Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi

Nyhet

Tesla – vi skylder ham alt!

Uten Nikola Tesla ville den moderne teknologi ikke eksistert.

Skrevet av / Oppdatert: 03.01.23 - 10:10 // Først publisert: 21.08.12
Tesla – vi skylder ham alt!

Vi anerkjenner Steve Jobs, Bill Gates og Linus Torvalds som moderne genier. Navn som Albert Einstein og Thomas Edison er barnelærdom. Alle disse menneskene og utallige andre har skapt den moderne teknologien, som sender satellitter i kretsløp rundt jorden, som muliggjør mikrochips, internett, smarttelefoner og alt det andre, som i dag er blitt en selvfølgelig del av vår hverdag. Men over dem alle står én mann, som ikke like mange kjenner til. Vekselstrømmen, induksjonsmotoren og radioen er noen av de mest kjente blant hans mange oppfinnelser, og hadde han hatt en mer lojal finansmann i ryggen, kunne han ha ferdiggjort en maskin, som ville gitt alle mennesker på kloden gratis elektrisitet. Gjennom luften! Mannens navn var Nikola Tesla, og han var den ultimate gale professoren!

– Hvor skal vi sette måleren?

Nikola Tesla ble født i 1856 i Kroatia, og han endte sine dager i 1943 på et hotellværelse i New York. Da han døde, var han mer eller mindre sinnssyk, på fallittens rand, og han hadde i årevis levd utelukkende av melk, brød og grønnsaksjuice. Etter hans død blev alle Teslas notater beslaglagt av amerikanske myndigheter og stemplet som topphemmelige, og det er kanskje ikke så merkelig, når man blir klar over at Tesla ikke bare hadde stor innflytelse på forholdsvis normale ting som kraftverk, neonlys og røntgen. Han arbeidet også i en årrekke på en elektrisk “dødsstråle”, som ville kunne ha rammet og tilintetgjort fly og skip mer enn 200 kilometer unna ved hjelp av ioniserte partikler med en spenning på over 60 millioner volt! Tesla mente at et så dødelig våpen ville kunne stoppe all krig på Jorden.

Og hvis du synes det låter som en vill og meget urealistisk idé, tro om igjen. Tesla var nemlig meget nære på å gi oss alle sammen elektrisitet gjennom luften. Siden 1890-årene hadde Tesla nemlig forsket på hvordan han kunne overføre store mengder strøm uten bruk av kabler, og helt tilbake i 1899 lyktes det for ham å trådløst sende strøm til 200 lyspærer, plassert 42 kilometer unna! Det kunne han blant annet fordi han fant ut av å bruke jorden som leder.

Senere fikk han finansmannen J.P. Morgan til å legge både jord og formue til det såkalte Wardenclyffe Tower, som var 57 meter høyt, og som mest av alt liknet en sopp og sto på en mark på Long Island, 90 kilometer øst for New York. Det skulle ha vært den første av et stort antall gigantiske teslaspoler, som trådløst hadde kunnet overføre energi prinsipielt til alle mennesker på hele kloden. Dessverre stengte Morgan for pengekassen før Tesla ble ferdig. Den gale vitenskapsmannen trodde nemlig på gratis strøm til alle, og Morgan kunne ikke se noe poeng i å investere i en teknologi man ikke kunne tjene penger på. “Hvor skal vi sette måleren?” er han sitert for å ha sagt om prosjektet.

Krigen mot Edison

Tesla var mesteparten av sitt liv på kant med en annen stor oppfinner, Thomas Edison. Til å starte med arbeidet Tesla faktisk for Edison, som trodde at likestrøm var fremtiden. Men da Edison snøt Tesla for 50.000 dollar, som han skulle ha hatt for å effektivisere Edisons likestrømgenerator, brøt Tesla med Edison og startet i stedet sitt eget firma, som skulle utvikle teknologien Tesla mente var overlegen, nemlig vekselstrømmen. Selv om Tesla fikk rett, og likestrøm i dag stort sett bare brukes i batterier, så skjedde det ikke uten sverdslag. Faktisk innledet Thomas Edison en veritabel propagandakrig mot Tesla. Han var med på å spre rykter om at vekselstrøm var skyld i dødsulykker, og han gikk så langt som til å få sine folk til offentlig å henrette dyr ved hjelp av vekselstrøm, for å skremme befolkningen til å gå inn for likestrøm.

Den gale professoren

I 1893 vant Nikola Tesla den ultimate seier over Edison, da han ved hjelp av vekselstrøm lyste opp hele verdensutstillingen i Chicago. Men ellers var Teslas liv preget av mange nederlag. Tilbake i 1898 demonstrerte han overfor det amerikanske militæret, hvordan radio kunne brukes til å fjernstyre blant annet torpedoer, men generalene var ikke interessert. Italieneren Guglielmo Marconi tok senere æren for å ha funnet opp radioen og mottok til og med en Nobelpris, mens Tesla ble ignorert. Tesla anla sak, men rakk aldri å oppleve den søte seieren. Han var nemlig død da den amerikanske høyesterett tildelte ham alle radiopatenter i 1943.

Om Tesla var sinnssyk, er vanskelig å vurdere, men han var utvilsomt eksentrisk. Han var besatt av tallet 3, snakket med duer, og han forsøkte sent i livet å utvikle et apparat som gjorde ham i stand til å kommunisere med Mars. Han levde også i sølibat hele livet, fordi han mente at det gjorde ham bedre i stand til å fokusere på sin forskning.

På den andre siden var han et språkgeni, som behersket både serbokroatisk, tsjekkisk, engelsk, fransk, tysk, ungarsk, italiensk og latin. Han livnærte seg i perioder ved å spille biljard og kort og hadde nærmest fotografisk hukommelse. Han kunne enkelt lære hele bøker utenat, og mange av hans teorier, beregninger og planer fantes kun i hans hode. Blant annet derfor – og på grunn av myndighetenes beslagleggelse og hemmeligstempling av de fleste av hans notater – har mange av Teslas ideer gått tapt for ettertiden. Den dag i dag kan mange av hans eksperimenter ikke gjentas, fordi ingen vet hvordan han gjorde det.

Da Nikola Tesla døde, var han innehaver av over 700 patenter. Nok var han gal, men han var også genial. Den moderne teknologi skylder ham alt.

Teslas viktigste oppfinnelser

Induksjonsmotoren
En elektrisk motor, som virker ved at spolene i statoren skaper et roterende magnetfelt. Feltet induserer vekselstrøm, som løper i rotoren. Her skaper strømmen enda et magnetfelt, hvor den sammen med feltet fra statorviklingen genererer kraft, som driver motorakselen. Induksjonsmotoren skapte den såkalte andre industrielle revolusjonen, og er også i dag helt uunnværlig i moderne industriproduksjon. Det er motorer av denne typen som sitter i vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner.

Neonlys
Rør fylt med edelgassen neon lyser oransjerødt, dersom det ledes elektrisk spenning gjennom røret. Våre dagers neonskilt ble oppfunnet av George Claude i 1902, men allerede i 1893 hadde Nikola Tesla vist lamper bestående av neonrør på verdensutstillingen i Chicago.

Radio
Selv om italieneren Guglielmo Marconi normalt får æren for oppfinnelsen av radioen, bygde den på forsøk som Tesla hadde foretatt flere år tidligere. De to førte rettssak mot hverandre i flere tiår, men Tesla vant til slutt og fikk tildelt det amerikanske patentet i 1943 – dessverre kort tid etter sin død.

Teslaspolen
Et spesielt induksjonsapparat (på engelsk kjent som en Tesla coil), som er basert på elektromagnetisk induksjon på samme måte som alminnelige transformatorer og tennspoler. Det er imidlertid ingen jernkjerne i teslaspolene, de er kun koblet ved å være tett på hverandre. Teslaspolene er resonanstransformatorer. Det betyr at primær- og sekundærspolene er deler av hver sin svingningskrets, som skal være avstemt etter hverandre. Populært sagt er en teslaspole en “lynmaskin”, som kan lage kunstige lyn på opptil 40 meter.

Turbiner til vannkraft
Tesla innrettet med sin nyoppfunne turbin det første vannkraftverket ved Niagara Falls i Canada i 1895.

Vekselstrøm
Elektrisk strøm, som periodisk veksler i både styrke og polaritet. En av fordelene med vekselstrøm er at høyspenningen i strømforsyningen uten større tap kan transformeres ned til en markant lavere spenning, før den når ut til forbrukerne i de tusen hjem. Dermed er det mulig å bygge sentrale kraftverk og overføre store mengder strøm over lange avstander.

David Bowie som den eksentriske Nikola Tesla i Christopher Nolans «The Prestige».

Tesla i popkulturen

Hva Nikola Tesla ikke fikk av anerkjennelse og popularitet i sin levetid, er det blitt kompensert rikelig for i ettertiden. Her er bare et par få nevneverdige eksempler på hvor Tesla dukker opp i moderne bøker, film og dataspill!

  • Nikola Tesla opptrer som seg selv i Paul Austers roman ”Moon Palace” fra 1989.
  • I Christopher Nolans film ”The Prestige” fra 2005 opptrer Nikola Tesla i en viktig birolle. Tesla, som spilles av sangeren David Bowie, bygger en maskin som muliggjør fysisk teleportering.
  • ”JLA: Age of Wonder” er en tegneserie i to bind fra det amerikanske forlaget DC Comics i serien Elseworlds. I denne alternative tidslinjen lander Supermann på jorden i Kansas i 1850-årene. Han ender med å arbeide sammen med Tesla, som anvender et nytt dødsstrålevåpen under første verdenskrig.
  • Det klassiske dataspillet ”Command & Conquer: Red Alert” inneholder teslaspoler både som våpen båret av soldater og diverse kjøretøy og som forsvar, som sender elektriske lyn utover fiendens tropper.
  • Elbilen «Tesla» er oppkalt etter Nikola Tesla.

Peter Gotschalk
(f. 1973): Sjefredaktør L&B Home. Peter har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2012. Han har vært aktiv som tech-journalist for tallrike medier siden 1998, blant annet som sjefredaktør for gadgetmagasinet GEAR og som journalist for magasinene PC World og Privat Computer. Peter skriver om smartmobiler og andre bærbare enheter samt om teknologisk innovasjon, inkludert 5G, elektrisk mobilitet og smarte hjem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Blir det Google-AI i iPhone?

Solcellepaneler i øynene?

Googles AI fantiserar fram spill

Nye funksjoner for Pixel-enheter

Ny AI utfordrer GPT-4

Google lanserer mini-AI

Kinas superdatamaskin slår rekorder

AI-generator lager realistiske videoer

Kan dette pannebåndet kontrollere drømmer?

ISS oppgraderer sine datamaskiner

Nå blir Googles AI mye flinkere - på norsk!

Hyperloop i Italia

0
Scroll to Top