Skjermen på SX210 IS er i 16:9 bredformat,  perfekt tilpasset HD-video, med det resultat
at man får den minste skjermflaten blant testkameraene når man tar stillbilder. For da krymper den effektive skjermflaten til 3:2-format, og man får sorte felter på sidene av den aktive skjermflaten. Men hva gjør vel det, når alt det andre stemmer?

For Canon-kameraet har det meste man kan tenke seg. Det mangler riktignok GPS-tagging, men for mange er 14 megapiksler, 14 x zoom fra 28 til 392 mm og HD-video mer fristende. Blitsen har ikke all verdens rekkevidde, selv om man skulle tro valget av en oppfell- bar blits betydde kraftigere blits. Dessuten skaper objektivet skygge på bildene hvis man bruker blitsen på korte brennvidder. Canon har utstyrt SX210 IS med både hel- og halvautomatisk eksponeringskontroll i tillegg til manuell og den brukervennlige, smarte automatikken som velger motivprogrammer for deg.

Betjening
Bortsett fra den altfor beskjedne zoomknappen på toppen av kameraet, er det meste i orden. Det store funksjonshjulet har markerte klikkstopp slik at man ikke risikerer at kameraet plutselig har endret funksjon fordi man har kommet borti hjulet. Innstillingsrattet som kameraet har til felles med kameraene fra Nikon og Olympus i denne testen, gjør navigering i innstillingene raskt. Menyene er dessuten på norsk, og med tydelig grafikk slik at man lett finner frem.

Kameraet løfter blitsen når man slår det på, selv om den ikke er påslått. Men i motsetning til forgjengeren SX200 IS, kan man lukke den uten at den spretter opp igjen når man trykker inn utløseren. Med 392 mm tele skal man være glad for at kameraet har innebygget bildestabilisator. I godt lys fokuserer kameraet kjapt og presist, også på videoopptak. Men på full tele eller i lite lys, faller fokuspresisjonen merkbart. Dessverre er skuddhastigheten bare 0,7 bps.

Bildekvalitet
Testbildene viser tydelig en svakhet vi har sett på flere Canon-kompakter. Fargebrytning oppstår av og til og det blålilla skjæret i overganger med mye kontrast blir raskt synlig på store forstørrelser. Bildene er ellers meget skarpe, og ikke uventet meget godt oppløst med svært tydelig detaljgjengivelse. Dessverre er bildestøy baksiden av medaljen. Fra 800 ISO lysfølsomhet er den synlig, ved 1600 ISO blir bildene grumsete.

Fargegjengivelsen er derimot knallbra. Litt overmettet riktignok, men velbalansert, og fargene fra kameraet gir bildene en frisk og tiltalende kvalitet som mange vil like. Kvaliteten på HD-video er også godkjent, selv ved panoreringer er det lite bildeflimmer, og både eksponering og hvitbalanse sitter under opptak. Zoomobjektivet viser synlig fortegning på vidvinkel og lengste brennvidde. Skarpheten i hjørner varierer med brennvidden, men er innenfor akseptable rammer selv ved 28 mm vidvinkel.