I vår moderne hverdag har programvare nesten blitt viktigere enn maskinvaren den er installert i. Det er vel og bra med en superrask datamaskin med masse lagringsplass og minne, men uten et operativsystem er den ubrukelig. Det samme gjelder våre smarttelefoner og nettbrett, og nå som hjemmet også skal bli smart, så vil det samme etter hvert gjelde for våre vaskemaskiner, kjøleskap og belysning. I fremtiden skal alt dette tilkobles nettverk, slik at man kan styre og effektivisere hjemmet med en app.
Revolv er et selskap som var tidlig ute med smarthjem-styring. Produktet de lagde var en sentral hvor andre kompatible smartprodukter kunne styres gjennom samme app. Som multiroms musikkanlegg fra Sonos, smarte strømkontakter, svitsjer og overvåkningskameraer fra Belkin, og Philips Hue smartbelysning for å nevne noen.
I 2014 ble Revolv kjøpt opp av Google. Det var en overtakelse ingen merket noe særlig til, de som hadde en Revolv-sentral kunne fremdeles glede seg over sitt smarte hjem, og med regelmessige oppdateringer og forbedringer.
Planen har i utgangspunktet vært å finne en måte å inkorporere Revolv i Googles eget smarthjemkonsept Nest. Men i videreutviklingen av Nest har Revolv-produktet blitt akterutseilt, og det har ikke lenger vært aktuelt å avsette resurser til å vedlikeholde og videreutvikle Revolv.
Konsekvensen er at alle som har et Revolv-produkt fra og med den 15. mai 2016 sitter med en ubrukelig dings. Operativsystemet stenges, appen på mobil og nettbrett nekter å åpne seg, og smartsentralen vil ikke fungere.
Streit avgjørelse?
I bunn og grunn en helt streit avgjørelse, dersom Google mener de har et bedre produkt i Nest, og ettersom garantitiden av alle Revolv-produkter har gått ut. Problemet er at i følge den amerikanske åndsverkloven risikerer alle som lager en tredjepartsapp for å fungere med Revolv å bli saksøkt av rettighetsinnehaverne og dessuten fengselsstraff inntil fem år. Noe som hindrer utenforstående fra å holde liv i produktet, selv om de skulle ønske.
Planlagt foreldelse
Såkalt planlagt foreldelse har lenge vært en del av produsentenes taktikk, for å få forbrukere til å stadig kjøpe mer. Det var for eksempel et viktig element i å få USA ut av Den store depresjonen på 1930-tallet.
Et eksempel på planlagt foreldelse er en blekkskriver som slutter å skrive fordi den påstår å være tom for blekk. Det trenger den slettes ikke å være, den slutter nemlig å skrive, fordi den har skrevet ut et gitt antall sider siden sist blekkpatronen ble skiftet (ref. BBC-filmen The Men Who Made Us Spend). Et annet eksempel er en smartmobil som er litt raskere enn forgjengeren og med en ekstra funksjon, og som alle derfor ”må” ha. Resultatet er at forgjengeren blir skrotet lenge før den er ødelagt.
Utfordrende tider
At brukere av Revolv-sentralen er forbanna, er forståelig. Men Google har sitt på det rene ettersom de har holdt produktet i live helt til garantitiden har gått ut. Forvarselet dette sender er det egentlige problemet. For hva skjer når kaffetrakteren nekter å lage kaffe, bilen ikke lenger starter, eller vannrørene fryser til is om vinteren fordi man bruker sentralvarmesystem fra en produsent som akkurat har blitt kjøpt opp og lagt ned av et multinasjonalt selskap? Eller, som The Guardian spekulerer i, hva med en smart oppvaskmaskin som nekter å vaske oppvask fra ikke-godkjente tredjepartsprodusenter? Som porselenet du arvet fra bestemor.
Det er spennende tider, når tidligere dumme produkter blir smarte. Men det gjør dem også avhengige av at tjenesten i bunnen – programvaren – stadig tilbys og vedlikeholdes. Vi er vant til dette fra datamaskinen, at gamle programmer kanskje ikke fungerer lenger, for eksempel ved at utvikleren har gått konkurs eller blitt kjøpt opp og programmet lagt ned. Løsningen da er å finne et nytt program som gjør tilsvarende jobb, og ting er greit igjen.
Det er ikke like enkelt med andre typer produkter, som vaskemaskiner, belysning eller for den saks skyld bilen i garasjen. Om programvaren som styrer produktet plutselig blir skrinlagt, er det ikke like selvsagt at noen lager et tredjepartsprogram som får produktet til å fungere igjen.
Det betyr at et produkt som i bunn og grunn er godt som nytt, risikerer å bli søppel fordi programvaren ikke lenger er der. Ikke bare er det irriterende for forbrukerne, det er også en gigantisk utfordring for miljøet. Verdens forsøpling øker i takt med at forbrukerne hele tiden kjøper nytt. Ikke bare fordi de vil ha det nyeste nye – men også fordi de tvinges til det av produsenter som ikke lenger tilbyr støtte for et ellers fullgodt produkt.
Hvil i fred, Revolv.
Kilder:
revolv.com
boingboing.net
The Guardian
