Allerede siden Apples oppkjøp av Beats, og med deres musikktjeneste Beats Music, har det bare vært et tidsspørsmål før Apple skulle lansere sin egen variant. Og på Apples utviklerkonferanse WWDC i San Francisco viste det seg å være denne gangens ”and one more thing”. Så hva inneholder den som ikke konkurrentene har, og hva er det som skal få trofaste abonnenter til å bytte til en ny tjeneste?
Først og fremst får man tilgang til hele musikkatalogen fra iTunes Store, hvilket er over 30 millioner sanger. Omtrent like mange som Spotify og Google Music oppgis å ha, og bare noe mer enn Tidal og gamle Beats Music. Det er altså ikke mengden musikk som er avgjørende, men snarere tilbudet av artister. Om Apple har lyktes å få rettigheter til å strømme de store artistene som savnes hos konkurrentene, kan det være en stor fordel.
At spillelister skapt av mennesker snarere enn algoritmer skulle være noe unikt er også litt misvisende. En redaksjon med musikkeksperter som hjalp til å lede brukerne til ny musikk var jo Wimps store fordel. Det er dessuten noe som Spotify har begynt å benytte seg av i større omfang i det siste.
Ideen om at det skulle være viktig eller bedre motsier jo dessuten til en viss grad ”for deg”-funksjonen. Der skapes jo anbefalinger automatisk basert på preferanser du har oppgitt, hvilke sanger du ofte spiller, hvilke album du har kjøpt og hvilke artister du følger. Hvilket dessuten er en grunnleggende funksjon som de fleste konkurrentene allerede har.
Neste del i Apple Music er radiostasjonen Beats 1 som skal sende musikk døgnet rundt, hele uken, med DJ-er fra Los Angeles, New York og London. Hva poenget er med det kan man lure på. For det første er det åpenbart en veldig engelskspråklig innretning, og med bare tre personer bak musikkutvalget er det vanskelig å se at det kan bli særlig variasjon i musikken. Vil man høre på hva noen andre liker, er det vel bare å skru på radioen?
Apple Music Connect låter som en god idé. Men spørsmålet er om ikke alle som virkelig liker en artist allerede følger vedkommende på Twitter, Facebook og Instagram. En del av samme funksjonalitet kan man dessuten allerede få ved å følge artister på Spotify.
Styrken er Apple
Selve tjenesten er med andre ord ikke så revolusjonerende eller omfattende at den er et bedre alternativ for alle som i dag anvender andre tjenester. Det som derimot kan gjør at den raskt får mange brukere er alle som allerede bruker Apples produkter. Har man en iPhone eller iPad og har vurdert å prøve en strømmetjeneste, så blir det veldig enkelt å bare trykke på den nye Musikk-appen i iOS 8.4.
Og Apple er dyktige på å lokke over dem som sitter på gjerdet. Å tilby tre gratismåneder var sikkert ikke lett å overtale plateselskapene om. Men det kommer til å få millioner av mennesker til å våge å prøve uten at det føles som noen risiko. Dessuten er prissettingen meget lokkende for familier hvor alle vil lytte. Spotifys 50 kroner for hvert ekstra familiemedlem virker plutselig dyrt når man kan betale 15 dollar for 6 personer med Apple Music.
Man skal heller ikke undervurdere fordelen av at Apple allerede har opplysningene om 800 millioner kredittkort i sitt register på iTunes Store. Å kjøpe en ny tjeneste ved å bare trykke på en knapp virker trolig mye tryggere enn å måtte gi et nytt selskap sin fortrolige informasjon. Det er også en stor fordel for dem som vil eie sin favorittmusikk. Med Apple Music er steget fra å lytte til å kjøpe veldig kort og greit.
Den noe overraskende opplysningen om at Apple også vil slippe sin musikktjeneste på Android til høsten ser plutselig ut som en fantastisk idé. I stedet for å gjøre tjenesten eksklusiv og forsøke å lokke nye kunder av telefoner og nettbrett, så gjør man fienden til kunde. Selv om man ikke eier et eneste Apple-produkt, havner man plutselig i kunderegisteret med sine kredittkort hos Apple.
Men Apple har også svakheter som kan sette kjepper i hjulene for tjenesten. Spørmålet er hvor innestengt Apples system kommer til å bli. Spotify er i dag integrert i en mengde tjenester og apparater. Om man ikke kan spille sin musikk fra Apple Music med sitt Sonos-anlegg, så kan det være nok til å ikke en gang vurdere å bytte.
Ingen kioskvelter
Konklusjonen er noe overraskende at Apple ikke har gjort det som de pleier å gjøre når de skaper noe nytt. Nemlig å overraske med finesser, funksjoner og brukervennlighet som får en til å tenke: ”Hvorfor har ingen gjort dette før?» Hva de derimot har gjort er å gjøre en relativt ordinær musikktjeneste meget enkel å anskaffe for en enorm målgruppe, med en sjenerøs prøveperiode og til en attraktiv pris.
Det er nok til at tjenesten kan vokse seg meget sterk på markedet. Men ikke nok til å kjøre over alle konkurrentene. Vi får nok også i fremtiden se flere aktører på markedet med relativt like tjenester. Det er det plass til.