Hvorfor floppet filmen på kino? Trolig fordi dagens kinopublikum ikke har et forhold til Pac-Man og Donkey Kong. For har du ikke de gamle «heltene» som nostalgisk referanse vil nok denne filmen gi deg akkurat så lite som det manuset har å by på: Ingenting!

I det verden innvanderes fra verdensrommet av aliens bestående av samtlige karakterer fra dataspillenes barnestadium, er det kun én gjeng som kan stoppe dem: Spillnerder fra 1980-tallet. Dermed kastes taperne/nerdene Adam Sandler, Josh Gad og Peter Dinklage (Game of Thrones), inn i manesjen. Til en katastrofefilm som er mer katastrofal enn underholdende.

Handlingen er rotete, karakterene platte/irriterende og dialogen er som oftest pinlig hårete og platt. Og, filmen er alt for lang. Det til tross, det som redder Pixels fra total katastrofe er at det tidvis er ganske så fornøyelig å se hva de har funnet på av originale sprell og scener med de gamle spillheltene. I tillegg er dette en film som er som skapt for 3D-mediet. I det gigantiske sopper, romskip og brennende tønner hopper ut av skjermen, blir vi sittende i sofaen å dukke unna. For anmassende og en solid lettvekter, men Pixels strekker seg så vidt til 3 syltynne vi-trekker-på-smilebåndet stjerner.

Et godt mikset surroundspor og et særdeles fornøyelig billedkvalitet med strålende 3D-effekter gjør filmen til en større opplevelse enn den egentlig er. I bonus får man en del minidokumentarer, musikkvideo og stills.