Skandinavia har ikke hatt mangel på høyttalerkonstruktører. Både når det gjelder høyttalerelementer og ferdige høyttalere i alle prisklasser er de nordiske land øverst på den globale rangstigen. Men ingen har vært så originale som svenske Stig Carlsson, som gjennom fem årtier preget og provoserte lydverdenen med sine radikale idéer og konstruksjoner. De lignet ikke noe som helst annet, men det var spesielt lyden og idéen som var annerledes. Mens konkurrentene stolt fremviste målinger av høyttalere foretatt i lyddøde rom, hadde Carlsson den kjetterske idéen om at en høyttaler skulle låte fint i en alminnelig stue….
Kullboksen
Kursen var lagt fra begynnelsen. Allerede med sin første høyttaler i 1953 viste Stig Carlsson at han gikk i en retning som lå langt fra resten av industrien. Elektrolund Lund Ortho Acoustical System 1001 er kjent under navnet ”kullboksen”, da den skråstilte kanonlignende teaktresylinder minner om de kullboksene som var tilbehør til kakkelovnen i 1950-årenes hjem. Konstruksjonen var voldsomt ambisiøs: En 10 tommers bass i bunnen av kabinettet fungerte som subwoofer, mens en Philips 9710-fulltoneenhet i den motsatte enden dekket mellomtoneområdet. Og fire diskantenheter, plassert på hver sin side av kabinettet, spredte diskanten rundt i rommet etter den ortoakustiske teori, som Stig Carlsson gjennom hele sitt liv var forkjemper for.
Høyttaleren var aktiv og hadde innebygget 2 x 12 W rørforsterker samt elektroniske delefilter i bunnen av kabinettet. Selv om det å sperre en rørforsterker inne i kabinettet ikke var verdens beste idé, rent teknisk, antas det likevel at de fleste av de ca 300 ”kullkassene” som ble fremstilt fortsatt eksisterer. Nyprisen i 1953 var 1.650 kroner stykket, pluss 500 kr for den tilhørende forforsterker. Målt i nåtidskroner tilsvarer det omkring 40.000 kr for et sett.
100.000 ”fyrstikkesker”
Den mest vellykkede Carlsson-høyttaleren var OA-5, som i løpet av 1960 og 1970 årene ble fremstilt i mer enn 100.000 eksemplarer, noe som gjør den til en av de mestselgende høyttalere i Skandinavia. OA-5 er en typisk Carlsson-konstruksjon, hvor en fulltoneenhet plassert ved bakkanten av høyttaleren stråler rett opp i luften, mens fire diskantenheter spiller diagonalt i hver sin retning.
OA-5 skal som de øvrige Carlsson-høyttalere, plasseres med ryggen mot bakveggen. Sett med nåtidens øyne ser den milt sagt morsom ut, og ligner en forvokst fyrstikkeske på høykant. Men når man setter musikken på avløses hånlige kommentarer av gapende vantro. Instrumenter og stemmer står klart og nærværende i rommet.
Statsansatt høyttalerprodusent
Stig Carlsson var mer genial innen akustikk enn økonomi. Han gikk konkurs flere ganger med sin høyttalerproduksjon. Første gang i 1969, hvor staten overtok fabrikken og drev den videre på lik linje med råstoffvirksomheter. Det ga Carlsson større resurser til å forske og utvikle sine høyttalere. I 1978 var det imidlertid slutt med Sonab, som måtte stenge. Kompliserte kabinetter som var dyre å fremstille, og mange enheter (toppmodellen OA-2212 inneholdt ikke mindre enn 16 enheter!) gjorde høyttalerne forholdsvis kostbare. Samtidig skiftet lydidealene seg vekk fra rundstrålende lyd til direktestrålende.
1980-tallet
Stig Carlsson var imidlertid langt fra en slagen mann. Han fikk en ny produksjon opp å stå på en fabrikk i Skillingaryd, denne gangen under eget navn. Opp gjennom 1980-årene produserte han her en ny serie av høyttalere. Alle tre OA-50, OA-51 og OA-52 var lavstammede toveis gulvmodeller med pyramideformet topp.
Carlssons konstruksjoner har gjennom alle år imponert fagpressen. Det er inspirerende at noen i den grad tør gå det etablerte midt imot. Og mye mer, når resultatet faktisk låter bra. Men rosende omtale til tross, ble salgstallene små. I 1989 måtte fabrikken i Skillingaryd stenge, og det var reelt slutt for Carlsson-høyttalere.
Forsket til det siste
I de siste årene av sitt liv bodde Carlsson i taketasjen i sin egen villa, mens resten, som tidligere hadde huset hans høyt elskede laboratorium, måtte leies ut for å få økonomien som pensjonist tilnærmelsesvis å gå rundt. Han måtte også oppgi å fornye en del av sine internasjonale patenter. Selv om det ikke kom nye modeller fra Stig Carlsson, fortsatte han opp gjennom 1990-årene sine eksperimenter med henblikk på å forfine sine konstruksjoner.
Etter å ha skrapet seg gjennom i årevis, arvet Stig Carlsson i 1996 en millionformue. Hvilke konstruksjoner som kunne ha kommet ut av dette kan man ikke vite. Carlsson-fans higet etter eksotiske konstruksjoner fra mesterens hånd, men som aldri nådde videre enn til tegnebrettet. Ikke minst den mytiske treveismodellen ”Trevägaren”. Det hele endte imidlertid brått den 8. mars 1997. Etter et fall på en isglatt gate i Stockholm døde Stig Carlsson på sykehuset, 71 år gammel.
Kultisk tilhengerskare
Stig Carlssons idéer lever imidlertid videre. Stig Carlsson Foundation ivaretar arvegodset i form av konstruksjonstegninger og informasjoner, og på nettsiden carlssonplanet.com kan en fanatisk fanskare lese utførlig om de mange konstruksjoner og deres historie. Her kan man også finne veiledning og restaureringstips, samt prisoverslag på verdien av hver høyttaler i henholdsvis original stand, lettere renovert og etter en total makeover, hvor alle enhetene skiftes ut. Et pent sett fra tidlig 1970-tall kan lett komme opp i flere tusen kroner.
En av Stig Carlssons samarbeidspartnere, Larsen hi-fi, har siden 2004 produsert høyttalere med Carlssons navnetrekk på. Det er snakk om nyutviklede modeller, men etter samme teorier som Carlsson brukte på 1980 og 1990 tallet.
Tenåringsingeniører gjenoppliver klassiker
Et annet svensk firma har kastet seg over arven etter Stig Carlsson. Den 14. juli i år kunne design- og teknologivirksomheten Teenage Engineering således løfte på sløret for OD-11 Cloud speaker. Av ytre ligner den til forveksling den 40 år gamle Sonab OD-11, også kalt Carlsson-kuben, som var fabrikkens minste høyttaler. Men innmaten i det terningformede kabinettet er tatt opp til dagens standard. Ut over nye enheter inneholder den nye modellen en 100 W digitalforsterker samt trådløs adgang via AirPlay.
Tenåringsingeniørene har arbeidet med prosjektet i flere år, og har vist frem nesten ferdige utgaver på både IFA og CES. Men lanseringen er gang på gang blitt utsatt. Til gjengjeld har det nu skjedd med stil. OD-11 selges bare gjennom designbutikken på det prestisjefylte Museum og Modern Art i New York. Hvis man ikke tilfeldigvis kommer forbi New York, er det imidlertid også mulig å kjøpe OD-11 via Teenage Engineerings egen nettside.
Skift alt – behold lyden
Kjøper man et sett originale Sonab høyttalere må man være forberedt på å bruke en del tid og penger på renovering. De fleste modellene har mer enn 40 år på baken, så renovering kan være nødvendig. Skal det være på topp anbefales det å skifte ut høyttalerenhetene med nyere typer. Fortsetter man på den veien er det en god idé å skifte kondensatorene i delefiltrene. Og går man helt radialt til verks, kan man også velge å erstatte det tynne kabinettet med et mer solid, dempet etter alle kunstens regler. Deretter står man ved det paradoksale, at man nå har to sett høyttalere: De opprinnelige – som kan selges videre – og et splitter nytt sett med den originale lyden, men oppgradert til dagens tekniske standard! I Carlsson-høyttalerne beror lyden nemlig i høyere grad på konstruksjonsprinsippet enn på komponentene.
Ortho acoustics
Stig Carlsson brukte betegnelsen ortho acoustics om sine teorier om lydgjengivelse. Direkte oversatt betyr det noe i retning av ”lik lyd”, og hovedtanken er at lyd skal gjengis så frekvensriktig som mulig – vel å merke i et beboelsesrom frem for i et lyddødt testrom.
Når man plasserer en høyttaler i en stue, påvirkes lyden voldsomt av omgivelsene. Romresonanser kan fremheve noen frekvenser voldsomt – mens andre dempes tilsvarende. Og refleksjoner fra gulv, tak og vegger kan påvirke stereobildet og impulsgjengivelsen. Den tradisjonelle løsningen er å fjerne høyttalerne fra bakveggen og sidene og løfte dem opp fra gulvet, slik at de kommer så langt vekk fra reflekterende flater som mulig. Det fører til gjengjeld ofte til ”mislyder” fra husstandens øvrige beboere, og det fjerner ikke refleksjoner fra taket.
Unngå korte refleksjoner
Carlssons konstruksjoner går den stikk motsatte vei. Refleksjoner er uunngåelige, men man kan bestemme fordelingen av dem og når de kommer. Carlsson fant ut av at refleksjoner som kommer mellom 1-5 millisekunder etter det direkte signalet er mest forstyrrende. Tidligere refleksjoner vil bli oppfattet av øret som om det er en del av originallyden. Og kommer den reflekterende lyden senere enn 10 millisekunder etter originallyden, kan øret skille den fra originalen og abstrahere fra den.
Alle Carlsson-høyttalere skal plasseres på gulvet helt inn mot bakveggen. Plasseringen gir et løft i bassområdet, men det er regnet inn i høyttalerens frekvensgang. Og på grunn av den korte avstanden til veggen forstyrrer refleksjonen ikke. Det får veggen til å ”forsvinne” akustisk, og man får følelsen av å lytte gjennom veggen. Avstanden til andre reflekterende flater blir til gjengjeld så stor at lyden først kommer frem etter de 10 millisekundene hvor øret blir i stand til å skille den fra direkte lyd.
Hva diskanten angår var de tidlige Carlsson-høyttalere rundtstrålende og sendte diskanten ut i en vannrett vifteform, men unngikk å spre den mot tak og gulv. På 1980-tallet endret han imidlertid idéen til å benytte en enkelt domediskant, men kontrollerte spredningen ved hjelp av dempende ”vinger” på siden av høyttaleren.