify, det blir dessuten mye dårligere lyd enn man får fra både Tidal og Apple Music.

Bowers & Wilkins-anlegget har en subwoofer integrert i bilens karosseri som leverte dypere bass enn jeg kan huske å ha hørt fra noen annen bil.

Fire basselementer er montert nederst i dørene. B&Ws Continuum mellomtoneelementer er det syv stykker av her. Også er det fem av B&Ws Nautilus aluminiumsdiskanter her. De bruker den samme teknologien med et kammer bak membranene som demper resonanser, som de dyrere hjemmehøyttalerne fra B&W.

En av disse Nautilus-diskantene er plassert midt på dashbordet, og den kan man ikke unngå å se.

De fire høyttalerelementene i nakkestøttene, kompletteres av fire høyttalere i taket, og Diracs Opteo signalbehandling styrer det hele. Dirac har faktisk gjort en så god jobb med tuningen av lydbildet, at jeg knapt behøvde å røre equalizeren til lydanlegget.

Helt fantastisk faktisk

Siden jeg kjente bilen godt fra prøvekjøringen under lanseringen i 2024, hadde jeg fått en forsmak på hvordan B&W-anlegget fungerte i Polestar 3. Der lyttet jeg stort sett ikke på noe annet enn radio, men ble likevel ganske forbløffet over hvor potent og dynamisk lyden var fra B&W-anlegget. 

Polestar 3 er en stor bil som fanger mye luft, men med en cv-verdi på 0,29, og noen smarte aerodynamiske fiffigheter, er den ganske stille under fart. Hvis man slår på B&W-anlegget aktiveres en moderat form for aktiv støydemping. Den fokuserer først og fremst på veistøy og tar ikke hensyn til at man sitter og snakker inn i bilen.

Anlegget styres fra den vertikale skjermen på dashbordet, og har støtte både for CarPlay og Android Auto. Dermed kan man strømme musikk fra mobilen over anlegget i bilen, men det er først når man installerer appen til Tidal eller Apple Music fra Google Store, at man får utnyttet B&W-anleggets enorme kapasitet til fulle.

Dolby Atmos

Det er kun slik man får utnyttet Dolby Atmos også, som er den nye må-ha-funksjonen til lydanlegget i biler.

Dolby Atmos er også grunnen til at B&W-anlegget har hele 25 høyttalere. Lave frekvenser ivaretas som nevnt av den integrerte subwooferen på 25 cm, og de fire 17 cm basselementene. Resten er fordelt på mellomtoneelementer rundt i kupeen, og fire 4 cm fulltonehøyttalere i taket. Legg til de fire 4 cm elementene i nakkestøttene foran, og man skjønner at alt dette skaper et enormt stort lydbilde, og det er her Dolby Atmos kommer inn.

Denne effekten er tydeligst til stede når man spiller av musikk i Dolby Atmos fra Tidal eller Apple Music, og da hører man tydelig hvordan lyden kommer fra alle kanter når musikken spiller.

Produsent og musiker Steven Wilson, har fått lov til å remastre Pink Floyd at Pompeii, fra 1972. Opptaket er gjort uten surround og Dolby var ikke en gang oppfunnet. Men Steven Wilson er som kjent en magiker av rang, og han har mikset Pink Floyd-opptaket bokstavelig talt til nye høyder. 

Jeg tenker at det må være en slik gjengen i Pink Floyd så for seg at det skulle lyde den gangen de satte seg ned i amfiteatret i Pompeii, men jeg tipper at anlegget i Polestar 3 gjør enda bedre jobb enn man var i stand til å få til i 1972.

Lyden sprer seg rundt passasjerene, og man kan spille så høyt man bare tør, for det er ingenting som antyder at anlegget kommer til å forvrenge.

I overgangen mellom gitar på Santana og Steve Winwoods A Whiter Shade of Pale, som jeg nevnte tidligere, dukker det overraskende opp en mektig bridge med en kort trommeovergang som dundrer gjennom basselementene, og utfordrer subwooferens levedyktighet. Men her er alt klokkeklart gjengitt, og det er ikke en eneste skarp tone å spore her.

Steve Wilson igjen, remiksen av A-HAs Tiake On Me Dolby Atmos, innlemmer senterhøyttaleren i miksen. Noe man tydelig hører her. Senterhøyttaleren spiller med og bidrar til å gi lydbildet enda mer dybde og skala.

Hvis man ikke spiller av musikk som er spilt inn Dolby Atmos, har man muligheten til å velge mellom de forhåndsinnstilte parameterne for lyd.

Referanse-modusen er studioinnstillingen, som gir klaver, vokaler og akustiske instrumenter den mest realistiske presentasjonen, og flytter lydbildet tettere på passasjerene i bilen. 

Studioinnstillingen er utvilsomt den mest korrekte lydgjengivelsen, men hvis man ønsker det finnes det en Surround Sound-modus, hvor man selv kan velge hvor mye dybde surround-effekt man vil skape på musikken man spiller.

Til slutt har vi konserthuset i Göteborg, som var et opplagt valg på opptak av klassisk musikk. Her har Dirac forsøkt å gjenskape akustikken fra konsertsalen, men på opptak som Jazz At The Pawnshop fra Stampen i Stockholm, fungerte studioinnstillingen bedre enn konserthallen. Men klassisk musikk lød fantastisk i konsertmodus, som også egnet seg til et brett utvalg liveopptak, skulle det vise seg.

B&W-anlegget i Polestar 3 skaper en lydopplevelse som er sjelden i bilverdenen. Det er få biler som kan leveres med lydanleggs lydkvalitet på dette nivået. Et av dem er Burmester-anlegget i Porsche Taycan, og selvsagt Naim-anlegget for Bentley.

Det finnes et B&W-anlegg for BMW iX også, som er helt i toppen, men det mangler like troverdig surroundeffekt som B&W-anlegget i Polestar 3 leverer. 

B&W-anlegget i Volvo EX90 har vi ikke testet ennå – det skal være ganske likt anlegget i Polestar 3, sannsynligvis tunet litt annerledes – og det har en interessant Abbey Road-modus for innstilling av lyd. Som vi vil legge til i arkivet straks testen av det anlegget er publisert.