annonse
annonse

Test: Parasound Halo P3 og Halo A21

Paranormalt fenomen

Forsterkersettet fra Parasound vekker musikken til live, med eleganse nok til å vekke magien ut av akustiske instrumenter, og nok kraft til å holde tak i basselementene med jernhånd. Noe av det bedre i sin klasse!

Lyd & Bilde mener

Meget vellydende, plenty med kraft og flott utseende
Kan låte litt slankt og ”snilt”

Det er lett å undervurdere forsterkerens rolle i et stereoanlegg. Ved å gå for en rimelig forsterker kan man budsjettere med dyrere og flottere høyttalere. Men glem ikke at forsterkeren er selve motoren i stereoen. Det er ikke sikkert kjøreturen på Autobahn med en Lamborghini hadde vært så gøy med Volvo-motor under lokket. Én ting er å klare å omsider tvinge bilen opp i 200 km/t. Men å holde den konstant i høy hastighet over lengre tid vil etter hvert ta livet av den lille motoren, og i verste fall girkassa, kløtsjen og andre vitale deler av bilen.

På samme måte kan selv ikke de beste high-end-høyttalere gjøre underverker med en middelmådig forsterker. Spiller man høyt, vil det være en enorm belastning for både forsterkeren og høyttalerne i det lange løp. Dessuten er et musikksignal langt mer komplekst enn landeveien. Alle skiftene i musikken, med sine krav til upåklagelig ”start- og stanspresisjon” for å gjengi musikkens uendelige kontraster, kan sammenliknes med et humpete rallyløp – men hvor bilen aldri må skrense, hoppe eller kutte svinger. Den må ligge klistret til veien hele tiden. Med andre ord kan man argumentere med at musikk setter enda større krav til en forsterkers ”kjøreegenskaper” enn veien setter til en bil.

Hvorfor teste noe så dyrt?
Det er flere grunner til å teste et forsterkersett til 35 000 kroner. For det første finnes det faktisk en del mennesker som er i handlemodus for noe slikt. Dette gjelder imidlertid bare en brøkdel av våre lesere, og forsvarer ikke nødvendigvis ene og alene spalteplassen. Da er det kanskje mer relevant at selv de som har tenkt å handle en forsterker til 10 000 kroner eller mindre, bør få lese om hva ekte, tårevåte musikkopplevelser faktisk er for noe. Det er tross alt opplevelser livet dreier seg om. Tenk deg å sette på stereoen og faktisk føle stemmen til Elvis Presley levende i rommet. Nina Simone vekket opp fra de døde. Eller Pantera-gitarist Dimebag Darell som rocker opp kåken herfra til evigheten! Et forsterkersett i denne prisklassen vil i beste fall kunne gjenspeile en musikalsk virkelighet, og overbevise deg om at det du hører er sant. Uansett musikksjanger.

En annen grunn til å teste dyre produkter er teknologi. Det er en kjensgjerning at ny teknologi gjerne koster skjorta, og dermed er å finne i produsentenes dyrere linjer. Men om noen år blir varianter av samme teknologi å finne i de billigere produktene. Dagens dyreste produkter gir dermed på en måte en indikasjon på morgendagens budsjettprodukter.

250 watt per kanal
For å drive selv de vanskeligste høyttalere med letthet, trengs et habilt strømkraftverk under forsterkerpanseret. Effektforsterkeren A21 har hele 250 watt å by på per kanal, i normal 8 ohms-drift. Halveres høyttalerbelastningen til 4 ohm, får man smake på hele 2 x 400 watt, eller man kan brokoble den til å levere spinnville 750 watt i mono. Da trenger du to forsterkere. Selv én forsterker har kraft nok til å spille så høyt du bare orker, så det spørs om du noensinne vil trenge to. Kanskje like greit, A21 trekker nemlig 1500 VA fra strømnettet når den går på høygir.

Strømforsyningen på hele 60 ampere per kanal vitner om skikkelig påkostet innmat. Dette pluss det solide, men vakkert utførte kabinettet i aluminium, gjør at vekten blir respektable og ryggplagende 27,3 kg.

Hemmeligheten ligger i forforsterkeren

Kraft er én ting. Men tro det eller ei, inntrykk av dynamikk får man først og fremst av en høykvalitets-forforsterker. Når man spiller musikk med normalt lydnivå, er det forforsterkeren som i størst grad bestemmer hvor stort rommet i lydbildet blir, detaljer og oppløsning. I det hele tatt – musikalitet. Med visse modifikasjoner, selvsagt. Synergien av de to forsterkerdelene er meget viktig.

Fullbalansert
For å gjengi musikksignalet renest mulig, er både for- og effektforsterkeren fullbalansert tvers igjennom. Det vil si at den positive og negative halvdelen av lydbølgen går gjennom hver sin leder i en XLR-kabel, og når de summeres rett før utgangen fra effektforsterkeren, vil eventuell støy som har kommet inn i signalet, fases ut. Dette gir et merkbart høyere signal-/støyforhold, og dermed en bedre markert stillhet i musikken, og mer dynamikk. Men å gjøre dette skikkelig er en kostbar prosess, da det krever en helt egen krets. Derfor ser man sjelden balanserte kretser i rimelige produkter. Jeg vil likevel trekke frem at etter min erfaring må man ha ganske mye dyrere RCA-kabler enn XLR for å få topp lyd.

Vakkert utseende
Halo-serien til Parasound har sexy, runde former. Og hvor blått lys rundt knappene fort kan bli glorete og gi et typisk ”kinesisk” preg, gjør de seg veldig bra på Parasounds lekre, sølvfargete frontplater i tjukk, sølvfarget aluminium. Dette gjør også at den storvokste og tunge effektforsterkeren A21 ser såpass lite vulgær ut at selv den mest interiørbevisste fruen nok vil kunne godta denne.

Lydkvalitet – visesang
Med Kimber Hero XLR-kabler, en av våre referanse-CD-spillere, Primare CD31, og high-end-høyttalerne Neeper Perfection One, er det duket for ordentlige musikkopplevelser.

For å sjekke de tonale kvalitetene i forsterkersettet, er det smart å bruke en ukomplisert, men vellydende akustisk innspilling. Visesang à la Jan Eggum er fint. På nyinnspillingen av den fantastiske balladen ”En natt forbi” klinger gitaren fantastisk ut, med rundt og varmt mellomregister, trommevispene skinner deilig og luftig, mens Eggums såre og skarrende stemme er stadfestet i midten av lydbildet. Gjengitt riktig er lydbildet stort, luftig og magisk.

Parasound tar jobben på ramme alvor. Det aller mest imponerende er håndteringen av de lysere tonene. Hvordan cymbalene harmonerer magisk, med klangen som brer seg utover. Selv i vårt nokså klangdøde lytterom føles det som om deres resonans omringer oss. Den ene vispen som forsiktig stryker splash-cymbalen, mens den andre holder takten på hi-haten. Og artikuleringen av Jans konsonanter, hvor ethvert ord er ytterst tydelig, og man sitter og føler på hans sårbarhet.

Flere tester:

NAD C558

Skinnet bedrar

NAD viser konkurrentene ryggen med en spiller som har det lille ekstra.

Teac TN-350

Anvendelig ­allroundspiller

Rega Planar 1

Den beste ­budsjettspiller

Audio-Technica AT-LP60BT

Billig i alle ledd

Platespillere for nybegynnere

Platespillere for nybegynnere

Har man et brennende ønske om å starte en ­plate­samling, trenger man en spiller. ­Men hvilken?

Marantz ND8006

Digital brobygger

McIntosh MT-2

Kvalitet, helt enkelt

Gryphon Diablo 120

Djevelens lillebror

8 bærbare DAB-radioer

Radio på reisen

annonse