De sa det i fjor, det kommer en verstingmodell som skal ta tronen fra B&Ws flaggskip gjennom mange år. En høyttaler i high-end-klassen, som lyder som, men ikke koster like mye som de aller dyreste høyttalerne.
Vel, den nye 800 D3 er ikke akkurat billig, men en estimert pris på 300.000 kr paret, men de har rett i at det finnes langt dyrere høyttalere der ute, som ikke nødvendigvis er bedre.
Nøyaktig hvor gode de nye høyttalerne er, er det for tidlig å si noe om, men lyttedemoen etter at B&Ws presentasjon av høyttalerne, var mildt sagt overbevisende.
De er litt dypere og litt bredere enn 802 D3, men nesten like høye, men jøye meg for en forskjell i lydinntrykk. De to 25 cm Aerofoil basselementene lød mektig og kontrollert på samme tid, det sparkes i fra her på en langt mer fysisk måte enn 802 D3 klarer, og stereoperspektivet var fjellstøtt selv når det ble spilt veldig, veldig høyt.
Teknisk sett er de naturligvis veldig like 802 og 803 D3, men bass- og mellomtoneelementene er en liten generasjon nyere, og størrelsen på basskabinettet har ført til bedre demping. Slik at lyden kommer ut gjennom høyttalermembranene, og ikke flyter rundt i kabinettresonanser.
Korsang er ofte en lakmustest på høyttalere, og Verdis Reqiuem er akkurat så kompleks at mange høyttalere gjengir sangen uten fokus, nesten som grøt hvor stemmene bare blir til en uhomogen masse.
Ikke her, for jeg kunne høre enkelstemmer lekende lett i det brede og dype lydbildet, som jeg fryktet skulle bli skjærende ubehagelig.
Ubehagelig var heller ikke demoen av Deadmaus på 800 D3, men bassen masserte innvollene så pass kraftig at det var bra låten ikke varte lenge.
Lovende altså, men vi skal nok få ryddet plass i testrommet til en kommende test, før vi forteller hvor gode de faktisk er.