Mac Studio ble introdusert for tre år siden som en mellomting av konsumentmodellene iMac samt Mac Mini og Mac Pro. Studio er for dem som ”bare” vil ha en virkelig rask datamaskin, mens Pro kan tilpasses og oppgraderes takket være plass for plugin-kort. Den første modellen hadde M1 Max- eller M1 Ultra-kretsene, mens oppfølgeren fra 2023 hadde M2 Max eller M2 Ultra, og nå etter to års ventetid kommer det en ny toppmodell med litt uventede systemkretser.

M4 og M3?

Vi må nemlig velge mellom M4 Max, noe som er logisk, og M3 Ultra. En systemkrets som hadde vært åpenbar om det hadde vært sluppet en Mac Studio i fjor. Forklaringen er helt enkelt at det ikke finnes noen M4 Ultra. Apple bygde nemlig M4 Max uten de tilkoblingene som kreves for å kunne koble sammen to stykker og skape en Ultra. Grunnen til det kan vi bare spekulere i, men trolig selges det så få datamaskiner med Ultra-kretser at det ikke hadde vært økonomisk forsvarlig.

Problemet er at det ikke lenger er åpenbart for konsumenten hvilken som er raskest. M4 må vel være bedre enn M3? Tja, grunnmodellen kan ha flere prosessorkjerner samt mer og raskere minne, samt vesentlig raskere AI-ytelse. Men en Ultra er jo to sammensatte Max-er. Og to stykker M3 Max er raskere enn en M4 Max. Selv om de enkelte kretsene er langsommere, blir det raskere å ha dobbelt så mange av alt.

Design og spesifikasjoner

Når den første Studio kom, så den ut som en forvokst Max Mini, med samme yttermål, men to og en halv gang så høy. Siste Mini har imidlertid krympet, så nå er det ikke like tilfredsstillende å se dem stablet på hverandre. Studio er bygd i et skikkelig stykke aluminium, og høyden gjør det mulig å ha en skikkelig ventilasjon for å avlede varmen. Designen er identisk med foregående modeller.

Og nå kommer vi til galskapen, som er systemkretsene. Man kan nå få opptil 32 prosessorkjerner (24 ytelseskjerner og 8 effektivitetskjerner), 80-kjerners grafikk, 512 (!) GB minne og 16 TB lagring. Velger man M4 Max-modellen, er det mer fornuftig. Opptil 16 prosessorkjerner, 40-kjerners grafikk, 128 GB minne og 8 TB lagring.

Tilkoblinger og finesser

Som tidligere finner vi en SDXC-minnekortplass samt to USB-C porter i fronten. På baksiden får vi ytterligere fire USB-C porter, to USB-A porter, en Ethernetport, HDMI-port samt et 3,5 mm hodetelefonuttak som støtter hodetelefoner med høy impedans. Det er altså like mange porter som tidligere, men med den forskjellen at USB-C portene nå støtter Thunderbolt 5. Dermed støttes tre ganger raskere overføring, flere og mer høyoppløste skjermer samt nesten dobbelt så høy effekt for lading. Det vi savner når det gjelder tilkoblinger, er derimot Wi-Fi 7 for virkelig raskt trådløst internett.

Ytelse

Vi har testet M3 Ultra-modellen med maksimalt antall kjerner, men ”bare” 256 GB minne og mer normal 4 TB lagring. Når det gjelder den rå ytelsen, var det ingen overraskelser. Flere kjerner er bedre og M3 Ultra er 25 prosent raskere enn forrige Mac Studio M2 Ultra. Men faktisk bare et par prosent raskere enn M4 Max. Og i situasjoner når bare en prosessorkjerne brukes, er M4 raskere enn M3, noe som føles som en skuffelse når man har betalt dobbelt så mye. Vi kan ikke la være å undre oss over hvor rask Mac Studio hadde vært med M4 Ultra systemkretser.

Enda verre er det når vi måler AI-ytelsen. Om det er noe som Apple har satset på med M4-kretsen, er det Neural Engine. Og her er M3 Ultra faktisk 33 prosent langsommere (!) enn M4 Max og M4 Pro. Riktig nok er den raskere enn Mac Studio M2 Ultra, men bare 12 prosent.

Når det gjelder rendering-ytelsen, er rekkefølgen tilbakestilt, da M3 Ultra med alle sine kjerner er 38 prosent raskere enn M4 Max. Dette ifølge Blenders ytelsestest. Og i Cinebench 2024 er M3 Ultra mer enn dobbelt så rask som Mac Studio M2 Ultra.

Det samme gjelder spillytelsen. Alle grafikkjernene i Ultra-kretsene er viktigere enn hvilken prosessor-generasjon man bruker. Mac Studio M3 Ultra er 31 prosent raskere enn M2 Ultra, og 138 prosent raskere enn M4 Max.

Ekstrem ytelse fører imidlertid til varmeutvikling, og dermed ofte høy viftestøy. Men takket være M-kretsenes energibesparende design og den fiffige designen av kjølesystemet, hørte vi ikke maskinen selv under ekstrem belastning.