Produkter i denne test

4K formatet stammer opprinnelig fra kinoverdenen, og oppsto som et resultat av overgangen fra analog til digital kino. I dag er de fleste digitale kinosaler rundt om i verden utstyrt med fremviserutstyr som støtter 4K. Store, episke filmer som Avatar og Hobbiten produseres i 4K-standarden, mens mer lavbudsjett produksjoner benytter seg av 2K standarden.

4K UHD står for Ultra High Definition, og er et skjermformat som er definert til å ha minimum 3840 x 2160 pikslers oppløsning. En Ultra-HDTV er dermed i stand til å vise hele 8 millioner billedpunkter – fire ganger mer bildeinformasjon enn en vanlig Full HD TV (1920 x 1080)! Derav tilnavnet 4K.

Ultra-HD til hjemmebruk?
Kinobransjens omfavnelse av 4K har altså medført at mange nye filmer produseres i det ultra-høyoppløste formatet. Og sakte, men sikkert er teknikken i ferd med å gjøre sitt inntog også på forbrukermarkedet. Den internasjonale kringskastingsorganisasjonen ITU ble i fjor enige om den nye Ultra-HD standarden, som innbefatter oppløsninger fra 3840 x 2160 (4K) og helt opp til 7680 x 4320 (8K).

Teknikken må sees i sammenheng med større TV-skjermer og kinolerret, hvor dagens HD-standard har en begrensning. Når et Full HD-bilde blåses opp til 80-100 tommer eller mer, går det an å se synlige billedpunkter og rutemønster i bildet. Hensikten med 4K er å fjerne dette ”rutemønsteret”, og gi et skarpere, mer sømløst bilde med mer bildeinformasjon.

Mangel på innhold
Ultra-HD skjermene har så vidt begynt å komme på markedet, og de fleste store elektronikkprodusentene har lansert Ultra HD-kompatible modeller.

Enn så lenge er det imidlertid svært lite tilgjengelig videomateriale vi kan bruke til å se på disse skjermene.

Selv om Blu-ray i teorien har plass til filmer i Ultra-HD format, støtter ikke dagens BD-standard Ultra-HD per dags dato. Om så skulle skje, vil det kreve nye, oppgraderte Blu-ray spillere slik det gjorde med introduksjonen av 3D Blu-ray. Så er spørsmålet om vi forbrukere er klare til å bytte ut spillerne våre nok en gang, eller om den spinnende platas dager er talte?

En annen løsning kan komme i form av strømming- eller nedlastingsbaserte mediespillere. Det meste av dagens tilgjengelige Ultra-HD innhold leveres på harddisker, mens online strømming-tjenester som Netflix og HBO er i ferd med å bli mektige aktører i mediebildet. Flere innholdsleverandører, deriblant Sony, er i gang med å utvikle distribusjonsplattformer for Ultra-HD film via nettet. Den tradisjonelle kringskastingsbransjen lar imidlertid vente på seg, og har i mange tilfeller nok med å tilpasse seg vanlig HD.

Utviklingen skjer raskt
UHD/4K teknikken er ennå veldig ung og preges av rivende utvikling. Det knyttes for tiden en viss usikkerhet til hva det endelige UHD formatet vil bli. DigitalEurope, organisasjonen bak den opprinnelige  ”HD Ready”-logoen har for eksempel annonsert at kravene for å bruke deres UHD-logo vil være at TV-en har  HDMI 2.0, 4K oppløsning (3840 x 2160) med 60 fps (bilderammer per sekund). Det innebærer at stort sett alle av dagens Ultra HD TV-er kan bruke logoen så lenge de støtter den nye HDMI 2.0 standarden, hvilket kan kreve oppgraderinger for noen av dagens modeller. Panasonic ser ut til å være først på markedet med en TV som støtter HDMI 2.0 fra fabrikken. Sony har kunngjort at deres eksisterende 4K TV-er vil støtte HDMI 2.0 gjennom en firmwareoppgradering. Samsung på sin side sier de vil tilby en oppgraderingsboks til sine F9005 modeller når det blir aktuelt. Siste ord er imidlertid ikke sagt: Det kan på sikt bli aktuelt med en “True UHD” logo der lista legges enda høyere, blant annet med krav til økt fargerom (Rec 2020) som tar i bruk mulighetene til de nye OLED TV-ene.