WiMP er lansert. Her er dommen – så langt

Slik ser et album ut på Wimp

Når jeg skal teste kvaliteten på stereokomponenter, spiller jeg CD-er og Blu-ray-utgivelser som jeg vet låter både veloppløst og dynamisk, for å få frem det absolutt beste produktet kan levere.

Når jeg kommer hjem etter endt arbeidsdag, har jeg ingen problemer med å lytte til komprimert musikk i form av MP3 og tilsvarende – såfremt kompresjonsartefakter ikke er veldig hørbare.

At de aller fleste av oss synes MP3 låter bra nok, er grunnen til at platebransjen lenge har slitt med stadig økende ulovlig fildeling over internett. Hvorfor betale for CD-en i butikken når man kan få musikken gratis på harddisk?

Kampen har inntil nylig gått i platebransjens disfavør. At Motorpsycho nylig kom inn på VG-lista med et album som utelukkende var gitt ut på vinyl, sier mer om hvor få CD-er som selges for tiden, enn om hvor mange LP-plater som går over disken.

Så kom musikktjenesten Spotify. Hvor brukerne kan streame musikk direkte fra nettet, med akseptabel lydkvalitet. Brukeren kan velge å være gjerrigknark og ikke betale noen ting, men til gjengjeld høre på ett og annet reklameinnslag og få musikken med litt redusert lydkvalitet (forutsetter at man får en invitasjon av noen). Eller vedkommende kan betale en hundrings i måneden og nyte musikk i lydformatet OggVorbis med 320 kbps  - altså ganske god lydkvalitet – og det helt uten reklameavbrudd.

Problemet med Spotify er at en svært liten andel så langt har valgt å betale for å bruke programmet. Resultatet er at artistene nesten ikke får betalt noen ting. Dette kan fungere på kort sikt, men om folk ikke begynner å få betalt snart, vil plateselskapene på lang sikt garantert slutte å fôre musikktjenesten med innhold.

Her kommer WiMP inn. WiMP er utelukkende en betalingstjeneste. Også denne koster hundre kroner i måneden, og tilbyr omtrent det samme som Spotify. Men forskjellen er at WiMP vil betale artistene og plateselskapene fra første stund, og dermed trolig bli mer omfavnet av disse enn Spotify. Men hva er forskjellene for brukeren?

Fokus på norsk musikk
For det første er WiMP norsk, mens Spotify er svensk. Det betyr at WiMP har et større kartotek med norsk musikk enn hva Spotify har. WiMP har dessuten fokus på norsk musikk, gjennom egne spillelister. Enkelte unntak finnes, som Draumirs første, selvtitulerte album som finnes på Spotify men ikke WiMP. Metalbandet Black Comedys plate ”Instigator” finnes også på Spotify, men ikke WiMP (nå har vi imidlertid fått høre at begge disse albumene er på vei inn i WIMPs bibliotek).

Tilbudet av musikk for øvrig er svært godt hos begge to. Enkelte utgivelser finnes på den ene men ikke den andre plattformen. Det er pr i dag vanskelig å si hvilken som har best utvalg. Men WiMP er ferskere og er nok litt lenger unna å fylle opp den internasjonale back-catalogen. Fremtiden vil vise.

God lydkvalitet
Lydformatet hos Wimp er AAC+. Dette er en bedre komprimeringsalgoritme enn OggVorbis, og selv med en lavere datastrøm (256 kbps) er lydkvaliteten faktisk bedre på WiMP (brukeren må selv inn i brukeroppsettet og velge ”høy kvalitet”). En fordel med lavere datastrøm er høyere stabilitet når man streamer lyden. Spesielt om du er koblet til et trådløst nettverk og i tillegg overfører lyden trådløst fra datamaskinen til stereoanlegget, vil du kunne oppleve dropouts om lyden har for høy oppløsning. Etter hvert har båndbredden blitt såpass bra, og den vil bli enda bedre i fremtiden, så dette vil ikke ha noen praktisk betydning. Uansett, lydkvaliteten på WiMP er utmerket – ikke så altfor langt unna CD-formatet. Om bare høyoppløst lyd (96-192 kHz / 24 bit) er godt nok for deg, er likevel ikke WiMP tingen, men Atle Bøckmann fra WiMP hevder at de i fremtiden vil jobbe mot lossless-lydformater og da gjerne med lydkvalitet bedre enn på CD.

Brukervennlighet
Når det gjelder brukergrensesnittet, har WiMP et langt mer appellerende layout enn Spotify. Coverbilder av utgivelsene samt mer oversiktlige spillelister gjør opplevelsen hyggeligere. Og der hvor Spotify har en kjedelig listeform a’la telefonkatalogen med hvit skrift på mørkegrå bakgrunn, er det svart skrift på lysegrå bakgrunn på WiMP, noe som ikke er viktig men som jeg personlig finner mer lesevennlig. Ulempen med WiMP er at grafikken er tyngre enn hos Spotify, og søkingen kan demed gå noe tregere. Det er likevel ikke tregt, og jo bedre og nyere datamaskin du har, desto raskere vil det gå.

Anbefalinger og spillelister
Det som kanskje gjør WiMP mest spennende, er sine egne forhåndsprogrammerte spillelister for ulik musikksmak og humør. I en platebutikk kan man spørre betjeningen om anbefalinger ut fra musikksmak - men når man sitter med mverden ved sine fingertupper, kan det være vanskelig å vite hva man skal søke etter og dermed oppdage ny og kul musikk. I WiMP jobber musikkeksperter som hele tiden er oppdatert på hva som skjer på musikkfronten og som dermed kan komme med kvalifiserte anbefalinger, både av ny og gammel musikk. Eksempler kan være ”by:Larm 2010”, ”Billboard US Top 20”, ”Norsk Kuriosa: Fra Kokain til Grandiosa”, ”1984: OMG! Greatest Year Ever!” og så videre. En enkel og kul måte å høre ”ny” musikk på. Spotify på sin side har også noen lister i form av webradio, som da er delt inn i kategorier (”Alternative”, ”Blues”, ”Heavy Metal”, ”Hip-Hop”, etc).

WiMP på mobilen
WiMP har også lansert en mobilversjon hvor brukerne kan streame musikk direkte på mobilen. Det finnes versjon for iPhone og for mobiler som bruker operatørsystemet Android. Selv har jeg ikke prøvd dette. Vi får bare håpe Telenor vil lansere en løsning hvor man slipper å betale ekstra for streaming over 3G- eller 4G-nettet. Det blir nemlig dyrt! Heldigvis blir muskk som tidligere er spilt liggende igjen i mobilens minne, slik at man kan høre sangene på nytt offline. Offline-funksjonen er ikke pr. i dag tilgjengelig via datamaskin, i motsetning til Spotify. Men dette vil sannsynligvis komme snart.

Nedlasting
Foruten å streame musikken, tilbyr WiMP fysisk nedlasting av filer i MP3-versjon. Prisen er 8 kroner pr. låt eller 79 kroner pr. album. Dette er et fint alternativ om du finner artister som ikke tillater direkte streaming. Som for eksempel er tilfelle med Rammstein og Metallica. Du kan velge å betale med kredittkort eller via mobilregningen.

Ikke for Squeezebox
Logitechs populære Squeezebox (eller Transporter), som spiller låter fra datamaskinen trådløst eller via Ethernet, vil dessverre ikke kunne dra nytte av WiMP. Dette gjelder også for systemer som Sonos, Linn og andre systemer med sitt eget brukergrensesnitt. Spotify er på sin side heller ikke kompatibel med disse, men vi har klart å modifisere Spotify til å sendes ut som en internettradiostasjon, som dermed kan oppfattes av f.eks. Squeezebox. Da må spillelistene styres fra datamaskinen og kan ikke manøvreres via fjernkontrollen til Squeezebox. Dette er likevel en klar fordel. Det er nok mulig å gjøre tilsvarende modifisering for WiMP, men vi har ennå ikke funnet noen metode for dette.

Om du ønsker å overføre musikken fra WiMP (eller hvilket som helst annet dataprogram) trådløst til stereoanlegget, anbefaler vi eksempelvis Creative Xmod Wireless eller Audio Pro WF100, som begge tapper signalet rett fra pc-ens eller Mac-ens lydkort. Da får du også med pling-plong-lyder fra Windows og Mac OS, dersom disse ikke skrus av for anledningen. Unntaket er Apple AirPort Express med Airfoil, som kan streame WiMP (i likhet med all annen lyd fra Mac/PC) - helt uten operativsystemets varsellyder blandet inn.

Konklusjon
WiMP har bedre brukergrensesnitt enn Spotify. WiMP har bedre lyd enn Spotify. WiMP har omtrent samme låtutvalg som Spotify. Og er du glad i norsk musikk, er det WiMP som er tingen.
Vær klar over at musikktjenester som denne ennå ikke er en fullgod erstatning til CD. Rett og slett fordi lydkvaliteten ikke er helt på høyde, og databasen er dessuten ikke komplett. Mange artister som har gitt ut på eget selskap er ikke representert hos verken WiMP eller Spotify (f.eks. Ani DiFranco).
Men lydkvaliteten er absolutt akseptabel og kan faktisk gi gode musikkopplevelser. Brukergrensesnittet hos WiMP er meget lett å forstå seg på, og vi liker meget godt at de tar seg bryet med å sette sammen egne spillelister, til glede for nye lyttere.
I fremtiden håper vi at WiMP kan integreres med TrackID på mobiltelefon. Tenk deg, du er på et utested og hører en kjempelåt. Du finner ut via TrackID både artist og låt. Så klikker du ”Legg til min WiMP-spilleliste”, og vips har du sangen liggende i mediateket når du logger deg på datamaskinen hjemme.

Få WiMP her:

www.wimp.no

For å få programmet gratis første måneden, send SMS med kodeord PK til 2225