Monitor Supreme er navnet på Magnats rimeligste høyttalerserie. 2000 er den største modellen, utstyrt med to heftige 8-tommers basselementer i en treveiskonstruksjon. Høyttaleren er så kompakt som det omtrent er mulig å få til med disse høyttalerelementene, med en bredde på under 27 cm. Ok, den er ikke blant de minste gulvstående vi har testet – den blir Godzilla i forhold til dverghøyttaleren Tannoy  DC4 – men vulgær er den aldri.

Lydkvaliteten
Lady Gagas ”Telephone” med gjesteopptreden av Beyoncé er underholdende og fysisk, og høyttalerne tåler definitivt en trøkk. Bassen går dypere enn de fleste andre partyhøyttalere av denne typen, noe vi hører på Jill Scotts ”Gettin’ in the Way” fra albumet ”Who Is Jill Scott?”. Her er det nemlig noen toner som er for dype til at mange høyttalere får dem skikkelig frem. Heller ikke med Magnat får vi den dypeste tonen helt klart ut, men flere andre høyttalerpar klarer knapt å registrere den. Magnat har tatt den populistiske fremgangsmetoden med en litt dempet mellomtone for å tydeligere understreke bassen, samtidig som man får inntrykk av mer overtoner. Tøft med ruvende bassmusikk, men samtidig kommer sangstemmene mindre tydelig frem. Visst er trommene og basslinjene på The Prodigys ”Poison” tøffe, men stemmen til Maxim Reality er mindre fokusert. Vi legger også til at bassen ikke er like kontrollert som hos de beste, det blir tidvis litt rotete når det blir heftig. Høyttalerne er ikke tungdrevne, så en veldig kraftig forsterker er ikke nødvendig for å få mye ut av dem. De er heller ikke skapt for å spille like høyt som eksempelvis kandidatene fra Cerwin-Vega og JBL, som har mye mer å hente på en kraftigere forsterker. Men husk, jo kraftigere forsterker, desto mer basskontroll og dermed tøffere opplevelser, samt mulighet til å spille høyt over lengre tid uten å gå lei. Harman/Kardon HK 980 er minimum av hva vi anbefaler, men helst en NAD C375BEE eller kraftigere.

Konklusjon
Magnat Monitor Supreme 2000 er et par tøffe, gulvstående høyttalere som ikke opptar for stor gulvplass. Byggekvaliteten er grei, men ikke noe spesielt. Høyttalerne spiller underholdende og fysisk, og går ikke av veien for å plage naboene – selv om de ikke er blant verstingene.

Mellomtonen er litt dempet for å fremheve bassregisteret. Dette gjør instrumentene mindre fokusert, men gjør også totalopplevelsen heftigere. Bassen mangler bare litt mer kontroll for å imponere. For å holde den i skinnet, bør du kjøpe den kraftigste forsterkeren du har råd til.

Også i denne testen:

Test av 7 partyhøyttalere