annonse
annonse

McIntosh MA 6300

Smooth operator

Dessverre har man ofte måttet pantsette bil og bikkje for å skaffe seg det ypperste. Den hittil rimeligste McIntosh-forsterkeren gjør en ende på det, og bringer high-end ned på et betalbart prisnivå.

Stabil strømforsyning Fleksible tilkoblinger Varm glassklar klangkarakter Enormt lydbilde
Mister bassdynamikk når presset

Å hengi seg til bredere deler av markedet behøver ikke bli noen ubetinget suksess. Ikke bare kan det rokke mer merkevarens etablerte posisjon, det kan i verste fall føre til hånlatter fra en kritisk presse, som leende kan peke på andre produsenter som behersker prisleiet bedre. Å produsere billigere er ikke alle selskapers drøm, særlig ikke de som driver med luksusvarer fra før. Og i dette tilfellet kan McIntosh flørt med bredere lag av folket før til at tilhengerne depper og finner seg andre merker å bekle svindyre hi-fi-møbler med. Faren for at merkevaren mister sin eksklusivitet er definitivt til stede. Og det er nettopp derfor ingen har sett en liten Ferrari til 370.000 kroner, som konkurrerer direkte med en Golf GTI. Når McIntosh lanseres sin relativt rimelige integrerte forsterker til 34.000 kroner, er de i ferd med å gjøre akkurat det Ferrari og andre har voktet seg vel for i alle år. Men kan de lykkes i et knallhardt marked, hvor det finnes et svært antall konkurrenter som allerede slåss om hylleplassen i forretningene, så må McIntosh MA 6300 ha noe spesielt å by på. Da holder det kanskje ikke med det klassiske McIntosh-designet, med glassklar sort front og neonturkise markeringer på en massiv frontplate med belyste effektmetere. Det skal spelle åsså!

Forsterkeren ser ut som en Mac-forsterkere har gjort i mange år. Man føler en slags bekreftende trygghet når man ser en Mac-forsterker. Følelsen forsterker seg alltid når man kobler vidunderet til og får spilt musikk. Plutselig hører man ikke på anlegget lengre, men på musikken.

Utseendet til tross, MA 6300 skiller seg fra de større Mac-forsterkerne med fraværet av McIntosh autoformer. De eiendommelige utgangstransformatorene som alltid har vært et varemerke, og som er der for å gjøre forsterkeren immun mot variable fasevinkler, høyttalerimpedanser og tilbakekobling. En fin ide som har vist seg å fungere strålende på de store Mac-ene, men hva som skjer når man fjerner autoformeren og senker utgangsnivået, er en ganske annen dans.

One, two, threeeee….
MA 6300 leverer 100 watt i 8 ohm, 160 w i 4 ohm og har et par balanserte innganger, pickupinngang for MM-pickuper, og tilkobling til eksternt for- eller effektforsterker. Man kan faktisk koble et flerkanalsanlegg gjennom MA 6300 om man har en prosessorforsterker og effektforsterker. Utgangstransistorene bruker McIntosh ThermaTrak-system som hele tiden passer på strømmen til utgangene, og sørger for at effekten går til høyttalerdrift og ikke opp i unødig varme.

Hvilket gir er forsterker som er ytterst stabil inntil den er tom for drivstoff. Til det skjer, gir den et lydbilde som får en til å gispe. Det føles som hele rommet fylles med musikk, og man kan lure på hva man skal med surround når to kanaler gir konsertfeelingen etter tre taktslag. Akustiske instrumenter som strykere, kassegitarer, blåsere og perkusjon får en mye bredere fargepalett av klangnyanser enn mange andre integrerte forsterkere i denne prisklassen. Noen vil kanskje sette fingeren på at MA 6300 lyder litt avrundet i diskanten, men det mangler likevel ikke på luft i de øverste frekvenssfærer.  I den andre enden er bassdynamikken svært sjenerøs, litt dempet i starten kanskje, men mektig potent. Gjett om det røsker i hårrøttene når Grateful Dead og Bob Dylan skramler i vei, eller Tom Waits sliper ned parketten med bare stemmen. Bassgjengivelsen har en fin tendens til å gi pedaltrommer en svært så realistisk skala. Det samme skjer med store konsertklaverer. Keith Jarretts Carnegie Hall-konsert får en ekstra klangbunn med MA 6300 som jeg savner på mange integrerte forsterkere uten endeløs effekt. Vokaler låter sjeldent nært og involverende fordi forsterkeren klarer å ta vare på hele kroppen til sangeren, ikke bare luften som kommer ut av det orale senteret i ansiktet.

Selv om fokuset i lydbildet er forbilledlig, mangler MA 6300 den samme skarpe dynamiske og perspektiviske kontrasten som Ayre AX-7e og Burmesters integrerte 051. Men det tar Mac-en igjen i ete lydbilde som er så stort og bredt at man aldri føler at noe musikk mister sin skala. Sin realistiske størrelse i rommet. Derfor er MA 6300 i bedre stand til å skape den illusjonen at man hører på en framførelse, ikke bare et hermetisert opptak. Skulle vi ønsket oss noe, måtte det være ennå mer effekt, som gjorde forsterkeren bedre i stand til å kontrollere store høyttalere som kan være vanskelige å drive for en 100-watter.

Konklusjon
Til det har man 200-watteren McIntosh MA 6900, til over 20.000 kroner mer. Klarer man seg derimot med mindre effekt (og det gjør det fleste), er MA 6300 et spennende alternativ til de mange sterke konkurrentene der ute. Forsterkeren samlede kvaliteter er av ekte high-end-klasse, uten at prisen dermed følger ytelsen, og sammen med SACD-spilleren MCD 201 fra McIntosh, har man gjort et high-end-kupp uten å bruke skrekkelig mye penger.

Alltid oppdatert!

Full tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned

0,-