Anmeldelse: Hjem til jul, sesong 3

I det årets største familiehøytid står for døren er det fast kutyme at kinoene og strømmetjenestene overstrømmer publikum med julefilmer og -serier.

Da må mange blant annet se Donald Duck og vennene hans på julaften, mens andre absolutt ikke kan klare seg uten Love Actually, Grinchen, It’s a Wonderful Life, eller Christmas Vacation.

Bevares det finnes noen hederlige unntak, med de fleste titlene er av særs enkel karakter, lettvinte og irriterende formelorienterte. Det har nå gått hele seks år siden Netflix kom med sin nordiske julehitserie, Hjem til jul.

«Home for Christmas» er en av de norske Netflix-seriene som har gjort størst suksess utenfor Norden, med store internasjonale seertall.

Her traff vi på den vimsete, smånaive, sjarmerende og kraftig romantiske sykepleieren Johanne (Ida Elise Broch). Single Johanne hadde én misjon: Skaffe seg en kjæreste innen julenissen presset den feite kroppen sin ned skorsteinen på julaften. Det gikk så der…

 

Julejakt på den store kjærligheten

Over to sesonger (2019, 2020) har vi fulgt Johannes kronglete jakt på kjærligheten, og det midt i den hektiske julestria. Og en av fjorårets største strømmeoverraskelser var nok at Netflix hadde maktet å overtale serieskaper, og Netflix-veteran, Per-Olav Sørensen (Quicksand – Störst av allt, The Playlist) til å finne tilbake til julestemningen

Om noen dager kan du sette deg godt til rette i godstolen, og følge nye romantiske forviklinger og dramatikk i livet til den nå 35-årige, fortsatt single, Johanne. Og jovisst var vi smått skeptiske – men nok en gang beviser Sørensen og hans dyktige team av manusforfattere hvilket godt, genuint grep de har på medmenneskelig drama, krydret med sjarmerende karakterer og en lettere dandert dose komikk.

I andresesongen så vi at kjærlighetssorg, julestress, venner som flyttet og en familie som var i ferd med å splittes tæret på Johanne. Hun «løste» det med fyll og fanteri, nye tatoveringer og en intens trang til å kopulere. Og i bakgrunnen lurte Jonas (Felix Sandman, Quicksand). Vi forlot dem begge litt i villrede, og med relativt åpne fremtidsutsikter…

Evig singel?

I det vi treffer på Johanne igjen er det nok engang adventstid, stress på jobben samt en langvarig singeltilværelse som tærer på tålmodigheten. På jobben kaller hennes fyrrige kollega, Vera (dyktige Felicia Danielsson, Lajka), Johanne for «Gullmunk» – som refererer til ett år uten sex.

Men midt i trettiårene, og med et lederansvar på jobb, føler vel Johanne at hverken moderne nettdating eller fylleflørt (-ligg) på byen er «hennes greie» lenger. I tillegg var bruddet med Jonas tøft – og hun begynner å tvile på om hun noensinne vil slippe noen inn på seg igjen. Så ryker kjøkkenvasken…

Etter en iherdig screeningsprosess, der hovedkravet er at kjøkkenet må være ferdig til julaften, ender Johanne om med å hyre inn «Snekker-Bo» (Gard Løkke) til renoveringsjobben. Men er det frykten for å bli «Gullmunk» som spiller henne et puss, eller begynner hun å nære ekte følelser for den kjekke, breimålte, snekkeren?

Julemalen

Direkte original og uforutsigbar er ikke merkelapper vi vil klistre på Hjem til jul, men manusforfatterne kommer unna med mye sjarm, lekenhet og godt skuespill, samt karakterer vi bryr oss om, og situasjoner vi alle har vært i; der julekos og obligatorisk familiehygge blir til negativt stress og plikt.

Du vinner nok ingen stor pengepremie for å gjett hvordan dette kosete juledramaet avsluttes, men på veien, til tross for en del i overkant sikre og forutsigbare valg, så makter Sørensen å fortelle en genuint hjertevarm historie.

Det skal sies at uten en formidabelt dyktig Broch i hovedrollen ville vi nok ikke like enkelt latt oss forføre. Broch er perfekt castet som den småvimsete og tidvis håpløse sjarmbomben. Bare se på hennes subtile skuespill, med et utrolig uttrykksfullt ansikt, preget av et flakkende blikk og usikkert smil, i det hun trilles gjennom sykehusgangene. Til å ta av seg hatten for! Det samme kan nok dessverre ikke sies om hele ensemblet.

I tillegg til Broch skinner Danielsson, Løkke, Dennis Storhøi og Hege Schøyen denne gangen, og bringer ekte følelser til bords. Dessverre får ikke legendariske Bjørn Sundquist mer spilletid, i en litt underspilt rolle som kunne utdypet seriens tematikk.

Solid håndverk

Rammene som omgir Hjem til jul er like pittoresk julete, og god Norgesreklame, som tidligere; og både foto, klipp, lyd og scenografi vitner om at crewet så visst ikke har sin første dag på jobben. Dagny har ikke en rolle denne runden, men hennes fengende musikk spiller like fullt en sentral rolle.

Vi forstår at serieskaperne har fått i oppdrag å lage en «julete» serie, med visse begrensninger og forventede formler, men skulle ønske at man hadde våget å være litt mer ukonvensjonelle og bryte ut av malen.

Det sagt så bryter serien mot slutten fri fra sine stengsler, og viser at både Hjem til jul og Johanne selv endelig har blitt voksne. På toppen får du Norge i all sin vakreste, nasjonalromantiske vinterpryd samt en sjarmerende uskyldig, koselig latterstund – og er det noe vi nordboere elsker, så er det å kose oss! God jul.

4 sterke julestjerner til en serie som i sin avsluttende (ekstra)runde leverer sin beste sesong.

12. desember blir det global Netflix-premiere for tredje kapittel, da slippes hele sesongen. Anmeldelsen er basert på samtlige åtte episoder.