I flere tiår har Mars stjålet rampelyset i vår søken etter liv i verdensrommet. Men mens vi har stirret blindt på den røde planeten, peker stadig flere bevis mot et helt annet og mye kaldere hjørne av solsystemet. Langt ute, i bane rundt gasskjempen Saturn, finner vi solsystemets ubestridte månekonge. Med totalt 274 måner har Saturn mye å holde styr på.
En av disse månene, en liten iskule kalt Enceladus, har nettopp klatret til toppen av listen over steder hvor det kan eksistere liv. Den er ikke stor – med en diameter på bare 500 km er den omtrent på størrelse med Storbritannia – og overflaten er bittert kald med -201 °C. Men under det frosne skallet kan det være skjult en hemmelighet.
Ved å analysere data på nytt har forskere funnet tidligere ukjente organiske forbindelser i ispartikler som er blitt kastet ut i verdensrommet fra månen. Disse forbindelsene beskrives som «mellomprodukter» i syntesen av mer komplekse molekyler som potensielt kan ha biologisk relevans.
En pensjonert sondes siste ess i ermet
Dataene kommer fra NASAs Cassini-sonde, som studerte Saturn og dens måner frem til den avsluttet sin oppdrag i 2017 med en planlagt kollisjon med planetens atmosfære. Under en nær forbiflyging i 2008 var sonden så heldig å fly direkte gjennom og samle prøver fra en av geysirene med ispartikler som sprutes ut med stor kraft fra sprekker i månens overflate.
Disse ferske ispartiklene er nøkkelen. Tidligere analyser har hovedsakelig fokusert på is som allerede hadde blitt avsatt i Saturns ytterste E-ring, som hovedsakelig består av materiale fra Enceladus. Men ved å analysere partiklene som bokstavelig talt ble fanget i luften, kan forskerne med større sikkerhet si at de organiske molekylene stammer fra prosesser inne i månen selv – og ikke ble dannet senere av påvirkninger fra verdensrommet.
Et kosmisk kjøkken under isen
Oppdagelsen styrker teorien om at det foregår spennende kjemiske prosesser dypt under Enceladus’ tykke isskorpe. Man tror at det finnes et stort, salt hav i direkte kontakt med en steinete kjerne. Her, under høyt trykk og høy varme, kan det oppstå hydrotermiske prosesser, hvor vann og mineraler reagerer og skaper et miljø rikt på organisk kjemi.
Med disse nye oppdagelsene har forskere nå bekreftet tilstedeværelsen av fem av de seks elementene som er essensielle for livet slik vi kjenner det: karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen og fosfor.
Samlet sett oppfyller Enceladus de tre grunnleggende betingelsene for at liv skal kunne oppstå:
- Flytende vann (i form av et underjordisk hav).
- En energikilde (varme fra månens kjerne).
- Viktige elementer og organiske molekyler
Ikke bevis på liv – men en sterk indikasjon
Men før vi pakker koffertene og forventer å møte blekksprutlignende saturnboere, må en viktig nyanse avklares. Oppdagelsen er verken en oppdagelse av liv eller såkalte biosignaturer – tegn på liv. Som studiens hovedforsker, Nozair Khawaja, understreker, kan disse molekylene også dannes av abiotiske prosesser – dvs. prosesser som ikke involverer levende organismer.
Likevel er det stor begeistring i det vitenskapelige miljøet. Hver nye oppdagelse fra Enceladus er et nytt stykke i puslespillet som peker mot månen som en av solsystemets mest lovende kandidater i jakten på liv. Cassini-sondens oppdrag er over, men dataene den etterlot seg fortsetter å gi oss nye og spennende ledetråder.
Kilde: Wired