: JVC DLA-HD950BE

Skal man oppgradere sin gamle projektor, er det veldig kjekt å vite om nye projektorer er bedre, og da er en test en meget god veiledning. For som dette tilfellet viser: Om man bare leser spesifikasjonene, er det vanskelig å finne gode grunner for å for eksempel oppgradere fra gamle JVC HD750 til den nye HD950. Formfaktor, spesifikasjoner og teknikk er tilsynelatende likt på HD950 om man sammenligner med HD750. Til og med prisen er den samme.

Men JVC har ikke ligget på latsiden som man skulle tro, og bare pusset på en gammel projektor og lagt ved en – mye bedre – ny fjernkontroll. Projektoren bruker de samme tre D-ILA-bildepanelene, støttet av en HQV Reon-VX-bildeprosessor fra Silicon Optix.

Nykommeren HD950 har også beholdt den glimrende – og omfattende – fargestyringen hvor man kan justere fargekanalene individuelt ved å endre fargetone, fargemetning og lystone. Selv projektorens maksimale bildekontrast er den samme på moderate 50 000:1, og lysutbyttet opp til 900 ANSI lumen er det samme. Derfor er det ikke til å undres over at man lurer på hva som er forbedret.

(U)synlige forbedringer
Blant forbedringene er Clear Motion Drive (også kalt Creative Frame Interpolation), som legger til en ekstra bilderamme under fremvisning i et mønster som kalles interpolering, for å få jevnere videovisning med mindre hakkete bevegelser når film vises i 24, 25 eller 30 fps (bilderammer per sekund). Effekten av CMD har mest for seg når man ser sport eller action på tv-sendinger, men på film i HD kan man få litt dusere detaljskarphet med CMD på. Noen liker det, andre hater det – prøv selv.

Som alle projektorer har HD950 ferdig oppsatte bildeparametere, som man hurtig kan velge fra den nye og ryddigere fjernkontrollens knapper, deriblant et THX-oppsett i oppsettmenyen hvor parameterne er tilpasset kravene til bildekvalitet på THX-sertifiserte kinoer. På HD950 er THX-innstillingene de overlegent beste av alle de sju oppsatte bildeparametere, og forbedret fra HD750. Selv valg av Natural på fjernkontrollen gir overmettede farger, altfor mye lys og avvik som rett og slett ikke ligner grisen, med et fargespenn som mest ligner tegnefilm. Med andre ord, langt fra naturlig. Trykk på THX, og fargene faller på plass. Kontrasten er synlig bedre dels fordi lyset dempes, men selv med THX-innstillingene er det rom for forbedringer.

Videokvalitet
Men HD950 har et rikholdig utvalg parametere viderekomne kan boltre seg med. Projektoren er som Epsons TW5000 og TW5500 ISF-sertifisert (Imaging Science Foundation), hvilket betyr at den har de parameterne for innstilling av bildet som proffer trenger når de skal kalibrere projektorer for installasjon. Disse innstillingene inkluderer et Color Management System (CMS) hvor man kan skru på komplementærfargene (RGB) og magenta, cyan og gult i tillegg til å finkalibrere fargetemperatur og gammaområdet for optimalt bilde.

Vårt testeksemplar ble kalibrert av avforum.no (se egen rubrikk). Med mindre man mener at THX-innstillingen er god nok i massevis, anbefaler vi at man velger å kalibrere projektoren, for det er mye å hente på en proffkalibrering av HD750.

Med så mange muligheter til å fintrimme bildekvaliteten, er det ikke rart at JVC HD950 både leverer det beste og mest naturlige projektorbildet på lerret. Og det klart beste sortnivået vi har sett fra noen projektor vi har testet. Åpningen av Watchmen er en mørk affære hvor scenene foregår i en mørk leilighet. Projektoren klarer kunststykket å både skape et totalt mørke som virker troverdig, og samtidig få fram skarptegnede detaljer fra skygger, som ellers gode projektorer som Epson TW5000 og Sony VPL VW80 klarer.
Som på HD750 sjekket vi kontrastgraderingene, blant annet i scenen fra James Bond-filmen Casino Royale i Blu-ray-versjon, hvor en klassisk Aston Martin DB5 i sølv metallic kjører opp til hotellresepsjonen, og det er som på HD750 fullt mulig å se gråtoner på bilen som ofte er usynlige på de fleste projektorer. Slikt skaper større dybdefølelse fordi projektoren gjengir gråtoner med langt finere graderinger.

I en scene fra Watchmen senkes en kiste ned i en grav mens det regner. Med HD950 kan man se lyset speile seg i det sorte, glanslakkerte kistelokket, og lyset spille i refleksjonene fra regndråpene mens kisten senkes. Fenomenalt bra, og selv om scenen er kort, legger et våkent øye godt merke til den fremragende detaljgjengivelsen fra kistelokket.

Selv om G. I. Joe er en tullefilm, byr den på actionscener i et heseblesende tempo. Mange av dem i mørke omgivelser, og her viser JVC-projektoren hvorfor den er best i klassen. CGI-animasjoner av bakgrunner og effekter ser tidvis spektakulære ut, og projektoren henter lett frem detaljer som blir borte på projektorer med færre kontrastgraderinger. Samtidig er den fantastisk bra på raske bevegelser som for eksempel jakten på skurkene i Paris’ gater.

Minst like viktig er gjengivelsen av gress, himmel, røde objekter som biler, blomster og lignende – for ikke å glemme hudtoner. Mange nyere projektorer har fått farger som selv rett ut av esken (f.eks. Sony VPL VW80) ser naturlig og troverdige ut. Slik er det ikke med HD950, men etter kalibrering er fargegjengivelsen nesten 100 prosent korrekt. Avvikene er uansett så marginale at kun de mest grinebiterske entusiastene vil finne noe å klage over. Men den må kalibreres for at hudtoner og fargerike objekter skal se troverdige ut.

Konklusjon
JVC beholder tronen som den beste digitalprojektoren på kontrast, sortnivå og kontrastomfang med HD950. Fargegjengivelsen – etter kalibrering – er enda bedre og mer nøyaktig enn forgjengeren HD750. Men forskjellene er ikke store. Den optiske skarpheten for eksempel er ikke bedre på HD950, og vi håper den får en overhaling ved neste revisjon av HD-projektorene fra JVC. Til vi får testet Sony VPL VW85, er JVC HD950 referanseprojektoren for ambisiøse hjemmekinoentusiaster, som er villige til å betale prisen for den ekstra ytelsen man får over for eksempel en Epson TW5000 eller Sony VPL VW40.