: Sony A58

Med en tiltalende pris, høy oppløsning og lynrask autofokus, er Sony A58 et utmerket kamera for nybegynneren. Brukervennligheten er godt ivaretatt, den vippbare skjermen er liten, men praktisk og kameraet har klassens desidert beste søker. De nærmeste konkurrentene er Nikon D3200, D5200, Canon EOS 100D og Pentax K-30. Alle sammen er relativt kompakte speilreflekser, men noenlunde tilsvarende spesifikasjoner, men A58 er det billigste av dem.

Tross det har Sony kostet på seg en stor, lys og fremfor alt skarp, elektronisk søker av OLED-typen. Som gruser fullstendig de optiske søkerne konkurrentene tilbyr. Skjermen er dog mindre, på 2,7-tommer og den er ikke en pekeskjerm.

Kameraet leveres med en ny versjon av Sonys 18-55mm zoom, og har fått kjapp og mer stillegående autofokus. Som er praktisk både på stillbilder og videoopptak. Fokusmotoren er ikke helt tyst, som på Canon EOS 100D, og kan så vidt høres på videoopptak. Brukervennligheten er fremragende. Den store søkeren, et sjenerøst håndgrep og oversiktlig plassering av knapper og innstillingshjul, gjør lærekurven slak for nybegynneren.

Høy skuddtakt med redusert oppløsning
På forgjengeren A57, brukte Sony det fastmonterte speilet (SLT, Single Lens Translucent) som argument for å gjøre skuddtakten så høy som 10 bilder/s. A58 klarer halvparten, noe som ikke imponerer noen, men ingen av konkurrentene kan skilte med særlig raskere skuddtakt. A58 fremstår på mange måter som et noe ribbet kamera, om man ser tilbake på forgjengerens lange utstyrsliste. Hvis man bruker kameraets 2 x elektroniske zoom, er det mulig å oppnå 8 bilder/s, men da reduseres oppløsningen til 4,9 megapiksler.

A58 har fått Sonys Auto Object Framing. Hvor kameraet sjekker innholdet i motivet, og lager en kopi med tettere beskjæring. Noe som fungerer greit på portretter. Da aktiveres også super pikseloppløsning, hvor kameraet også kompenserer for færre piksler i den beskjærte kopien, slik at detaljskarpheten ikke skal bli synlig dårligere.

Bildekvalitet
Detaljskarphet er nemlig et av kameraets styrker. Ikke bare ser bildene sylskarpe ut på de fleste blendere – særlig f5,6 og f8.0, de har meget høy detaljskarphet. Selv på høy ISO-følsomhet hvor bildestøy truer med å grumse til bildene. Kornstøy kommer krypende på 1600 ISO, og fargestøy allerede ved 3200 ISO. Fra 6400 blir det grumsete og her er det først og fremst fargestøyen som er skjemmende. Hvis man må bruke så høy følsomhet, hjelper det litt å aktivere multiframe støyreduksjon, men da bør kameraet stå på et bord eller stativ.

Det medfølgende zoomobjektivet er relativt skarpt. I hvert fall i sentrum, men har ikke den optiske kvaliteten som skal til, for å utnytte den høye oppløsningen. Synlig optisk fortegning på vidvinkel, og vignettering, trekker ned, men kontrast og fargegjengivelse holder høy kvalitet. Kameraets fargebalanse er overmettet, med litt for mye rødt i bildene. Det kan kompenseres for i menyoppsettet, eller etterbehandling. Den mest nøytrale fargebalansen får man i portrettmodus.

Som vanlig for et systemkamera fra Sony, er videokvaliteten svært god. Høy oppløsning, god skarphet og lite flimring, gir utmerkede opptak i HD-kvalitet, men også er kameraet følsomt for bildestøy.

Tøff konkurranse
I denne prisklassen er Pentax K-30 et spennende alternativ, til bare 500 kr mer. Bildekvaliteten er bedre på høy ISO, skuddtakten er høyere og byggekvaliteten bedre. Nikon D3200 koster knappe 4.000 kr, har bedre oppløsning og er enda enklere å bruke. Legger man til Canon EOS 650D  – eller 100D hvis størrelse er viktig – har man mange gode kameraer å velge blant. Sony A58 stikker seg ikke ut i dette selskapet. Bortsett fra den fenomenale søkeren, er det lite ved kameraet som gjør det til et bedre valg enn de andre.