Også i Burlesque treffer vi en landsens jente, Ali (Christina Aguilera) fra Iowa. En servitrise som drømmer om å danse og synge, og dermed søker lykken i Los Angeles. Selvsagt har hun en tøff barndom i sekken, og selvsagt blir det rivalisering mellom henne og klubbens leading lady (som i Showgirls), og selvsagt blir det et kjærlighetsdrama – og selvsagt lykkes hun til det fulle.

Burlesque er en film det er svært enkelt å slakte, Christina Aguilera kan synge, men hun kan virkelig ikke spille. Cher leverer varene, dog uten en eneste mimikk fra plastikkansiktet sitt. Historien er så banal, og mange av replikkene så pinlige at vi vrir oss i sofaen – replikker, og en forutsigbarhet, som selv ikke en sixpack med Aass sommerøl kan døyve! Men, noen ny Showgirls er den dog ikke! Filmen er som spesialskrevet til, og bygd opp rundt, Aguilera, og det er her Burlesque har sin store styrke; sang- og dansenumrene er lekkert koreografert, stilig filmet, har (som oftest) fengende musikk og er gjennomgående spektakulære med mye lekkert å hvile øynene på. Og her leverer Aguilera varene til gangs. Utover det har filmen absolutt intet å by på.

For en film som baserer seg så mye på musikken er det gledelig at lydsporet er av ypperste kvalitet. Billedkvaliteten er også meget bra, men preges av litt mye rødstikk. Absolutt godkjent tileggsmateriale med kommentarspor, bloopers, fem minidokumentarer og seks komplette sangnumre.