Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

XBMC – det moderne mediesenter

Piratenes yndling har blitt moden, men er den klar til å erobre de brede masser?

Skrevet av / 09.07.14 - 15:31
XBMC – det moderne mediesenter

Med introduksjonen av Smart-TV ble vi lovet en hel ny verden av digitale muligheter: Flatskjermen skulle lett gi adgang til all verdens strømmetjenester, og apper på storskjermen var en realitet. Dessverre er sannheten at skjermene enda ikke er smarte nok til å kunne levere en fornuftig opplevelse, og de færreste bruker de mulighetene som nå engang er tilgjengelige. Det er derfor stadig fornuftig å koble en ekstern boks til flatskjermen. Mediesenteret lever i beste velgående, og med nerdenes favorittplattform, XBMC, kan du forvandle stuealteret til en ekte smart TV.

A legend is born
Den 15. november 2001 lanserte Microsoft sin første Xbox på det amerikanske markedet. Maskinen ble en kjempesuksess og banet vei for den markedsposisjonen giganten i dag fyller på spillmarkedet. Det er imidlertid ikke bare for spillene og den suksessfulle Xbox Live plattformen maskinen huskes i dag.

I november 2002 kom nemlig programvaren Xbox Media Player 2.0. Denne gjorde spillkonsollen til en medieavspiller som lett kunne styres via kontrollen, og som håndterte datidens lyd- og bildeformater som MP3 og DivX perfekt.

Det krevde imidlertid at det ble tuklet litt ved maskinen før man kunne installere det, men Microsoft så ikke ut til å bry seg.
Programvaren var gratis da den ble skapt av frivillige krefter fra open source-miljøet, og fikk raskt en stor fanskare. I løpet av de kommende uker og måneder kom nye utgaver av programvaren som i starten tilføyde så basale funksjoner som AC3 5.1 output, volume normalizer/amplification og en lang rekke post processing filtre.

Er man villig til å ofre litt ekstra får man i Intel NUC en liten kraftkar av en maskin som uten å bli stresset sjonglerer lyd og bilder i høy oppløsning.
Er man villig til å ofre litt ekstra får man i Intel NUC en liten kraftkar av en maskin som uten å bli stresset sjonglerer lyd og bilder i høy oppløsning.

Godt og vel et år senere, i desember 2003, stoppet utviklingen av Xbox Media Player, som nå i stedet skiftet navn til Xbox Media Center. Dette ble angivelig gjort for å avspeile at plattformen nå ikke lenger bare var en avspiller, men i stedet et desidert mediesenter.
Første offisielle utgave av Xbox Media Center var klar i midten av 2004. Det ble løpende tilført nye funksjoner samt rettet opp feil som snek seg inn i koden underveis. Av nye funksjoner kan nevnes muligheten for å avvikle ISO-filer direkte fra programvaren eller eksempelvis støtte av iTunes 6.xDAAP-protokollen, noe som i korte trekke betydde at det ble mulig å strømme musikk gjennom XBMC fra et iTunes-bibliotek på en nettverks-PC.

Slik fortsatte det i en årrekke inntil den digitale utviklingen hadde gjort det vanskelig for den gamle kassen å følge med. Liksom båndbredden steg, steg også etterspørselen etter høyoppløst video og nye digitale lydformater. Flatskjermer var likeledes blitt mer populære og kommet ned i prisleie hvor alle kunne være med. Den lave oppløsningen på den gamle Xbox-en var en hemsko, og det var på tide å gå videre med nye og mer fleksible plattformer. Dette skjedde i november 2008 med lanseringen av XBMC 8.10, som fikk kodenavnet Atlantis. 10-tallet refererer til den måned programvaren er utgitt. XBMC ble nå også lansert til Linux, PC og Mac og kunne endelig nytes i high definition.

Bare et halvt år senere droppet utviklerne den gamle Xbox-en helt og valgte fremover å kun supportere PC, Mac og Linux. Og herfra gikk det fort. Ettersom man ikke lenger var begrenset av maskinvare kunne utviklerne nå tilføre en lang rekke nye funksjoner som tidligere hadde vært umulig. Flere plattformer kom til og for eksempel ble den første utgaven av XBMC til Apple TV en kjempesuksess.

Ved siden av flotte bilder hentes også masse nyttig informasjon om dine film og TV-serier. Det blir så mye lettere å navigere gjennom de mange avsnittene, og systemet holder naturligvis styr på hva du har sett.
Ved siden av flotte bilder hentes også masse nyttig informasjon om dine film og TV-serier. Det blir så mye lettere å navigere gjennom de mange avsnittene, og systemet holder naturligvis styr på hva du har sett.

XBMC er begynnelsen av mai 2014 blitt utgitt i versjon 13.0, kjent under kodenavnet Gotham. Som en av de nyeste tilføyelser kan nevnes muligheten til å spille 3D-video, liksom den innebygde lydmotor har fått en større overhaling. I dag finnes programvaren til plattformene Windows, Linux, OSX, ARM, Raspberry Pi, iOS, Apple TV 1 og 2 samt Ubuntu.

PC eller Mac?
Da XBMC i dag finnes til en lang rekke plattformer er det ikke en bestemt løsning på hva man skal installere programvaren på. Et godt og relevant forslag kan imidlertid være en av de mange nye microdatamaskinene som nå velter ut på markedet. En av disse kunne være den lille og meget nerdete Raspberry pi, men kan neppe anbefales hvis man ikke er vant til å holde på med og bygge datamaskiner selv. En bedre løsning kan være en av de små NUC-maskinene (Next Unit of Computing) fra Intel. Fordelen med disse maskinene er at du får en forholdsvis kraftig CPU som er i stand til å kjøre videomateriale i høy oppløsning, samt en maskin som verken støyer, tar plass eller bruker særlig med strøm. Alt etter hvilken utgave man velger kan de dessuten fås med innebygget infrarød mottaker slik at maskinen kan slås på eller av med en trykk på fjernkontrollen. Meget smart!

Apple fant på, men har i ettertid droppet Coverflow. I XBMC lever funksjonen i beste velgående. Det ser ganske blærete ut i 55 tommer.
Apple fant på, men har i ettertid droppet Coverflow. I XBMC lever funksjonen i beste velgående. Det ser ganske blærete ut i 55 tommer.

Hvis man kunne tenke seg nettopp en Intel NUC må man imidlertid være oppmerksom på et par ting. Selv om de små NUCS egner seg perfekt til nettopp mediesentre, er de fra fabrikk ikke utstyrt med harddisk og minne, og som derfor må kjøpes ved siden av og monteres av kunden selv. Det er imidlertid meget enkelt og som kun krever litt ekstra penger og en skrutrekker. Vil man ha trådløs forbindelse til hjemmenettverket krever det i tillegg et lite trådløst nettverkskort. Alt etter hva man velger kan man være kjørende et sted mellom 3.000 til 5.000 kroner. I tillegg kommer naturligvis også et operativsystem hvis man ønsker å kjøre med Windows. Det lyder nok som mye for de fleste, men man må huske på at man betaler ekstra for den lille formfaktoren, liksom den hurtige prosessoren også koster en del. Det er imidlertid en god investering av pengene da utviklingen har vist at medieavspilling stiller stadig større krav til maskinenes prosessorkraft. Spesielt det flotte grensesnittet stiller store krav til maskinvaren hvis den skal fungere helt problemfritt i full HD. Tenker man litt fremover er det også naturlig å tenke seg at XBMC en gang i fremtiden skal kunne håndtere videomateriale i UHD-oppløsning, noe som igjen bare setter større krav til prosessor og minne.

Et vell av tilpasningsmuligheter
Selve installasjonen av XBMC er meget enkel. Det er først når du kommer til oppsettet av systemet at nybegynnere kan bli hektet av. Heldigvis er det mye hjelp å hente fra nettet, og spesielt hjemmesiden XBMChub.com gjør det spesielt enkelt å konfigurere XBMC. Ved å tilføye en link til deres server under filbrowserdelen av XBMC (http://fusion.xbmchub.com) kan man hente og laste ned en app som helt automatisk konfigurerer og installerer en lang rekke plugins og filtre. Spesielt de mange plugins er interessante og en stor del av grunnen til hvorfor akkurat XBMC er så populær.

Akkurat som vi i dag kan installere en lang rekke apper på våre mobiler og nettbrett kan du i XBMC installere en mengde plugins som utvider funksjonaliteten av programvaren. Disse er alle gratis og trekker eksempelvis informasjon fra databaser rundt om på nettet. Det kan være alt fra værmeldinger og børsnoteringer til strømming av TV-programmer. Et godt eksempel er de store TV-stasjonene, som for eksempel NRK. Ved hjelp av en plugin som enkelt installeres via en undermeny under innstillingene får du adgang til alt hva NRK har liggende av video- og lydmateriale på nettet. Den gjeldende plugin virker som en snarvei og gjør bare tilgangen mer brukervennlig. Det har aldri vært lettere å bla gjennom NRKs store programkatalog og strømme direkte til flatskjermen. Liknende plugins finnes til all verdens TV og mediehus, og du begrenses stort sett bare av din IP-adresse – IP-blocking.

Idéen om en innebygget tuner-del er god. Dessverre er det ennå litt trøblete å sette opp, samtidig som kanalbytte tar for lang tid.
Idéen om en innebygget tuner-del er god. Dessverre er det ennå litt trøblete å sette opp, samtidig som kanalbytte tar for lang tid.

Trærne gror imidlertid ikke helt inn i himmelen, og det finnes dessverre ennå noen begrensninger. Tjenester som Netflix eller lignende kan på grunn av deres store fokus på sikkerhet, ennå ikke benyttes via XBMC. Du må derfor holde deg til gratistjenestene inntil det kommer en løsning.

Heldigvis er det fortsatt masser av plugins til å strømme både musikk, film og TV, selv om de mest populære ikke er fullt så lovlige. En stor del av XBMCs suksess skyldes nemlig, om man vil det eller ei, muligheten for å strømme og dele piratkopiert materiale via nettet. De mest populære av disse er kjent under navnene 1Channel, ProjectFree TV og IceFilm.

I tillegg til plugins kan du også installere vanlige apper, og igjen er katalogen stor og broket. Hovedregelen er derfor at man må prøve seg frem.

Det er i denne forbindelse viktig å understreke at verken vi eller XBMC oppfordrer til eller støtter bruken av plugins og apper som henviser til ulovlig materiale. Grunnen til at det overhodet er mulig er at programvaren er gratis og at alle derfor selv kan skrive og programmere apper og plugins til plattformen. Til syvende og sist er det derfor brukeren selv som er ansvarlig for hvordan han eller hun velger å bruke programvaren.

I tillegg til å installere plugins og apper kan du også tilpasse utseendet til XBMC slik at det ser ut og kjøres som du selv vil. Her finnes en lang rekke gratis temaer på nettet som endrer alt fra knapper til bakgrunn og lydeffekter. Du bestemmer selv om du vil ha en meget detaljert look med mye informasjon eller et mer minimalistisk utseende.

Den digitale filmsamling
Ser man bort fra de mange plugins, apper og strømmemuligheter er det imidlertid også noen ganske lovlige og gode argumenter til hvorfor XBMC er så slående smart. Har du for eksempel en stor DVD-samling og er trøtt av at de hovedsakelig står og samler støv i hyllene, kan du med fordel investere i en NAS (nettverksharddisk) og digitalisere hele samlingen. Oppretter du så forbindelse til NAS via XBMC og indikerer at det i denne mappen er film, går programmet på nettet og slår opp hver enkelt filmtittel. Når det er match lastes informasjon om den enkelte film ned og du får opprettet en meget detaljert database over hele din filmsamling.

I beste Apple-stil kan du da bla gjennom filmcover på skjermen, se på informasjon om skuespillere eller se filmtrailere. Det hele er med ett blitt 1000 ganger smartere og støvfritt. Man får faktisk lyst til å se film man for lengst hadde gjemt bort på bakerste hylle.
En annen fullt lovlig og glimrende måte å bruke XBMC på er ved å benytte den innebygde PVR-funksjonen. Kjøper du en TV-tuner til datamaskinen kan du gjøre om XBMC til en harddiskopptaker og så både se og ta opp TV direkte via det flotte grensesnittet. Dessverre skinner det akkurat her kraftig gjennom hvorfor XBMC primært er for nerder – PVR-biten er fortsatt ganske trøblete å sette opp.

I korte trekke skyldes det at XBMC ikke selv kan håndtere tunerbiten, men i stedet kun mottar signalet fra en TV-server. Du skal med andre ord ha en annen programvare kjørende i bakgrunnen som så sender videostrømmene videre til XBMC. PVR-funksjonaliteten har imidlertid ikke vært med så lenge, slik at det kan tenkes at det er en av de funksjoner som vil bli forbedret og utbygget i kommende revisjoner.

One remote to rule them all
Da XBMC i de fleste tilfeller i dag kjøres fra en datamaskin, kreves det tastatur og mus for å styre herligheten. Man kan også, hvis man har en Xbox kontroller til Windows bruke denne, men det er fortsatt litt vanskelig å sitte med i sofaen. Har man en datamaskin/mediesenter med innebygget HDMI-utgang er det imidlertid også smartere måter å styre herlighetene med. Ved hjelp av en såkalt HDMI-CEC adapter kan man styre XBMC med fjernkontrollen til flatskjermen. Det er slående smart! En HDMI-CEC adapter er et liten plastbit som plasseres mellom datamaskinen og flatskjermen/receiveren og gjør XBMC i stand til å motta kommandoer fra en helt alminnelig fjernkontroll. Så akkurat som du kan styre både DVD-spiller og flatskjerm med samme fjernkontroll kan du nå også styre ditt mediesenter. En HDMI-CEC adapter koster ca. 350 kroner og kan kjøpes her

En HDMI-CEC adapter er en liten plastbit som plasseres mellom datamaskinen og flatskjermen/receiveren og setter XBMC i stand til å motta kommandoer fra en helt vanlig fjernkontroll.
En HDMI-CEC adapter er en liten plastbit som plasseres mellom datamaskinen og flatskjermen/receiveren og setter XBMC i stand til å motta kommandoer fra en helt vanlig fjernkontroll.

Hva med fremtiden?
Da utviklingen har gått så rivende fort de siste par årene har XBMC gjort klokt i å holde seg til å være en programvare og ikke videreutviklet seg til en maskinvareplattform. Hvorfor dette kunne ha vært en fata beslutning så vi nettopp med konkurrenten Boxee, som lanserte sin egen BoxeeBox som endte opp som en stor flopp. Boxee har etter det slått seg sammen med Samsung og droppet maskinvaren. XBMC bør ta lærdom av denne feilen og har godt av å stå på egne ben. Det ville imidlertid ha gavnet plattformen hvis den i fremtiden vil være lettere tilgjengelig, slik at også de mindre IT-kyndige kunne få glede av denne lille perlen. Dette kunne for eksempel skje ved at PC-produsentene målrettet sine maskiner til nettopp mediesenterbruk, som vi så det i sin tid med Windows Medie Center. For når man først har prøvd XBMC, er det ingen vei tilbake.

Mikael Hansen
(f.1982): Frilansjournalist i L&B Home. Mikael begynte som teknologijournalist i Gamereactor i 2006. Derfra gikk han til magasinet GEAR, der han også fikk bred erfaring foran kamera. En mastergrad senere kom han tilbake som journalist i Lyd & Bilde og senere som redaktør for TechRadar. Mikael skriver om alt fra PC-er til smartmobiler, smart home, lyd og gaming.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0
Lyd & Bilde
Scroll to Top