test: Devialet Phantom Reactor 600

Jeg ble mektig imponert over Devialet Phantom Reactor 900 i fjor vinter, så mye kraft den knøttlille treliteren klarte å trøkke ut av seg. Det skal ikke være mulig for en så liten sak å strekke seg helt ned til 25 Hz bassen, det er det nesten bare digre gulvstående høyttalere som klarer. Men Devialet har fått til bragden ved å gi basselementene en vanvittig slaglengde og masse forsterkerkraft (900 watt makseffekt), og ved å kontrollere slaglengden kan høyttaleren dessuten spille med et lydtrykk på hele 98 dB. Dette er høyt, omtrent som en slagdrill.

Se vår presentasjon av Phantom Reactor 600 her.

 

Test: 7 vegghøyttalere – musikalsk alternativ til lydplanke

En av de få svakhetene var at man ikke kunne koble to i stereo, men det er nå løst med nyeste fastvare. Å kjøpe to 900 er derimot ikke gratis, for du må ut med 14.000 kroner for én. Du kan få et ganske fett stereoanlegg for 30.000 kroner!

Test: 5 trådløse høyttalere – like enkelt, bare bedre

Bare litt svakere

Reactor 600 er derfor kanskje mer interessant. Identisk med 900, men med makseffekten droppet fra 900 til 600 watt. Maksimalt lydtrykk dropper da fra 98 til 95 dB, men dette får du tilbake igjen ved å kjøpe to høyttalere. Prisen for et par er 6.000 kroner lavere, enn om du skulle gjøre det samme med Reactor 900.

Test: Devialet Expert 140 Pro – høyteknologisk drømmeforsterker

Smått og rått

Devialet Phantom Reactor 600 er for deg som er villig til å betale for heftig lyd, men ønsker en diskré innpakning. Hvis du for eksempel er i markedet for en dyr og god lydplanke, så kan du gjøre lurt i å heller vurdere et par Reactor 600. Du vil få musikalske stereokvaliteter som ingen lydplanke vi har hørt, og lyden på TV og film vil ikke skuffe. En fin bonus er at du ikke trenger subwoofer, så du får en enda mer diskré installasjon.

Oppsettet

Å sette opp en Phantom Reactor er enkelt, det fant jeg ut da jeg testet 900-modellen. Overraskende nok er det ikke noe vanskeligere å sette opp to. Plugg begge høyttalerne i veggen, last ned Devialet-appen til mobilen, og alt er såre enkelt: Velg en av høyttalerne i appen, bestem navnet på rommet og trykk connect. Gjør det samme med den andre høyttaleren, og velg create a stereo pair.

Trådløs musikkspilling

Mens de større Phantom-høyttalerne Classic, Silver og Gold strømmer musikk via Devialets Spark-app, med flere musikktjenester innebygd, har Reactor ingen egen strømmeapp. Den har derimot innebygd Spotify Connect, som styres direkte fra mobilens Spotify-app. Man kan også spille musikk i tapsfri kvalitet via AirPlay for Apple-brukere og UPnP for Android-folk. Du kan også bruke Bluetooth, med komprimert lydkvalitet.

Den eneste fysiske lydtilkoblingen er en kombinert optisk digital og 3,5 mm analoginngang. En Ethernet-kontakt er på plass, om du ønsker en mer stabil nettilkobling enn Wi-Fi.

Innkjøringsproblemer

Med Reactor 900 ferskt i minne har jeg store forventninger. Jeg husker godt hvordan Lily Allens Trigger Bang smalt ut med heftige beats. Men det er noe som ikke stemmer her. Bassen er slank. Veldig slank. Lydbildet trekker seg mot høyre høyttaler, som om høyttalerne ikke er i fase med hverandre. Jeg jobber med plassering. Ute på gulvet. Inntil veggen. Hele tiden symmetrisk plassert fra lytteposisjon. Høyttalerne bør stå ganske nære veggen, for at ikke bassen skal bli totalt frakoblet rommet. Men bra blir det likevel ikke.

Kremlyden kommer

Mobil-appen informerer om fastvareoppdatering. Som sagt, så gjort. Og der. Plutselig sitter det mye bedre. Stemmen til Lily Allen er nå langt bedre plassert i sentrum. Og det er en mer ryddig bassgjengivelse, med bedre kontroll over rytmene.

Likevel er det ikke fullt så tøft som jeg hadde håpet. Jeg setter sofaen nærmere høyttalerne, og innskrenker avstanden mellom høyttalerne fra 3,5 til 2 meter.

Hørt slikt! Der satt det! Bassen er plutselig stram som en gendarme i givakt! Der hvor bassen hørtes med klare etterdønninger som ikke ville spille på lag med rommet (og ærlig talt ganske monoton), er den nå en naturlig del av lydbildet, med spreke rytmer som leker seg gjennom sangstunden. Som med Esperanza Spaldings lekne jazzlåt Unconditional Love, hvor Esperanza tidligere var malt utover med en bred og diffus pensel, og nå står godt plantet i midten hvor hun skal. Bassgitaren låter ikke lenger digital og flisete, men grom og kul.

Kompromisser

Det er kompromisser her i forhold til eksempelvis KEF LS50 Wireless, som har større fleksibilitet og funksjonalitet, men som også har en bedre og mer kontant mellombassgjengivelse. KEF-høyttalerne låter ikke slankere i bassen når man spiller høyt, som Phantom Reactor gjør. Dette la jeg merke til med Reactor 900, og da er det ikke overraskende at den svakere 600 gjør det samme. Som dessuten er noe mindre dynamisk og spenstig enn 900. LS50 Wireless tåler også bedre å spille i et større rom. Det mangler liksom et ekstra gir hos Reactor 600, og selv om den låter meget sammenhengende og bra i en mer nærfelts-situasjon, kunne jeg godt tenke meg enda mer brask og bram.

Smått er stikkordet

Men at LS50 Wireless er større gjør det også til et mindre stilfult høyttalerpar. Phantom Reactor 600 anbefales om du ønsker en knøttliten høyttaler som låter som en større. Men kan du gå opp i størrelse, er det færre kompromisser ved å gjøre nettopp det.

Reactor 900 har mer dynamikk og trøkk enn 600. Men den koster en god del mer, faktisk nesten like mye som Classic Phantom, som er en god del større og har enda mer kraft. Skal du bare ha én høyttaler, ville jeg valgt 900, men Reactor 600 er et mer fornuftig prisalternativ hvis du skal ha to. Noe jeg mener du skal. For hvem gidder vel å spille i mono hvis de kan unngå det?

Konklusjon

Devialet Phantom Reactor 600 er en kul liten tass av en høyttaler, som blir dobbelt så kul i stereo.

Prisen er som et ganske oppegående stereoanlegg, og i så måte vil det ikke være vanskelig å finne et system med større høyttalere som låter mer fysisk og overbevisende. Men det er ikke poenget med Phantom Reactor. Dette er for folk som vil ha det så lite som mulig, men som er villige til å betale for å gjøre kompromissene tilsvarende små.

Folk som kanskje trodde de måtte nøye seg med en halvkjip lydplanke, men som nå plutselig har et reelt hi-fi-alternativ i en av de kuleste og minste høyttalerne vi vet om.