test: Nikon Nikkor Z 24-70 f2.8 S

De holder det de lover, Nikon. Etter lanseringen av Nikons speiløse systemkameraer i 2018, er de allerede godt i gang med å oppfylle løftene. I 2019 skulle det komme flere objektiver til Nikons fullformatkameraer i Z-systemet, og med 24-70mm f2.8 S, er tallet opp i fem stykker.

Det inkluderer 50/1.8, 35/f1.8, 24-70/4 og 14-30/f4, som vi også har testet. Denne, er den hittil mest lyssterke av de to zoomobjektivene, som er mer rettet mot proffene enn nybegynneren. Med brennvidder mellom 24 og 70mm, er den relativt lyssterke – f2.8 – zoomen en normalzoom for allroundbruk, og for mange fotografer et helt uunnværlig objektiv.

Som alle Nikkor Z-objektiver er det lage for Nikons Z-kameraers brede bajonettfatning med mye kortere registeravstand (linseelement til bildeflate), enn speilrefleksobjektiver.

Display

Som alle Nikkor Z-objektiver, mangler det en blenderriing, men som på de andre, er det også her en programmerbar funksjonsring. Det er også en funksjonsknapp her, som f.eks. kan låse autofokusen, og et lite display på objektivet. Som kan vise blendervalg, fokusavstand, skarphetsdybde eller brennvidde. Godt tenkt, men selv om det er mulig å skru opp lysstyrken i det lille displayet, er det plent umulig å se noe som helst der, i normalt dagslys.

Siden Z7 og Z6 har innebygget bildestabilisator, har ikke Nikon brydd seg med en optisk bildestabilisator på 24-70/2.8. Men det er værtettet, og meget tillitvekkende bygget.

Raskt autofokus

Det er også ganske tungt. Med en lengde på over 12 cm og vekten på drøye 800 gram, er det merkbart mer klumpete enn Nikkor Z 24-70/4.

Det følger med en solblender, og objektivet kan ta 82mm skrufiltre eller filterholdere.

Objektivet er faktisk godt egnet til video. Det fokuserer kjapt og presist, og det er relativt enkelt å gjøre focus-pull med fokusringen på objektivet. Steppermotoren i seg selv summer så lavt at det neppe blir et problem på opptak med separate mikrofoner, men man kan høre svakt at elektromotoren flytter linseelementer på innsiden.

Det er ikke plaget av fokuspusting heller, hvor brennvidden ellers ville seg når objektivet fokuserer.

Optisk ytelse

Med det anvendelige zoomområdet, er dette en type objektiv som blir mye brukt av fotografer. Da er det ikke mange kompromisser som tillates på den optiske ytelsen, men som på de fleste 24-70mm zoomene, er det også her noe å plukke på.

Hvis vi starter på 70mm, er det marginal, men synlig puteformet fortegning. I den andre enden på 24mm, er fortegningen mer markert, og her er den tønneformet. På 24mm er det også synlig vignettering – lystap – i hjørnene på f2.8, som i stor grad elimineres fra f3.5. Interessant nok er det også vignettering på 70mm og f2.8. Ikke like mye, men dog.

Oppløsningen og skarpheten er rett og slett enestående fantastisk for en 24-70, fra f4 til og med f11. Trolig er det bare Canon RF 28-70/2 og Leica Vario-Elmarit SL 24-90/2.8-4 blant fullformat-zoomene, som er i nærheten av tilsvarende optisk ytelse.

Strølys og reflekser var aldri noe problem med Nikon-objektivet. Det har god kontroll på kromatisk feilbrytning, og det ingen synlige avvik som astigmatisme eller sfærisk fortegning her. Defokuseringen – bokeh – av bakgrunner, ser meget pent ut, delvis takket være de ni avrundede blenderlamellene. Men selvsagt også grunnet et gjennomført optisk konstruksjon.

Konklusjon

Nikons mest lyssterke normalzoom, er mye dyrere enn den mindre og lettere Nikkor Z 24-70/4, men den er også skarpere og har jevnere optisk ytelse. Det er dog ikke veldig stor forskjell, så man må veie prisen, størrelsen og vekten mot ønsket om ekstrem skarphet og bedre lysstyrke. Uansett er det liten tvil om at Nikon har lyktes godt med Nikkor Z 24-70/2.8, og det er bare å glede seg til de kommende Nikkor Z-objektivene er klare for testing.