annonse
annonse

Test: Sony VPL-VW80

Sony VPL-VW80

Lyd & Bilde mener

Kontrast og sortnivå God fargedynamikk Skarp detaljgjengivelse Støysvak
Fargekalibrering er tidkrevende, Lavt lysutbytte, Størrelsen

For all del, det finnes strålende bildekvalitet for den kresne i de beste plasma- og LED-tv-ene, men de er ikke 100 tommer store. Derfor bør man vurdere en HD-projektor, når både størrelse og bildekvalitet teller. Da først får man den ekte kinofølelsen, med skikkelig HD-kvalitet. Ulempen er at det koster mer enn en stor tv, men så er det dette med størrelsen da. 42 tommer blir veldig lite sammenlignet med 100 tommer, som også har den fordelen at mange flere kan ta del i ekte kinoopplevelse når bildet blir så svært. Sony VPL VW80 er Sonys nest dyreste projektor, priset til 45 000 kroner. En stor råtass som har maksimalt 60 000:1 i kontrast og tre av Sonys SXRD-bildepaneler – ett for hver primærfarge i RGB med full 1920 x 1080p oppløsning i 16:9 bredformat. Projektoren bruker Sonys Advanced Iris 2, en dynamisk blender som demper lyset og øker kontrasten, ved å strupe lyset automatisk. Og har Sonys Bravia Engine 2 bildeprosessering integrert.

Motorstyring
Sony-projektoren har to HDMI-innganger, slik at man kan ha kabel-tv-mottakeren koblet til den ene, og Blu-ray-spilleren til den andre. Den leveres med en oversiktlig fjernkontroll med bakgrunnsbelyste taster, og har motorisert autofokus, objektivforskyvning og linsedeksel. Som alle sammen kan styres fra fjernkontrollen. Skulle ellers bare mangle til prisen. Siden VW80 er en råtassprojektor med avansert og påkostet teknologi, krever den en råtasskalibrering for å yte sitt beste. Projektoren kan også brukes med anamorfiske linseforsatser, som gir det bredere filmformat 2,35:1 på lerretet. Og har en egen triggerkontakt for linsesleden som kreves for å flytte linseelementet foran projektorens objektiv.

Førsteinntrykk
Man kan godt optimalisere bildet selv ved å tilpasse farger, kontrast og lys etter egen smak. Ofte blir det bra, for projektoren har svært rike farger og glimrende kontrast rett ut av esken, men standardinnstillingene gir altfor mettede farger med for mye metning i grønt og rødt. Dessuten avviker fargetemperaturen, men man kan justere seg fram til et tilnærmet perfekt 6500 kelvinpunkt på fargetemperatur i innstillingsmenyene. Skal man fintrimme fargekanalene for ytterligere optimalisering av korrekt fargegjengivelse, må man bruke profesjonelt kalibreringsutstyr (se oppsett og kalibrering i egen rubrikk).

Kalibrert
Når grunnjusteringene og fintrimmingen er gjort, er resultatet strålende skarphet og kontrast, med mettede farger om enn ikke med helt nøytral fargegjengivelse. Men på Blu-ray-filmer er detaljgjengivelsen, markeringen av konturer og detaljer, så levende gjengitt at man klyper seg i armen. Skarpere bilde på lerret enn dette er det vanskelig å forestille seg. Fargegjengivelsen avviker dessuten litt for mye til at de mest kresne vil bli tilfredsstilt, men den kan bortimot perfeksjoneres med seriøs kalibrering.

Etter kalibrering blir både farger og hvitbalanse synlig bedre på lerretet. Da blir hudtoner langt mer naturlig gjengitt, nesten fullstendig optimalt faktisk, men ser man nøye etter, er det et visst rødgult fargestikk i hudtoner. Høyst marginalt riktignok, og ikke noe jeg personlig ville grått over. For projektorens samlede bildekvalitet er noe av det beste vi har sett. JVCs glimrende D-ILA HD100 er fremdeles kongen på gradering av fargespekteret og kontrast, men forskjellen er ikke i nærheten av like merkbar som mellom HD100 og Sonys rimelige VW40.

Bevegelser flyter sømløst over lerretet, actionscener fra standardtesten vår på Bond-filmen Casino Royale på Blu-ray har bare tidvis småhakking på raske panoreringer, men fint lite sagtenner på diagonale linjer. Man må kloss opp i lerretet for å se dem. Projektoren har noe Sony kaller Motion Enhancement og Film Projection, som regner ut hvor det trengs ekstra bildeframes for å skape sømløse bevegelser uten hakking. Spesielt ved panoreringer, men ved 24 fps ser man svakt at bildet flimrer kinolikt over lerretet. Etter en stund blir man vant til det, og de færreste – unntatt de mest kresne – vil føle seg plaget av det.

  • 3 x 0,61’’ SXRD-paneler
  • 1920 x 1080p/24 fps
  • Maks 60 000:1 kontrast
  • 2 x HDMI v1.3
Pris: 44900,-

Les også

Philips 65PUS7363

Philips har markert seg med flere gode TV-er i det siste, deriblant 65OLED763 som viser hvor skapet skal stå i high-end klassen. Modellen vi tester her er en mer ordinær LCD-skjerm i mellomklassen. Den har en nokså enkel utførelse, med litt tykkere plastskrog enn de andre testdeltakerne. Her er det ikke gjort noe forsøk på å gjøre TV-en slankere…

LG 65SK8500

SK8500-serien er en av LGs toppmodeller for 2018. Den slanke designen kan absolutt kan minne om OLED-skjermene fra…

Sony KD-65XF9005

Sony har en lang tradisjon med å levere gode TV-er der bildekvaliteten er satt i fokus. Vi har ennå testvinneren…

Panasonic TX-65FX700E

Den nye FX700-serien er blant Panasonics rimeligere modeller, men utseendet lyver litt: TV-en virker mer påkostet…

LG 65SK7900

LG 65SK7900 har en nokså enkel design. Den mangler litt av den eksklusive utførelsen man får med LGs OLED-modeller,…

Philips 65PUS8303

Deltaker nummer 2 fra Philips er en litt mer påkostet variant. 8303-serien har en mer eksklusiv og tillitvekkende finish enn 7363. TV-en er tyngre, alt virker litt mer solid skrudd sammen, og foten av pleksiglass gir en luksuriøs følelse. Brukervennlighet og finesser I likhet med andre Philips-modeller er dette en Android-basert smart-TV (7.0…

Samsung QE65Q6FAMTXXC

Q6-serien er den rimeligste av Samsungs eksklusive QLED-modeller. Når det kommer til utseendet er dette definitivt…

LG 65UK6950

65UK6950 er en mellomklasse-modell i LGs 2018-sortiment. Designmessig er dette en slank TV med sølvgrå ramme i…

McIntosh MC1.25KW

Lite kan sammenlignes med den mektige dynamiske kontrollen og den bunnløse bassen, en virkelig kraftforsterker kan…

Technics SL-1000R

Technics er best kjent for spilleren som ble en favoritt blant DJ-er: SL-1210.Men de laget også platespillere for high-end markedet. Et marked som på 70- og 80-tallet var ganske stort. Så kom CD-formatet i 1982 og bunnen falt ut av vinylmarkedet, og platespillerne fulgte etter.Millioner av vinylplater havnet på fyllinga, noen ble stuet vekk…

9 rimelige lydplanker

Det er lite man får gjort med fysiske lover. En flat TV gir alltid flat lyd! Man kan argumentere at lyden er halve…

Panospace One

Den første 3D-printeren jeg så, var på størrelse med en fryseboks. Den kostet som en andelsleilighet, og den kunne…

Tangent X6BT Phono

Blant gulvhøyttalere er Tangent X6BT fortsatt forholdsvis "partnervennlig" – og i samme format som f.eks. Dali…