Musikknytere står ved et veiskille. På den ene siden har vi dem som ønsker hele musikksamlingen tilgjengelig ved et tastetrykk. 260 millioner solgte iPoder (per april 2010) er det fellende beviset på at de fleste ønsker det enkelt. Vi som står på den andre siden og ler av dem som nyter musikken sin som hurtigmat, er i flaut mindretall. Lydkvaliteten behøver likevel ikke stå for fall. Ikke hvis Peachtree Audio har noe de skulle sagt om det.

For selv om det etter hvert er mange hi-fi-aktører som tilbyr dokkekrybber for iPoden og dermed gjør den til en integrert del av stereoanlegget, var Peachtree sin iDecco først ute med å tappe signalet digitalt fra iPoden gjennom krybben, for så å dekode det til analogt med en innebygd digitalkonverter.

Konkurrentene har nøyd seg med å tappe lydsignalet etter at det er konvertert til analogt i iPoden (det er vanskelig og dyrt å få rettigheter til noe annet). Dermed er iPodens temmelig dårlige digitalkonverter fremdeles en del av lydens regnestykke. Resultatet er så å si nødt til å bli bedre når man tapper det digitalt, fordi de aller fleste D/A-konvertere er bedre enn den som sitter i iPoden. I senere tid har det riktignok kommet flere aktører som gjør det digitalt, blant annet hjemmekinoreceiverne til Pioneer og minianleggene til Teac. Da gjennom en USB-kontakt i stedet for en krybbe.

Fem i ett
Men iDecco er mer enn bare en iPod-konverter. Her får du fem produkter i ett: En integrert forsterker med ca. 30 W per kanal i 8 ohm (oppgitt til 40 W i 6 ohm), en forforsterker med rør, en hodetelefonforsterker (også med rør), nevnte iPod-konverter, samt digitalkonverter for lydkilder med optisk, koaksial eller USB-digitalutgang. Praktisk for den som bruker pc eller Mac som lydkilde. Den totale prisen for hele pakka er likevel bare 10 000 kroner, som er omtrent startsjiktet for seriøse, men dårligere utstyrte stereoforsterkere.

Forventninger
Til denne prisen og med såpass tung utstyrsskyts ville vi derfor normalt ikke forventet stort når det kommer til ren lydkvalitet. Det har imidlertid gått gjetord om denne forsterkeren rundt omkring i hi-fi-pressen og på alskens bloggsider på Internett, hvor den har blitt hyllet som en ytterst presterende boks. Nysgjerrigheten var derfor svært høy.

Byggekvaliteten virker svært gjennomført, forsterkeren er ytterst godt skrudd sammen. Designen er lekker og avrundet, uten skjevheter eller små skavanker som fort kan prege produktene fra andre små aktører. Vekten på rundt 10 kilo er heller ikke å kimse av. Det skal likevel ikke legges skjul på at 30 watt per kanal er begrenset med kraft, og at den som er ute etter en dynamikkbombe med stålkontroll på store basselementer, nok bør vurdere noe annet. Men om du besitter et lettdrevent høyttalerpar med en hyggelig impedanskurve og høy følsomhet, kan det hende iDecco er midt i blinken.

Forsterkeren i bruk
Min iPod touch er lastet med ukomprimerte musikkfiler for best mulig lydkvalitet. Den går rett i krybben, og lyden kommer problemfritt ut av høyttalerne, som for anledningen er Dynaudio Focus 220 II. Ikke fordi de er spesielt lettdrevne med sin følsomhet på 86 dB og 4 ohms impedans, men fordi de meget overbevisende får frem klangkarakteren i all elektronikk. De er nemlig ytterst oppløst og tegner opp et svært sammenhengende lydbilde. Men før vi tar lydkvaliteten, et hjertesukk.

Fjernbetjeningen av iPoden er nemlig meget begrenset. Man kan trykke pause og starte igjen, men å hoppe mellom sanger er kun mulig innenfor en gitt spilleliste som er satt før iPoden er dokket i krybben. Man kan ikke hoppe mellom ulike album, artister eller sanger utenfor den gitte spillelista man er i. Dette jobbes det imidlertid med, skal vi tro Peachtree Audio, og en oppdatering av programvaren vil etter hvert bli tilgjengelig. Knappene er allerede til stede på fjernkontrollen, så det er bra.

Så til lydkvaliteten. Ett ord: fenomenal! Innenfor et moderat lydnivå er det imponerende hvordan forsterkeren evner å skille de ulike instrumentene fra hverandre, i et stort og pustende lydbilde. I motsetning til hva jeg fryktet, føles ikke kontrabassene på forspillet til ”Holberg Suite” fra Trondheimsolistenes ”In Folk Style” (2L, 2010) amputeret i sitt nedre register, og det er bra med fart i fiolinene og celloene. Når lydnivået skrus opp til det nivået jeg egentlig liker å høre på den slags musikk (litt høyt, men ikke overdrevent), sklir det imidlertid ut og blir noe grøtete. Men innenfor sitt virkeområde låter forsterkeren meget bra.

Hva skjer så når iPoden kobles analogt til forsterkeren med en minijack-kabel? Lydbildet skrumper inn, fiolinene mister mye av sin oppløsning og glans i overtonene, og musikken puster rett og slett mye mindre. Det er stor forskjell mellom å koble iPoden analogt og digitalt, og den går rett ned i krybba igjen.

Andre høyttalere
Høyttalerne byttes til mine egne Gallo Nucleus Reference 3.1, som er en enkel last impedansmessig (de har ikke delefilter mellom diskant og mellomtoner), men som riktignok har nokså lav følsomhet på grunn av basselementene som går såpass dypt (34 Hz +/- 3 dB). Det betyr at de er enkle å få til å spille bra, men ikke så lett å få til å spille høyt. iDeccoen får mer ut av disse enn av Dynaudioene, musikken svever enda litt mer.

Elektropopen til Lucy Swann på plata ”La Petite Mort” har mye av sin standhaftighet intakt, og bassen groover fint med Lucys stemme klar og tydelig i midten.

Med et par stativhøyttalere og en litt kraftig subwoofer til å ta seg av bassgjengivelsen, trives iDecco bedre. Vi fikk bedre kontroll ut av den når den ble satt til å drive Dynaudio DM 2/6, mens subwooferen M&K MX-350 koblet til forforsterkerutgangen tok seg av grunntonene.

I forhold til min egen Chapter Précis 250S, har ikke iDecco sjans i noen disiplin – spesielt kraftmessig – men den er imponerende sammenhengende likevel, og den bevarer det musikalske. Det er rett og slett innbydende å høre på. Og prisforskjellen gjør dette uansett til en skammelig sammenlikning: 75 000 mot 10 000 kroner.

Lydkvalitetsmessig står forsterkeren slett ikke tilbake fra NAD C375BEE til 10 000 kroner, om vi ser bort fra mangelen på slagkraft. Faktisk har iDecco bedre oppløsning i toppen. Den har heller ikke mye å skamme seg over om den settes opp mot Rotel RA-1520, selv om sistnevnte er mer kontrastfylt og gjengir tonestrukturen noe mer komplekst.

iPod mot CD
Så noe av det mest spennende: iPod mot CD. Og her er svaret todelt. En dyr CD-spiller koblet analogt, for eksempel min Hegel CDP4A mkII, tar rotta på iPoden digitalt tilkoblet iDeccoen. Det er mer oppløsning, luft og tredimensjonalitet i lydbildet. Men spiller jeg CD-en fra Blu-ray-spilleren Samsung BD6900 til 2500 kroner, er det ingen tvil om at iPoden låter bedre. Mer utstrakt i bassen og rett og slett mer troverdig.

Hodetelefonforsterker
Forsterkeren har en 3,5 mm jackutgang for bruk med hodetelefoner. Denne blir forsynt med strøm av 6922-røret på innsiden, og høyttalerutgangene kobles ut straks en plugg går inn. Denne låter bedre enn utgangen til de aller fleste andre forsterkere, da de fleste bare linjesignalet direkte, mens iDecco har mer kraftoverskudd til å drive seriøse hi-fi-hodetelefoner. Verdt å ta med seg.

Konklusjon
iDecco fra Peachtree Audio er et supert produkt for den som er ute etter en integrert forsterker som samtidig kan tappe signalene digitalt fra iPod så vel som fra pc eller Mac. Den kan til og med ta over som DAC for CD- eller Blu-ray-spilleren din (om BD-spilleren settes til å sende 2-kanals PCM ut). I så måte er dette mer enn en forsterker.
Når den i tillegg låter nesten sin pris som forsterker alene, er det ikke vanskelig å skjønne at dette er et av de virkelig store kuppene der ute til 10 000 kroner. Kvaliteten på digitalkonverteringen er svært bra, og som forsterker låter den absolutt bra nok for de aller fleste, såfremt rå kraft ikke er en nødvendighet. Den er nemlig ikke blant de kraftigste. Det er heller ikke poenget. Legg til at den er en høykvalitets hodetelefonforsterker, og vi er i hvert fall solgt. Et ypperlig produkt.

For butikkoversikt og mer info om Peachtree