Den evig populære normalzoomen, er kanskje det mest brukte objektivet for mange. Enten man er amatør eller proffotograf. Med en rekkevidde fra vidvinkel til tele, dekker den et brennviddeområde som passer perfekt til allround fotografering.
Mange kameraer leveres praktisk nok med en normalzoom, riktignok ikke av det aller mest påkostede slaget. For eksempel er lysstyrken moderat. Objektivet har ikke værtetting, og det er bygget av lette plastmaterialer, for å holde kostnadene nede. Men det er et utmerket startobjektiv.
For de som har vokst fra sin første normalzoom, eller rett og slett trenger et mer lyssterkt og solid objektiv med bedre lavlysegenskaper – og bedre optisk ytelse, finnes det en normalzoom som dekker behovet.
Alle kameraprodusenter, og tredjepartsleverandører, lager nemlig flere utgaver av den populære normalzoomen. Fra billig til dyrt, altså, og det gjelder også Nikon.
Den nye Nikon Nikkor Z 24-70mm F2.8 S II, er deres nye flaggskip, og med nye, så mener vi nye. For selv om den har en mk II på enden av navnet, er den ingen oppgradert utgave av Nikkor Z 24-70mm F2.8 S, som vi kjenner fra tidligere tester.
Nikkor Z 24-70mm F2.8 S II er en helt ny konstruksjon. Mindre, lettere, mer stillegående, og med bedre værtetting. Men fremdeles uten optisk bildestabilisering.
Ny konstruksjon
Forgjengeren var ikke noe leketøy, men en seriøs konstruksjon for utstrakt proffbruk. Den var bygget for å vare, og det virker som det gjelder for den nye Nikkor Z 24-70mm F2.8 S II også.
Selv om den er slankere og lettere, virker konstruksjonen solid. Vekten er senket til 675 gram, veldig lett for en værtettet 24-70mm med blender 2.8. Det er litt færre glasselementer på innsiden i den nye Nikkor Z 24-70mm F2.8 S II: 14 linseelementer i 10 grupper. Mot 17 i 15 grupper for forgjengeren.
Tre av dem er asfæriske og fire av dem er ED-elementer, som samler lyset bedre og reduserer kromafeil. Nikon bruker et mesoamorf- og ARNEO-belegg, og antirefleksbehandlingen, er lagt på i flere lag. Det fremre linseelementet med 77mm filterfatning, har et vann- og støvavvisende fluorbelegg.
Antallet blenderlameller er økt med to, til 11 avrundede lameller, og man kan fokusere ned til 24 cm på 24mm, 30 cm på 50mm, og 33 cm på 70mm brennvidde.
En bryter slår av klikkene på blenderringen, og to funksjonsknapper gir fotografen selvvalgt kontroll over en foretrukken funksjon, og en bryter reduserer fokusavstanden til 33 cm på alle brennvidder.
Raskt og stillegående autofokus
En ny og i praksis lydløs «Silky Swift» (SSVCM) fokusmotor, skal være fem ganger raskere enn på forgjengeren, og den hadde ingen problemer med å følge hverken syklister i trange trikoter, eller fugler som slåss om maten.
På et Nikon Z8, låste objektivet fokus omtrent før jeg hadde trykket på AF-knappen bak, og med følgefokus aktivert, fulgte den hastigheten til landeveissyklister uten problemer. Man merker ikke autofokusen under videoopptak, og det er minimalt med fokuspusting som ellers kunne skjemmet opptaket.
Nær perfekt skarphet
Den optiske ytelsen av største betydning for et objektiv i denne klassen, og den nye 24-70-en skuffer ikke på noen områder. Den er sjeldent skarp over hele brennviddeområdet, faktisk helt ut i hjørnene også på full blenderåpning. Det er litt lysfall – vignetting på 24mm og f2.8, og litt puteformet fortegning. Det merker man ikke lengre ved f4, og objektivet er sylskarpt til f11, hvor diffraksjon setter inn.
Det er svært lite kromatisk feilbrytning nesten uansett brennvidde og blender, og objektivet virker godt korrigert over store deler av brennviddeområdet. Selv om det ikke er noe makroobjektiv, får man god skarphet tett inntil nærgrensen, men med et Z8 stilt inn på 160 Mp høyoppløst stillbildeopptak, kan man enkelt få enda høyere oppløsning med zoomen.
På 70mm og blender 2.8, får man en fin bokeh-effekt med lite fortegning i bakgrunnen. Dette er kanskje ikke det aller råeste portrettobjektivet Nikon lager, det er i alle fall ikke på nivå med Nikkor Z 135mm Plena-objektivet, men det er en helt annen historie.
Det er i alle fall bedre enn forgjengeren, og det merker man både på skarpheten som jevnt over er bedre her, bedre demping av kromabrytning, og mindre fortegning. Objektivet kan være følsomt for strølys med solen rett på, og da hjelper ikke den medfølgende solblenderen all verdens.
